Noen tanker om bygd og by og miljø.

[Gjest spyrja]

Jeg vet ene venninna mi hjemme angrer på at hun ble. Hun er året yngre enn meg og hadde da et år igjen på videregående da jeg begynte på folkehøyskole. Året etter begynte hun på noe handel- og kontor-greier i nabobygda mens jeg flytta til et større studiested. Jeg brukte 2 år på å vise henne at det fantes noe mer der ute enn det som er innenfor umiddelbar kjøreavstand, hun besøkte meg og begynte å glede seg til hun skulle begynne neste år. Så ble hun gravid med av-og-på-kjæresten hun hadde hatt siden vi data noen kompiser i nabobyen mens vi gikk på videregående. Så hun kom seg aldri ut av bygda, hun fikk et barn til når det første barnet begynte å bli stort nok til å greie seg selv. Hun bor i huset ved siden av foreldrene sine, jobber på campingplassen deres og drikker seg sanseløs på den lokale bowlingbula minst en gang i uka. Jeg fikk snakka litt med henne i sommer, hun var full nok til å være helt ærlig og var ikke mye lykkelig. Det som er trist er at hun neppe kommer til å dra derfra uansett hvor ulykkelig hun er, hun blir gående i gamle spor. Jeg skulle så ønske hun kunne oppleve noe mer, få bo et sted hun kan være glad og føle at hun hører til...

Tror det er mange som blir gående i de gamle spor ja, synd for venninna di da..da tror jeg det er bedre å dra ut å prøve noe annet, om det så ikke blir bra, kan man jo bare flytte tilbake..