Herregud!, hva skal jeg gjøre?

[frosken]

Jeg har fortalt om vektnedgangen og han brydde seg ikke om det, tror jeg.

Men jeg er ganske sikker på at jeg ville følt meg sykere nå om det var noe veldig galt med meg og da ville jeg nok vært konstant slapp. Jeg er ikke like slapp hele tiden. Jeg har gode perioder også :-)

Jeg lover å dra til legen om jeg begynner å føle meg fysisk dårlig. Jeg tror jeg har fått forklaringen på hvorfor kroppen har reagert som den har gjort. Må bare fokusere på å snu det.

Kanskje du har rett i at det ikke er nødvendig med legesjekk. Jeg er litt "på vakt" da en i familien for kort tid siden fikk konstatert tarmkreft - til tross for at alle blodprøver var ok.

[Gjest Nickløsheletida]

Kanskje du har rett i at det ikke er nødvendig med legesjekk. Jeg er litt "på vakt" da en i familien for kort tid siden fikk konstatert tarmkreft - til tross for at alle blodprøver var ok.

Ok, men jeg har i perioder slitt med magen i mange år og jeg hadde vel ligget i graven nå etter over 10 år

med tarmkreft uten behanding ;-)

Men takk for omtanken allikevel:-)

Jeg har forresten begynt hos psykolog i dag da etter råd fra fastlegen. Gudene skal vite hva han skal kunne hjelpe meg med men. Ikke vet jeg, men jeg får nå bare prøve dette.

Egentlig hadde jeg det ganske bra i starten etter bruddet og jeg tror jeg vet hvorfor. Jeg fløy rundt og levde ungdomslivet på nytt. Det var nok min måte og flykte unna på. Jeg bare lurte meg selv og har roet meg nå og konsentret meg om de praktiske tingene som måtte ordnes. Jeg har vært så treig med å ordne opp i det. Har hatt skikkelig sirupp i rævva, men har tatt litt og litt hver dag slik at det ikke skal føles uoverkommelig. Har ikke orket å tenke på alt sammen på en gang.

[tzatziki1365380058]

Jeg har aldri hatt det som deg. Har vært i den andre enden av skalen, altså for tung, men har hatt kontroll på vekta i mange år nå. I perioder med stress går jeg opp i vekt, ikke ned . Så forskjellig er altså folk.

Men - jeg har lest mye om kosthold, og det jeg har fått med meg, er at tipsene for å gå opp i vekt, er de samme som for å gå ned i vekt. Altså spise ofte, hver 3-4 time, men spise sunn, men kcaloririk mat, mens de som skal ned, må spise sunn, kcalorifattig mat. Altså pøse på med sunne oljer, avocado, proteiner - og gjerne blande inn lettrømme (eller "tung") der det er mulig. Trikset er IKKE å pøse på med tomme kcalorier fra sjokolade og potetgull, da blir du både slapp og sløv, fordi du ikke antagelig ikke orker å få i deg den sunne maten som du trenger.

Jeg forestiller meg, uten at jeg vet det, at du må jobbe like hardt for å klare å få i deg nok mat, selv om du ikke har lyst, orker, som de som slanker seg må jobbe, for å holde seg unna mat. Det å holde en normal vekt er en jobb, rett og slett, for alle som har veldig lett for å falle eller øke i vekt.

Kanskje kunnde du hatt nytte av en prat med en ernæringsfysiolog i den situasjonen du er nå, med samlivsbrudd og vektproblemer? Han/hun kan helt sikker hjelpe deg med å finne næringsrike matvarer som også er sunne.

Ellers synes jeg det er smart, som noen sier, å få en skikkelig helsesjekk, for sikkerhets skyld. Det er sikkert ikek noe galt, men det er greit å være sikker akkurat når det gjelder "uforklarlig" vekttap.

[Gjest GPn]

Siden hun sannsynligvis ikke kommer til å svare, må du nøye deg med svar fra oss andre.

Du kan for eksempel svare: "Du/dere skal vite at jeg jobber med saken, og det blir lettere for meg å klare det om dere

ikke kommenterer vekten min til stadighet. Jeg vet at det er godt ment, men jeg synes det er en belastning."

[Gjest Nickløsheletida]

Siden hun sannsynligvis ikke kommer til å svare, må du nøye deg med svar fra oss andre.

Du kan for eksempel svare: "Du/dere skal vite at jeg jobber med saken, og det blir lettere for meg å klare det om dere

ikke kommenterer vekten min til stadighet. Jeg vet at det er godt ment, men jeg synes det er en belastning."

Takk for råd :-)

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg har aldri hatt det som deg. Har vært i den andre enden av skalen, altså for tung, men har hatt kontroll på vekta i mange år nå. I perioder med stress går jeg opp i vekt, ikke ned . Så forskjellig er altså folk.

Men - jeg har lest mye om kosthold, og det jeg har fått med meg, er at tipsene for å gå opp i vekt, er de samme som for å gå ned i vekt. Altså spise ofte, hver 3-4 time, men spise sunn, men kcaloririk mat, mens de som skal ned, må spise sunn, kcalorifattig mat. Altså pøse på med sunne oljer, avocado, proteiner - og gjerne blande inn lettrømme (eller "tung") der det er mulig. Trikset er IKKE å pøse på med tomme kcalorier fra sjokolade og potetgull, da blir du både slapp og sløv, fordi du ikke antagelig ikke orker å få i deg den sunne maten som du trenger.

Jeg forestiller meg, uten at jeg vet det, at du må jobbe like hardt for å klare å få i deg nok mat, selv om du ikke har lyst, orker, som de som slanker seg må jobbe, for å holde seg unna mat. Det å holde en normal vekt er en jobb, rett og slett, for alle som har veldig lett for å falle eller øke i vekt.

Kanskje kunnde du hatt nytte av en prat med en ernæringsfysiolog i den situasjonen du er nå, med samlivsbrudd og vektproblemer? Han/hun kan helt sikker hjelpe deg med å finne næringsrike matvarer som også er sunne.

Ellers synes jeg det er smart, som noen sier, å få en skikkelig helsesjekk, for sikkerhets skyld. Det er sikkert ikek noe galt, men det er greit å være sikker akkurat når det gjelder "uforklarlig" vekttap.

Tusen takk for gode råd :-)

[frosken]

Ok, men jeg har i perioder slitt med magen i mange år og jeg hadde vel ligget i graven nå etter over 10 år

med tarmkreft uten behanding ;-)

Men takk for omtanken allikevel:-)

Jeg har forresten begynt hos psykolog i dag da etter råd fra fastlegen. Gudene skal vite hva han skal kunne hjelpe meg med men. Ikke vet jeg, men jeg får nå bare prøve dette.

Egentlig hadde jeg det ganske bra i starten etter bruddet og jeg tror jeg vet hvorfor. Jeg fløy rundt og levde ungdomslivet på nytt. Det var nok min måte og flykte unna på. Jeg bare lurte meg selv og har roet meg nå og konsentret meg om de praktiske tingene som måtte ordnes. Jeg har vært så treig med å ordne opp i det. Har hatt skikkelig sirupp i rævva, men har tatt litt og litt hver dag slik at det ikke skal føles uoverkommelig. Har ikke orket å tenke på alt sammen på en gang.

''Har ikke orket å tenke på alt sammen på en gang.

''

Det er en av grunnene til at jeg synes det er bra at du skal ha noen samtaler med psykolog. Tror det vil bidra til lavere strutsefaktor.

Jeg skal ikke gnåle mer om vektnedgangen etc. den nærmeste tiden, men klarer ikke la være å fortelle at min fastlege mener at flest mulig bør gjennomgå en bestemt undersøkelse ved slike symptomer.

[Gjest nickløsheletida]

''Har ikke orket å tenke på alt sammen på en gang.

''

Det er en av grunnene til at jeg synes det er bra at du skal ha noen samtaler med psykolog. Tror det vil bidra til lavere strutsefaktor.

Jeg skal ikke gnåle mer om vektnedgangen etc. den nærmeste tiden, men klarer ikke la være å fortelle at min fastlege mener at flest mulig bør gjennomgå en bestemt undersøkelse ved slike symptomer.

Fikk forresten svar på blodprøvene i posten. Det står at jeg har litt lavt med Folsyre og jeg blir anbefalt resepfri tilskudd. Ellers normale blodprøver.

Men det beste av alt er at det står:- Åpenbart ikke overgangsalder enda. (Med strek under _ikke_ faktisk). Det hadde jeg i grunnen mistanke om også, men veldig fornøyd over å få bevis på at jeg ikke er så gammel enda ;-)

[Sør]

Fikk forresten svar på blodprøvene i posten. Det står at jeg har litt lavt med Folsyre og jeg blir anbefalt resepfri tilskudd. Ellers normale blodprøver.

Men det beste av alt er at det står:- Åpenbart ikke overgangsalder enda. (Med strek under _ikke_ faktisk). Det hadde jeg i grunnen mistanke om også, men veldig fornøyd over å få bevis på at jeg ikke er så gammel enda ;-)

Så bra!

Gratulerer!

Med vennlig hilsen

[Gjest nickløsheletida]

Så bra!

Gratulerer!

Med vennlig hilsen

He he, ja takk skal du ha ;-)

[Nøtteskall]

Jeg skjønner deg veldig. Jeg gikk heller ikke opp i vekt før. Jeg veide under 50 kg og fikk hele tiden bemerkninger om dette. Min onkel som var psykolog var overbevist om at jeg hadde spiseforstyrrelser og det ble mye styr pga det. Jeg gikk opp i vekt etter jeg var 25. Så kan være dette endrer seg med tiden til deg også, mest sannsynlig så gjør det det. Men er irriterende JA.

[Nicklusheletida]

Jeg skjønner deg veldig. Jeg gikk heller ikke opp i vekt før. Jeg veide under 50 kg og fikk hele tiden bemerkninger om dette. Min onkel som var psykolog var overbevist om at jeg hadde spiseforstyrrelser og det ble mye styr pga det. Jeg gikk opp i vekt etter jeg var 25. Så kan være dette endrer seg med tiden til deg også, mest sannsynlig så gjør det det. Men er irriterende JA.

Jeg er 46, så kanskje det endrer seg etter 50 for meg da   Fra spøk til alvor. Jeg skal greie å snu dette nå. Er nødt til det.