Fylt ut skjema under tvang

[mariaflyfly]

Jeg har ikke inntrykk av at Madelenemie er av den typen som hauser opp og blir hysterisk. Det ligger vel ikke i hennes natur egentlig og ihvertfall ikke som hun viser. Hun viser nok mer skriftlig enn det hun gjør fysisk. Jeg synes hun takler situasjonen korrekt. Hvis meningen her er og finne riktig diagnose er det bare en fordel at det kommer frem hvor opprørt barnet er over og måtte krysse av på noe som ikke føles korrekt.

''Jeg har ikke inntrykk av at Madelenemie er av den typen som hauser opp og blir hysterisk. Det ligger vel ikke i hennes natur egentlig og ihvertfall ikke som hun viser.''

Det er jeg ikke helt enig med deg i.

[Madelenemie]

Min sønn har spesifikke språkvansker og tar tester med jevne mellomrom. En språkterapeut kommer fra sykehuset i skoletiden og tar i bruk en rekke diagnostiske verktøy, der i blant skjemaer. Dette har vært tilfellet siden sønnen min var 4 år gammel.

Jeg begynte tidlig å forberede han på dette, for i begynnelsen synes han det var veldig ubehagelig. Jeg forklarte nødvendigheten og hvorfor han måtte svare på mange slitsomme spørsmål. Nå er han syv år og tenker ikke over dette en gang. Sist det skjedde glemte han helt å nevne det for meg.

Min mor gjorde det samme i forhold til meg, da jeg hadde barneleddgikt til jeg var femten år gammel.

Som foreldre til barn som har psykiske, fysiske eller andre plager må man være føre var og kommunisere tydlig at undersøkelser er nødvendige og til hjelp.

Hei!

Helt riktig, men da må vi foreldre få litt beskjed om at idag forbered deres datter på at hun skal fylle ut et skjema.

På den måten kan mange ting trygges og kriser og stress reduseres.

[Madelenemie]

Det er mulig du har rett i det. Mitt poeng var dog å få fram at man skal være forsiktig med å hausse opp en situasjon slik at barnet føler seg mer utrygg

Hei!

Ja og det er jeg helt enig med deg i!

[Gjest Nickløsheletida]

''Jeg har ikke inntrykk av at Madelenemie er av den typen som hauser opp og blir hysterisk. Det ligger vel ikke i hennes natur egentlig og ihvertfall ikke som hun viser.''

Det er jeg ikke helt enig med deg i.

Forskjell på skriftlig og muntlig :-)

[nitty-gritty]

Hei!

Helt riktig, men da må vi foreldre få litt beskjed om at idag forbered deres datter på at hun skal fylle ut et skjema.

På den måten kan mange ting trygges og kriser og stress reduseres.

Det er mulig du rett og slett må ta en generell samtale om hva som er sannsynlig. Skjema-utfylling, nærgående spørsmål og tester er noe barn/ungdom med vansker må forvente.

Jeg får ikke rapport fra sykehuset hver gang om alle testene de skal utføre i denne omgangen slik at jeg kan forberede sønnen.

[Madelenemie]

Jeg har ikke inntrykk av at Madelenemie er av den typen som hauser opp og blir hysterisk. Det ligger vel ikke i hennes natur egentlig og ihvertfall ikke som hun viser. Hun viser nok mer skriftlig enn det hun gjør fysisk. Jeg synes hun takler situasjonen korrekt. Hvis meningen her er og finne riktig diagnose er det bare en fordel at det kommer frem hvor opprørt barnet er over og måtte krysse av på noe som ikke føles korrekt.

Hei!

''Jeg har ikke inntrykk av at Madelenemie er av den typen som hauser opp og blir hysterisk. Det ligger vel ikke i hennes natur egentlig og ihvertfall ikke som hun viser''

Nei jeg er alltid rolig, ja jeg kan være sta og kategorisk og ufleksibel, men jeg er ganske flink til å høre etter, samt å ta til meg hva andre mennesker formidler så lett kan jeg korrigeres.

Noen ganger trengs det, og det skjønner jeg så ofte selv.

Akkurat nå forstår jeg at her er det skjed litt/mye/ eller en del feil og egentlig fra første dag. det var en ny erfaring, da jeg selv har vært heldig hele tiden og kanskje trengte jeg denne motbøren og motstanden for selv å bli mer ydmyk, det kom jeg på på badet isted.

[Gjest togli]

Hei!

Ja og det er jeg helt enig med deg i!

[Madelenemie]

Det er mulig du rett og slett må ta en generell samtale om hva som er sannsynlig. Skjema-utfylling, nærgående spørsmål og tester er noe barn/ungdom med vansker må forvente.

Jeg får ikke rapport fra sykehuset hver gang om alle testene de skal utføre i denne omgangen slik at jeg kan forberede sønnen.

Hei!

Med barn og familier med autisme vet man, (hvis kompetansen er der, noe den er, men på et begrenset området, gutter) at man trenger mere forklaringer, flere forsikringer m.m.

Ja så egentlig fremstår dette mer og mer som deres feil og ansvar.

Men i morgen får jeg en oppklaring. de er hyggeloge mot meg, på alle måter, så jeg regner med at møte går greit, uenighet er jo en annen sak, som selvsagt kan få konsekvenser men ikke for de avtaler som er gjort og som er viktige å få til akkurat nå.

[amelli]

Må først bare si at jeg ikke har lest tråden. Forstår at du reagerer når barnet ditt blir så redd, men min første tanke er at du kanskje nører oppunder redselen ved å reagere så sterkt foran barnet. En trygg, rolig voksenperson for å trygge barnet på at mamma skal ta tak i dette.

Er det en mulighet at du og psykologen snakker sammen uten barnet tilstede? Du kan både fortelle om reaksjonene på testen, men kanskje vel så viktig å snakke om hva asbergere trenger. Det er umulig for den ansatte på BUP å kunne alt om alle diagnoser. Å lese seg opp går selvfølgelig an men jeg tror at det er lettere å forstå gjennom å prate med noen som har den kunnskapen og erfaringen du har. Du får luftet ditt sinne og frustrasjon og behandler blir kanskje bedre rustet til å behandle barnet ditt på en mer hensiktsmessig måte.

Dersom du/dere kommer frem til å gi BUP en ny sjanse og barnet fremdeles er redd går det kanskje an at du venter på venterommet eller lover å være tilgjengelig på mobil. Trygge og forsikre barnet om at det ikke er farlig og at du er tilgjengelig?

Bare noen tanker.

[Gjest Kayia]

Det er mulig du rett og slett må ta en generell samtale om hva som er sannsynlig. Skjema-utfylling, nærgående spørsmål og tester er noe barn/ungdom med vansker må forvente.

Jeg får ikke rapport fra sykehuset hver gang om alle testene de skal utføre i denne omgangen slik at jeg kan forberede sønnen.

''Jeg får ikke rapport fra sykehuset hver gang om alle testene de skal utføre i denne omgangen slik at jeg kan forberede sønnen'' Jeg forventer heller ikke full oversikt over prøver jr skulle måtte ta, men om jeg hadde han under utredning for asberger og - la oss si min mann hadde asberger - ville jeg tenkt at omverden (og da spesielt profesjonelle) hadde forståelse for at våre behov kunne være annerledes.

[Gjest Nickløsheletida]

Hei!

''Jeg har ikke inntrykk av at Madelenemie er av den typen som hauser opp og blir hysterisk. Det ligger vel ikke i hennes natur egentlig og ihvertfall ikke som hun viser''

Nei jeg er alltid rolig, ja jeg kan være sta og kategorisk og ufleksibel, men jeg er ganske flink til å høre etter, samt å ta til meg hva andre mennesker formidler så lett kan jeg korrigeres.

Noen ganger trengs det, og det skjønner jeg så ofte selv.

Akkurat nå forstår jeg at her er det skjed litt/mye/ eller en del feil og egentlig fra første dag. det var en ny erfaring, da jeg selv har vært heldig hele tiden og kanskje trengte jeg denne motbøren og motstanden for selv å bli mer ydmyk, det kom jeg på på badet isted.

Det er slik jeg har oppfattet deg. Jeg er altså enig i at du kan sende en mail og forklare hva som opprørte barnet ditt. Jeg er ikke enig at du sa til barnet at hun ikke skulle til Bup mer. Det så jeg etterpå at du hadde skrevet.

[Gjest Kayia]

Joda, men hvis ungen virkelig er "vettskremt" på grunn av f. eks. en blodprøve, så er det meget kortsiktig av fagpersonene å "traumatisere" ungen ved å ta blodprøven, fremfor å vente til foreldrene kommer.

Med vennlig hilsen

Helt enig.

[Madelenemie]

Må først bare si at jeg ikke har lest tråden. Forstår at du reagerer når barnet ditt blir så redd, men min første tanke er at du kanskje nører oppunder redselen ved å reagere så sterkt foran barnet. En trygg, rolig voksenperson for å trygge barnet på at mamma skal ta tak i dette.

Er det en mulighet at du og psykologen snakker sammen uten barnet tilstede? Du kan både fortelle om reaksjonene på testen, men kanskje vel så viktig å snakke om hva asbergere trenger. Det er umulig for den ansatte på BUP å kunne alt om alle diagnoser. Å lese seg opp går selvfølgelig an men jeg tror at det er lettere å forstå gjennom å prate med noen som har den kunnskapen og erfaringen du har. Du får luftet ditt sinne og frustrasjon og behandler blir kanskje bedre rustet til å behandle barnet ditt på en mer hensiktsmessig måte.

Dersom du/dere kommer frem til å gi BUP en ny sjanse og barnet fremdeles er redd går det kanskje an at du venter på venterommet eller lover å være tilgjengelig på mobil. Trygge og forsikre barnet om at det ikke er farlig og at du er tilgjengelig?

Bare noen tanker.

Hei!

Takk for tankene.

Jeg nører ikke opp under, min datter har det bra nå, bra fordi spiller fiolin, enda... veldig glad fordi skal ikke tilbake, føler hun ikke blir hørt.

Men jeg skal snakke med dem, i morgen, de er hyggelige, jeg syns de er greie, de har forklart og spesielt psykiateren har ringt meg tre ganger nå... det er både snilt og imøtekommende, det har jeg takket for.

psykiateren er det lettere å snakke med, det er ikke hun som har uttalt seg dumt heller, det er psykologen, men også psykologen er snill, men virker veldig feilinformert om feks asperger, sier mye rart og feil, men mener ikke noe galt.

Jeg er feks både prototype og skoleeksempel, man skal ikke måtte være som meg for å bli oppdaget, ikke nå lenger.

I morgen vet jeg mer, jeg har skrevet to mail og jeg regner med at ting ordner seg i morgen at vi kommer frem til en løsning :-)

[....AV]

Nå synes jeg du er i ferd med å overbeskytte ditt barn. Av og til opplever man ting man synes er ubehagelig, og i stedet for å støtte opp under hennes opplevelse av at dette var tvang, synes jeg du burde fokusere på at terapeuten forsøker å bli kjent med barnet og forstå hvilke vansker barnet har.

Det er ikke konstruktivt at du blir like opprørt som ditt barn over ubehagelige hendelser. Barnet har ikke blitt utsatt for noe overgrep, og jeg synes også det er feil at du har sagt dere ikke skal gå tilbake til BUP.

Det er ikke ønskelig eller mulig å beskytte sine barn mot enhver negativ opplevelse. Det ville vært mye bedre om du hjalp ditt barn til f.eks. å skrive et brev til behandleren og forklare hva det var som ble så vanskelig, alternativt at barnet forteller dette til deg og at du skriver et slikt brev.

Jeg er enig i at man som voksen må prøve å avdramatisere overfor barnet, men synes du at det var greit at de tvang barnet til å fylle ut et skjema? Når det åpenbart opplevdes som svært ubehagelig for barnet, synes jeg det er rart de måtte tvinge gjennom utfyllingen av et skjema, det var vel neppe så kritisk å få gjort det akkurat på det tidspunktet?

Jeg er fremdeles sint på meg selv for at jeg tillot blodprøvetaking med tvang da sønnen min var liten, det førte til at han i dag har alvorlige problemer med å gjennomføre blodprøver i en alder av snart 15 år. (siden sammenligningen med blodprøver allerede er gjort i denne tråden...) Da tannlegen prøvde seg på den kommanderende tonen og jeg så at gutten ble blek, redd og kaldsvett, gikk jeg mellom og stoppet henne. Det er jeg fortsatt helt sikker på at var riktig å gjøre, jeg ønsker ikke at barnet mitt skal påføres tannlegeskrekk.

[Madelenemie]

Det er slik jeg har oppfattet deg. Jeg er altså enig i at du kan sende en mail og forklare hva som opprørte barnet ditt. Jeg er ikke enig at du sa til barnet at hun ikke skulle til Bup mer. Det så jeg etterpå at du hadde skrevet.

Hei!

Ja vel.

Jeg skal ha det møte i morgen så får jeg se hva de sier, jeg håper jeg bare skal snakke med psykiateren for hun er mer konkret, psykologen snakker så diffust at jeg blir svimmel.

Kanskje vil det være bedre om psykiateren fortsetter hun er mer konkret på alle måter, min datter syns også hun er lettere å snakke med. men i morgen vet jeg mer, men vi venter på utredning et annet sted et sted i Norge med kompetanse på jenter og asperger syndrom. Jeg syns i så fall det er verdt å vente på dette.

[Madelenemie]

''Jeg får ikke rapport fra sykehuset hver gang om alle testene de skal utføre i denne omgangen slik at jeg kan forberede sønnen'' Jeg forventer heller ikke full oversikt over prøver jr skulle måtte ta, men om jeg hadde han under utredning for asberger og - la oss si min mann hadde asberger - ville jeg tenkt at omverden (og da spesielt profesjonelle) hadde forståelse for at våre behov kunne være annerledes.

Hei!

Ja akkurat det handler det veldig mye om!

[Madelenemie]

Jeg er enig i at man som voksen må prøve å avdramatisere overfor barnet, men synes du at det var greit at de tvang barnet til å fylle ut et skjema? Når det åpenbart opplevdes som svært ubehagelig for barnet, synes jeg det er rart de måtte tvinge gjennom utfyllingen av et skjema, det var vel neppe så kritisk å få gjort det akkurat på det tidspunktet?

Jeg er fremdeles sint på meg selv for at jeg tillot blodprøvetaking med tvang da sønnen min var liten, det førte til at han i dag har alvorlige problemer med å gjennomføre blodprøver i en alder av snart 15 år. (siden sammenligningen med blodprøver allerede er gjort i denne tråden...) Da tannlegen prøvde seg på den kommanderende tonen og jeg så at gutten ble blek, redd og kaldsvett, gikk jeg mellom og stoppet henne. Det er jeg fortsatt helt sikker på at var riktig å gjøre, jeg ønsker ikke at barnet mitt skal påføres tannlegeskrekk.

Hei!

Du gjorde helt rett!

Og akkurat det har jeg fått en hypnosepsykolog på Ullevål sykehus til å ta opp med sykehuset, for mange barn blir påført skrekk for liver for sprøyter ved tvangen de utsettes for. dette viste ikke denne hypnose psykologen om!

[Madelenemie]

Det er mulig hun bare viste skriftlig hvor opprørt hun var, ja

Hei!

Ja de skjønner ikke en gang hvor opprørt jeg var da jeg slkte om hjelp første gang, så følelser sitter ikke utenpå meg og høres ikke og syns ikke, men... heldigvis min psykiater sier hun kan se når jeg blir lei meg.

det er hyggelig og fint å vite!

[Madelenemie]

Forskjell på skriftlig og muntlig :-)

Hei!

Ja veldig stor forskjell!

kanksje er det fordi jeg kan snakke ved å skrive at jeg fikk hjelp, for i stemmen og ansiktet sees ingen store avvik eller forskjeller, uansett hvor fortvilt jeg er, jeg er derfor blitt flink på å si i fra, i samråd med min psykiater, fordi hun sier man ved asperger syndrom ikke ved sitt ytre klarer å formidle sine behov eller son fortvilelse, jeg skriver derfor og sier i fra sånn :-)

[Gjest Kayia]

Hei!

Ja akkurat det handler det veldig mye om!