Er det hjelp mot dette, eller er det litt normal

[Gjest Skjønner det ikke....]

Hei.

Jeg har tanker jeg ikke tør å fortelle til noen, føler det litt flaut... Med tanke på at jeg har detvegentkig greit, sammenlignet m mange andre. Jeg har fin familie med støttende mann, friske unger og egentlig et fint liv. Jeg har etter sist fødsel fått bekkenleddsyndrom, noe som innebærer mye smerter i bekken og rygg. Jeg har vel et problem m å akseptere dette, og syns livet er slitsomt... Selv om jeg har det bra ellers.... Jeg tenker mye katastrofetanker når det gjelder helsen min.

Det jeg vil frem til, er at jeg ønsker å bli borte fra denne verden. Jeg tenker ikke å ta livet mitt, men jeg har et ønske om å bli syk, av kreft. Tenkte at det var tullete tanker, en da jeg måtte ta livmorhals prøver og fikk brev i posten, og oppdaget at alt var fint, så ble jeg veldig skuffet. Hvem ønsker å få kreft? Jeg gråter litt oger litt deppa av og til, mens tror ikke jeg er deprimert, etter hva jeg får inntrykk av hva andre sliter m i en depresjon....

Skal jeg bare la det være, og bare ha dette ønsket? Skal jeg si fra til legen? Hva oppnår man med det

[Angustia]

Jeg er ingen fagperson, men deler noen spontane "strøtanker".

Tenker at når man er tvers igjennom sliten kan det føles som en befrielse å bli "fratatt" ansvar. Når man har et godt liv slik du beskriver, kan terskelen for å søke hjelp eller senke kravene til seg sjøl bli høy - man bør jo være takknemlig, mestre, yte - og dårlig samvittighet for å ikke leve opp til alle disse forventningene er nærliggende. Man er ikke nødvendigvis suicidal, men har nådd et "tålepunkt" der 'legitime' grunner for pause er nødvendig.

Veit ikke hvor vanlige slike tanker er statistisk sett, men min erfaring er er at det ikke er "uvanlig"...

Tenk om fastlegen hadde 'pålagt' deg 4 uker på et rehabiliteringssenter, uansett grunn. Da hadde du antakelig svart "Nei, det går ikke pga barn/jobb/mann/osv", men du hadde kommet styrka tilbake om du takka ja.Hadde du hatt en livstruende sykdom hadde valget vært enkelt og innlysende...

Jeg tror du bør ta dette opp med fastlegen uansett. Er det depresjonsrelatert kan du henvises videre til f.eks DPS samt vurdere medisinering. Er det slitenhet / smertesyndromer kan du også henvises videre.

[Gjest germimate]

Det kan være at du har en depresjon.

Jeg husker jeg tenkte som deg (ønsket meg kreft osv) i mange år (pga depresjon).