Underyter på skolen

[Gjest togli]

''Det er helt ufattelig hvor gode tiendeklassinger er til å argumentere så overbevisende at de selv tror de har rett ;)''

Jeg organiserer av og til litt leksetvang for denne tiendeklassingen. Jeg blir helt surrete i hodet av hvordan han forsøker å få meg ut på glattisen og begrunne nødvendigheten av å lære nynorsk, tysk, matte, rle osv. osv.

Det gjelder å ha en god porsjon tålmodighet, ja;)

Dessuten merker jeg godt her hjemme at det er en fordel av datra mi er av den reflekterte typen, for da greier hun _som regel_ å tenke klart Jeg orker ikke engang tenke på hvordan det ville vært om hun var umoden for alderen, for det er vanskelig nok slik det er nå

[Sør]

''Det er helt ufattelig hvor gode tiendeklassinger er til å argumentere så overbevisende at de selv tror de har rett ;)''

Jeg organiserer av og til litt leksetvang for denne tiendeklassingen. Jeg blir helt surrete i hodet av hvordan han forsøker å få meg ut på glattisen og begrunne nødvendigheten av å lære nynorsk, tysk, matte, rle osv. osv.

''Jeg organiserer av og til litt leksetvang for denne tiendeklassingen. Jeg blir helt surrete i hodet av hvordan han forsøker å få meg ut på glattisen og begrunne nødvendigheten av å lære nynorsk, tysk, matte, rle osv. osv. – frosken''

Men til hans forsvar: burde ikke "vi voksne"/samfunnet være bedre til å forklare det til ungdommen?

Når man ser på TV (Paradise Hotel, Idol, uendelig med fotball, osv.) så er det ikke akkurat akademiske prestasjoner eller kunnskap som blir opphøyet...

Med vennlig hilsen

[Sør]

''Hvordan skal vi få ham til å forstå at han han må jobbe mer for å bedre karakterer? – avidi''

Dette avhenger jo litt av hvilke fag det er snakk om, men hva med en språktur til Edinburgh eller London? Slik at han får oppleve at alt det han sliter med å lære faktsk har reell nytte?

Eller en hobby hvor man må bruke noen av kunnskapene? Kjemisett, data, osv. som gjøres sammen med foreldre?

Med vennlig hilsen

[frosken]

''Jeg organiserer av og til litt leksetvang for denne tiendeklassingen. Jeg blir helt surrete i hodet av hvordan han forsøker å få meg ut på glattisen og begrunne nødvendigheten av å lære nynorsk, tysk, matte, rle osv. osv. – frosken''

Men til hans forsvar: burde ikke "vi voksne"/samfunnet være bedre til å forklare det til ungdommen?

Når man ser på TV (Paradise Hotel, Idol, uendelig med fotball, osv.) så er det ikke akkurat akademiske prestasjoner eller kunnskap som blir opphøyet...

Med vennlig hilsen

''Men til hans forsvar: burde ikke "vi voksne"/samfunnet være bedre til å forklare det til ungdommen?''

Jeg tror ikke det finnes forklaringer som han ville mene var holdbare mht en del av det de skal lære.

[mariaflyfly]

''Hvordan skal vi få ham til å forstå at han han må jobbe mer for å bedre karakterer? – avidi''

Dette avhenger jo litt av hvilke fag det er snakk om, men hva med en språktur til Edinburgh eller London? Slik at han får oppleve at alt det han sliter med å lære faktsk har reell nytte?

Eller en hobby hvor man må bruke noen av kunnskapene? Kjemisett, data, osv. som gjøres sammen med foreldre?

Med vennlig hilsen

Sør, da! Det er ikke en 8-åring vi snakker om her!

[Sør]

''Men til hans forsvar: burde ikke "vi voksne"/samfunnet være bedre til å forklare det til ungdommen?''

Jeg tror ikke det finnes forklaringer som han ville mene var holdbare mht en del av det de skal lære.

''Jeg tror ikke det finnes forklaringer som han ville mene var holdbare mht en del av det de skal lære. – frosken''

Hei,

Helt enig, men hvis man fikk forklarte en del av det, så ville det vært mindre av det "uforståelige" igjen.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Sør, da! Det er ikke en 8-åring vi snakker om her!

''Sør, da! Det er ikke en 8-åring vi snakker om her! – mariaflyfly''

Joda, men jeg ser ikke at du har kommet med et bedre forslag?

Jeg er godt klart over at det ikke er en 8-åring, men samtidig så handler det vel om å finne grunner til at han skal se relevansen, og å få ham "med" på det?

Det er klart at det vil være noe forskjellig for alle, men poenget består. Det finnes ingen "magiske løsninger", men man må forsøke å finne små løsninger.

Med vennlig hilsen

[mariaflyfly]

''Sør, da! Det er ikke en 8-åring vi snakker om her! – mariaflyfly''

Joda, men jeg ser ikke at du har kommet med et bedre forslag?

Jeg er godt klart over at det ikke er en 8-åring, men samtidig så handler det vel om å finne grunner til at han skal se relevansen, og å få ham "med" på det?

Det er klart at det vil være noe forskjellig for alle, men poenget består. Det finnes ingen "magiske løsninger", men man må forsøke å finne små løsninger.

Med vennlig hilsen

Jeg tror ikke det finnes noen god løsning, dessverre. Ungen må finne det ut sjøl, og så må man som forelder håpe på det beste, men man forsøker å motivere, utøve mildt press, gjøre avtaler om delmål og kanskje friste med en gulrot i den andre enden.

Jeg måtte bare påpeke det absurde i forslaget ditt om kjemisett til en niendeklassing.

[laguna1]

Hm. Vet ikke om det nytter...jeg var en notorisk underyter...omtrent til i fjor... Og det hjalp ikke hva mutter og fatter, truet, lokket, støttet eller prøvde å få meg til å gjøre.

Jeg skled igjennom det meste, forsåvidt med gode karakterer, men lærerne mine beskrev meg som en av de groveste underachiverne/dagdrømmende og unnasluntrende dagdriverne de noensinne hadde sett.

Og jeg sliter litt enda, faktisk. Selvom jeg har skjerpa meg MYE på nytt studie. Men nå er jeg altså snart førr da, så dette er det neppe noe trøst i..

[Lillemus]

Jeg tror ikke det finnes noen god løsning, dessverre. Ungen må finne det ut sjøl, og så må man som forelder håpe på det beste, men man forsøker å motivere, utøve mildt press, gjøre avtaler om delmål og kanskje friste med en gulrot i den andre enden.

Jeg måtte bare påpeke det absurde i forslaget ditt om kjemisett til en niendeklassing.

''Ungen må finne det ut sjøl, og så må man som forelder håpe på det beste,''

Da guttungen her begynte på ungdomsskolen fikk vi beskjed om at som regel var det sånn at i 8. var alt nytt og spennende, 9. klasse var et år hvor mange bare drev litt rundt og ikke helt ante hva de holdt med og hvor de skulle, mens de i 10. trinn skjerpet seg og kom som regel godt utav det. ) Ikke helt uvanlig med en down-periode i 9. klasse med andre ord. ) Jeg har en der nå og han er faktisk ganske flink, men kan utvilsomt jobbe litt hardere uten at det gjør noe...

[Sør]

Jeg tror ikke det finnes noen god løsning, dessverre. Ungen må finne det ut sjøl, og så må man som forelder håpe på det beste, men man forsøker å motivere, utøve mildt press, gjøre avtaler om delmål og kanskje friste med en gulrot i den andre enden.

Jeg måtte bare påpeke det absurde i forslaget ditt om kjemisett til en niendeklassing.

''Jeg måtte bare påpeke det absurde i forslaget ditt om kjemisett til en niendeklassing. – mariaflyfly''

Det finnes ordentlige kjemisett - ikke bare "lekekjemisett", altså.

;-)

Med vennlig hilsen

[frosken]

''Jeg måtte bare påpeke det absurde i forslaget ditt om kjemisett til en niendeklassing. – mariaflyfly''

Det finnes ordentlige kjemisett - ikke bare "lekekjemisett", altså.

;-)

Med vennlig hilsen

''

Det finnes ordentlige kjemisett - ikke bare "lekekjemisett", altså.

''

Fungerer muligens for noen femten-sekstenåringer, men jeg kan garantere at han jeg snakker om ikke er interessert i å drive med kjemisett sammen med pappa. Helt andre aktiviteter med tilknytning til kjemi som han synes er spennende...

[avidi]

''Hvordan skal vi få ham til å forstå at han han må jobbe mer for å bedre karakterer? – avidi''

Dette avhenger jo litt av hvilke fag det er snakk om, men hva med en språktur til Edinburgh eller London? Slik at han får oppleve at alt det han sliter med å lære faktsk har reell nytte?

Eller en hobby hvor man må bruke noen av kunnskapene? Kjemisett, data, osv. som gjøres sammen med foreldre?

Med vennlig hilsen

Mange gode forslag her Sør.Det gjelder egentlig de fleste fagene uteom gym og kunst og håndtverk.

Når det gjelder en språktur til England tror jeg ikke han er moden for ennå, i allfall ikke alene. Men det er noe å ha i bakhodet.

[avidi]

Hva om dere setter dere ned sammen og snakker om valg av videregående skole? Finn ut hvor han har aller mest lyst å komme inn, og sjekk hva som er karakterkrav for å få plass der. Eldstejenta mi går nå i 10.klasse. Hun har vært heldig siden hun lett får gode karakterer uten å jobbe så hardt for det, men hun kunne hatt seksere i så og si alle fag hvis hun virkelig gikk inn for det..

Hun drømmer nå om å komme inn på Studiespesialisering med internasjonalisering, og har funnet ut hva som er karakterkravet. Det har gjort at hun har skjerpa seg de siste månedene, og nå sender hun melding hjem hver eneste gang hun får tilbake prøver på skolen - bare for å fortelle hvilken karakter hun har fått

Vi har såvidt begynt å snakke om videregående, men han har foelpig ikke noen formening om hva han har mest lyst til. Som jeg skrev et annet sted i tråden her vil han bli konditor den ene dagen og advokat den andre dagen, og det helst uten å anstrenge seg for mye:)

[mariaflyfly]

''Ungen må finne det ut sjøl, og så må man som forelder håpe på det beste,''

Da guttungen her begynte på ungdomsskolen fikk vi beskjed om at som regel var det sånn at i 8. var alt nytt og spennende, 9. klasse var et år hvor mange bare drev litt rundt og ikke helt ante hva de holdt med og hvor de skulle, mens de i 10. trinn skjerpet seg og kom som regel godt utav det. ) Ikke helt uvanlig med en down-periode i 9. klasse med andre ord. ) Jeg har en der nå og han er faktisk ganske flink, men kan utvilsomt jobbe litt hardere uten at det gjør noe...

Det er ofte slik det er, men det er en kjent problemstilling at en del av gutta ikke tar seg inn på 10. trinn, og at det er vanskelig å motivere dem for å yte sitt beste.

Og så har du de som gir faen allerede i 8. Jeg har allerede møtt på et par av dem.

[mariaflyfly]

''Jeg måtte bare påpeke det absurde i forslaget ditt om kjemisett til en niendeklassing. – mariaflyfly''

Det finnes ordentlige kjemisett - ikke bare "lekekjemisett", altså.

;-)

Med vennlig hilsen

Jeg tror fortsatt du overvurderer lysten til å lage knallgass med Far på søndagsettermiddagen.

[Gjest holahu]

Jeg hadde innført "lønn" i form av penger for "karakterøkninger".

[mariaflyfly]

Hm. Vet ikke om det nytter...jeg var en notorisk underyter...omtrent til i fjor... Og det hjalp ikke hva mutter og fatter, truet, lokket, støttet eller prøvde å få meg til å gjøre.

Jeg skled igjennom det meste, forsåvidt med gode karakterer, men lærerne mine beskrev meg som en av de groveste underachiverne/dagdrømmende og unnasluntrende dagdriverne de noensinne hadde sett.

Og jeg sliter litt enda, faktisk. Selvom jeg har skjerpa meg MYE på nytt studie. Men nå er jeg altså snart førr da, så dette er det neppe noe trøst i..

Samme her. Men jeg ble streber da jeg endelig kom i gang med høyere utdanning i en alder av 32.

[Gjest togli]

Vi har såvidt begynt å snakke om videregående, men han har foelpig ikke noen formening om hva han har mest lyst til. Som jeg skrev et annet sted i tråden her vil han bli konditor den ene dagen og advokat den andre dagen, og det helst uten å anstrenge seg for mye:)

Hehe, skjønner Jeg tenker da at det kanskje er ok å få ham over på tanken om å gå studiespesialisering siden han ikke helt vet hva han vil? Dere kan lete på nett etter skoler som er aktuelle og diskutere hvor han kunne tenkt seg å gå? Kanskje vil det være med på å øke motivasjonen hans dersom han finner ut at DEN skolen vil han gjerne gå på

Datra mi drømmer om å gå andre året i England (Oxford), og da må de ha et relativt høyt snitt - så for henne er dette gulroten som skal til for å jobbe godt!

[laban]

Det er ofte slik det er, men det er en kjent problemstilling at en del av gutta ikke tar seg inn på 10. trinn, og at det er vanskelig å motivere dem for å yte sitt beste.

Og så har du de som gir faen allerede i 8. Jeg har allerede møtt på et par av dem.

''...det er en kjent problemstilling at en del av gutta ikke tar seg inn på 10. trinn''

Helt klart. Datteren min gikk sammen med noen av dem. Forsåvidt av begge kjønn.

Det er også en del som har planer om å skjerpe seg i 10., som oppdager at det ikke er så lett som de hadde trodd. Det har faktisk foregått enkelte ting i 8. og 9. som de burde fått med seg og som er krevende å fikse på egen hånd.