Fylt ut skjema under tvang

[Gjest anime]

Hei!

jeg tror det!

I morgen etter kl 15.00 skal jeg skrive og fortelle hvordan møte går.

Men jeg vet vi skal klare det :-) vi er heldige og kjenner tross alt mange, selv om ting nå vil ta mer tid.

Ok, masse lykke til i morgen :-)

[Madelenemie]

Jeg mener du trekker konklusjoner på et altfor spinkelt grunnlag nå. Dessuten er det ikke noe poeng å hele tiden påpeke hva BUP ikke gjør godt nok, det er mye viktigere å fokusere på hva som fungerer.

Din datters reaksjon på situasjonen er et talende eksempel på at hun strever med noe, og i stedet for å mene at situasjonen ikke skulle ha oppstått så går det an å tenke at den ga psykologen godt grunnlag for å forstå henne bedre.

Hei!

En psykolog som tror at aspergere ikke liker å være sosiale.

Som ikke forstår at stoppknapper er selvsagte fotoobjekter

og som mener noe om en foreldres diagnose etter første møte, forteller meg at:

Her er det noe feil med kompetansen!

Min erfaring sier videre at min datter skal slippe den lidelsen alt for mange jenter og kvinner går igjennom fordi de ikke som jeg og visse gutter er prototyper på asperger, min datter skal møte fagmennesker som kan masse om jentene, de stille, de usynlige med asperger syndrom.

Feministen i meg ble vekket av NRK 2 i går kveld, jeg tror den fikk seg enda en kraftig vekker i dag, og jeg skal nå stå på mine søstres side: så klart jenter og kvinner har like mye autisme som gutta, de har det vel bare på en annen måte.

Og det skal jeg få frem nå!

[Madelenemie]

Jeg synes du takler dette helt riktig og jeg er så enig med deg :-)

Hei!

Puh takk som det gleder meg å lese.

Ikke lett å bli tatt på alvor, asperger mamma og alt jeg er men, jeg har dette:

ganske saklig.

alltid høflig,

står på mine meninger.

men jeg hører, godt og på begge ører.

med det skal jeg komme dit jeg må og trenger for min datter, selv om jeg blir sliten og skal hvile mange dager eller uker :-)

[Gjest Nickløsheletida]

''Jeg har ikke inntrykk av at Madelenemie er av den typen som hauser opp og blir hysterisk''

Med tanke på episoden der hun ble hysterisk i bil og måtte holde for ørene, og det at hun er sykt redd for tamponger, så stemmer ikke ditt inntrykk med mitt inntrykk i hvert fall.

På enkelte områder ja, men jeg tror henne når hun sier at hun er helt rolig. Jeg kan også vise mye mer engasjement skriftlig enn jeg gjør fysisk. Jeg kan f.eks rase fra meg i enkelte innlegg, men være helt rolig utad.

[Madelenemie]

Ok, masse lykke til i morgen :-)

Hei!

Takk !

[Gjest Nickløsheletida]

Hei!

Puh takk som det gleder meg å lese.

Ikke lett å bli tatt på alvor, asperger mamma og alt jeg er men, jeg har dette:

ganske saklig.

alltid høflig,

står på mine meninger.

men jeg hører, godt og på begge ører.

med det skal jeg komme dit jeg må og trenger for min datter, selv om jeg blir sliten og skal hvile mange dager eller uker :-)

Jeg ser det sånn at det må være en fordel at det kommer frem hvor opptatt barnet ditt er av nøyaktighet og at det ikke er vrangvilje som er årsaken til at hun ikke ville krysse av. Det er jo viktig at detaljfokuset kommer frem når en skal finne riktig diagnose.

[frosken]

Hei!

En psykolog som tror at aspergere ikke liker å være sosiale.

Som ikke forstår at stoppknapper er selvsagte fotoobjekter

og som mener noe om en foreldres diagnose etter første møte, forteller meg at:

Her er det noe feil med kompetansen!

Min erfaring sier videre at min datter skal slippe den lidelsen alt for mange jenter og kvinner går igjennom fordi de ikke som jeg og visse gutter er prototyper på asperger, min datter skal møte fagmennesker som kan masse om jentene, de stille, de usynlige med asperger syndrom.

Feministen i meg ble vekket av NRK 2 i går kveld, jeg tror den fikk seg enda en kraftig vekker i dag, og jeg skal nå stå på mine søstres side: så klart jenter og kvinner har like mye autisme som gutta, de har det vel bare på en annen måte.

Og det skal jeg få frem nå!

Jeg tror at din steilhet kan medføre at din datter ikke får den hjelpen hun kan få. Det er helt avgjørende at du klarer å skille mellom dine egne følelser og hennes, og at hun gis hjelp til å jobbe med sine følelser.

I denne saken synes jeg du er i ferd med å spore av.

[mariaflyfly]

Jeg tror at din steilhet kan medføre at din datter ikke får den hjelpen hun kan få. Det er helt avgjørende at du klarer å skille mellom dine egne følelser og hennes, og at hun gis hjelp til å jobbe med sine følelser.

I denne saken synes jeg du er i ferd med å spore av.

Jeg er helt enig med deg.

[Gjest togli]

Jeg har ikke inntrykk av at Madelenemie er av den typen som hauser opp og blir hysterisk. Det ligger vel ikke i hennes natur egentlig og ihvertfall ikke som hun viser. Hun viser nok mer skriftlig enn det hun gjør fysisk. Jeg synes hun takler situasjonen korrekt. Hvis meningen her er og finne riktig diagnose er det bare en fordel at det kommer frem hvor opprørt barnet er over og måtte krysse av på noe som ikke føles korrekt.

Det er mulig hun bare viste skriftlig hvor opprørt hun var, ja

[Gjest togli]

Hei!

Da har jeg vært flink til å lyve noen uker :-)

Men i dag var det nok.

Hehe

Håper forresten du "løy" idag også - for å berolige datteren din

[Madelenemie]

Jeg ser det sånn at det må være en fordel at det kommer frem hvor opptatt barnet ditt er av nøyaktighet og at det ikke er vrangvilje som er årsaken til at hun ikke ville krysse av. Det er jo viktig at detaljfokuset kommer frem når en skal finne riktig diagnose.

Hei!

Grunnen til at jeg bad om journalen utlevert for en stund siden var at jeg fikk vite at min datter var langt forut for sin alder på tall, systemer og mønstre. Psykologen sa hun kunne 67 telefonnummer når hun var 8 år.

Jeg ble så overrasket for ingen har fortalt oss det før, det står at hun bør ha tett oppfølging pga av sosiale vansker, bokstavelig oppfattelse osv osv...

Hun høres jo ut som en asperger!

Istedet har vi ikke vist noe av dette, nå skal jeg lese og gå igjennom det, jeg "kjenner" en svensk barnepsykiater som har sagt hun kan utrede henne, hun heter Svenny Kopp og har skrevet doktorgrad på jenter med autisme, hun mener de både er usynlige, ikke får hjelp og går alt for lenge under andre diagnose, og ikke får den hjelp de har rett og krav på.

Det er lite sannsynlig hun har noe annet enn oss andre, særlig med den sjokkerende informasjonen psykologen sa til meg "ja jeg burde kanskje ikke si det, men jeg har lest..." det sa hun sist uke da jeg fikk vite om telefonnumrene, det er jo merkelig??

[Gjest togli]

"Det andre jeg skriver her, vet hun ikke om :-)"

Det der opplever jeg og hvis jeg blåser ut her inne.. folk som på ramme alvor tror at jeg løper rundt med hodet under armen og gauler i RL pga måten jeg skriver på. Og så begynner de å kakle som om jeg var tre år om helt selvfølgelige ting.. DOL på sitt beste.

Enig med deg og anime i saken! Lykke til i morgen.

Jeg er enig med deg i det, men det er også vanskelig for mange med asperger å "skjule" følelsene sine, nettopp fordi det nesten er håpløst for dem å "lyve". Men madelenemie sier her i tråden at hun har vært helt rolig og beroliget datteren sin med at dette ikke er noe farlig (slik jeg har oppfatta det) - og da satser jeg på det er sant

[Madelenemie]

Jeg tror at din steilhet kan medføre at din datter ikke får den hjelpen hun kan få. Det er helt avgjørende at du klarer å skille mellom dine egne følelser og hennes, og at hun gis hjelp til å jobbe med sine følelser.

I denne saken synes jeg du er i ferd med å spore av.

Hei!

Jeg skal tenke på det.

Men jeg tror ikke det.

Jeg tror hun får hjelp, når hun kommer til noen som har kompetanse, om det blir 6 mnd til så får vi ta tiden til hjelp.

Jeg tror jeg vet bedre i denne saken, men det føler jeg meg sikker på at jeg har så god kompetanse på dette at jeg bør bruke den. Min selvtillit står kanskje sin prøve nå, men jeg tror jeg bør stole på meg selv.

Det betyr ta i mot hjelpen med rapportene, men gjøre det klart at annen hjelp venter vi med.

Hvis du har lest hva de har sagt og mener om asperger som jeg har skrevet her nå, så burde du tenke deg om. Det viser ingen god kompetanse.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Uansett hva denne psykologens intensjoner var, så er det ikke greit at han i det hele tatt ber barnet om å fylle ut et skjema uten foreldrenes samtykke. Vi aner jo ikke hva slags skjema dette var... Her mistenker jeg dårlig kommunikasjon mellom foreldre og psykolog. Jeg mener at en psykolog må si ifra til foreldrene hvilken behandlingsplan han har for barnet, og fortelle at han vil at barnet skal fylle ut et skjema, hva det er for slags skjema, og hvorfor det skal fylles ut.

Hadde foreldrene visst dette på forhånd, kunne de forberedt barnet på at dette kom til å skje (fylle ut et skjema), berolige det og forklare hvorfor. Således hadde både jenta og Madelenemie unngått å bli så opprørte.

Jeg synes ditt standpunkt er merkelig. Skjema i psykiatrien er som blodprøver og røntgen i somatikken.

Om foreldre kommer til legen med et sykt barn, formoder legen at en kan ta de nødvendige prøver uten at foreldrene skal samtykke til hver enkelt prøve.

Ved å søke seg til en utredning har en indirekte samtykket til å gjøre de undersøkelser som er nødvendige for å finne ut hva en feiler.

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg synes ditt standpunkt er merkelig. Skjema i psykiatrien er som blodprøver og røntgen i somatikken.

Om foreldre kommer til legen med et sykt barn, formoder legen at en kan ta de nødvendige prøver uten at foreldrene skal samtykke til hver enkelt prøve.

Ved å søke seg til en utredning har en indirekte samtykket til å gjøre de undersøkelser som er nødvendige for å finne ut hva en feiler.

''Ved å søke seg til en utredning har en indirekte samtykket til å gjøre de undersøkelser som er nødvendige for å finne ut hva en feiler''

Og hvis det skrives en mail av Madelenemie på hvorfor barnet reagerte, vil det gjøre utredningen lettere.

[Sør]

Jeg synes ditt standpunkt er merkelig. Skjema i psykiatrien er som blodprøver og røntgen i somatikken.

Om foreldre kommer til legen med et sykt barn, formoder legen at en kan ta de nødvendige prøver uten at foreldrene skal samtykke til hver enkelt prøve.

Ved å søke seg til en utredning har en indirekte samtykket til å gjøre de undersøkelser som er nødvendige for å finne ut hva en feiler.

Joda, men hvis ungen virkelig er "vettskremt" på grunn av f. eks. en blodprøve, så er det meget kortsiktig av fagpersonene å "traumatisere" ungen ved å ta blodprøven, fremfor å vente til foreldrene kommer.

Med vennlig hilsen

[nitty-gritty]

Min sønn har spesifikke språkvansker og tar tester med jevne mellomrom. En språkterapeut kommer fra sykehuset i skoletiden og tar i bruk en rekke diagnostiske verktøy, der i blant skjemaer. Dette har vært tilfellet siden sønnen min var 4 år gammel.

Jeg begynte tidlig å forberede han på dette, for i begynnelsen synes han det var veldig ubehagelig. Jeg forklarte nødvendigheten og hvorfor han måtte svare på mange slitsomme spørsmål. Nå er han syv år og tenker ikke over dette en gang. Sist det skjedde glemte han helt å nevne det for meg.

Min mor gjorde det samme i forhold til meg, da jeg hadde barneleddgikt til jeg var femten år gammel.

Som foreldre til barn som har psykiske, fysiske eller andre plager må man være føre var og kommunisere tydlig at undersøkelser er nødvendige og til hjelp.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Joda, men hvis ungen virkelig er "vettskremt" på grunn av f. eks. en blodprøve, så er det meget kortsiktig av fagpersonene å "traumatisere" ungen ved å ta blodprøven, fremfor å vente til foreldrene kommer.

Med vennlig hilsen

Det har du rett i. Det jeg reagerte på var tanken om at foreldrene skal gi tillatelse til hver enkelt prøve.

"Er det ok for dere at vi nå sjekker deres datters blodsukker?"

[Madelenemie]

Joda, men hvis ungen virkelig er "vettskremt" på grunn av f. eks. en blodprøve, så er det meget kortsiktig av fagpersonene å "traumatisere" ungen ved å ta blodprøven, fremfor å vente til foreldrene kommer.

Med vennlig hilsen

Hei!

Ja og 10 sms av en jente som sjelden skriver noen er bemerkelsesverdig og forteller meg at hun hadde det alt annet enn greit.

Men jeg får vel høre mer i morgen, jeg vet imidlertid av erfaring at jeg er/var en veldig heldig jente og kvinne som ble sett og hørt og forstått.

De færreste har det som meg.(jenter og kvinner)

Min kompetanse på akkurat asperger skal jeg nå tørre å bruke, jeg skal tenke som Gro Dahle at "søren heller har barnet mitt asperger, kanskje jeg har det også" også går man utifra arvelighet og henter inn den kompetanse som mangler.

Jeg har den største forståelse på at man ikke kan vite alt om alt, men jeg vet kompetansen finnes i Norge og i vårt naboland m.fl, så ja det ser helt greit ut, og det har jeg sagt til min datter:

"nå strever vi, men vi finner ut av det, du er liten jeg er stor og dette går bra".

Nå spiller hun :-) og da er vi på god vei og riktig vei :-)

[mariaflyfly]

Jeg vet ikke alderen på barnet, men så fremt hun er over 8 år, mener jeg du overdriver din reaksjon.

Jeg tror du gjør barnet en bjørnetjeneste ved å opptre såpass overbeskyttende i denne situasjonen.