Fylt ut skjema under tvang

[frosken]

Hei!

Jeg skal tenke på det.

Men jeg tror ikke det.

Jeg tror hun får hjelp, når hun kommer til noen som har kompetanse, om det blir 6 mnd til så får vi ta tiden til hjelp.

Jeg tror jeg vet bedre i denne saken, men det føler jeg meg sikker på at jeg har så god kompetanse på dette at jeg bør bruke den. Min selvtillit står kanskje sin prøve nå, men jeg tror jeg bør stole på meg selv.

Det betyr ta i mot hjelpen med rapportene, men gjøre det klart at annen hjelp venter vi med.

Hvis du har lest hva de har sagt og mener om asperger som jeg har skrevet her nå, så burde du tenke deg om. Det viser ingen god kompetanse.

''Jeg tror hun får hjelp, når hun kommer til noen som har kompetanse, om det blir 6 mnd til så får vi ta tiden til hjelp.''

En utredning et helt annet sted enn der dere bor, vil kun være til nytte i forhold til å få en korrekt diagnose (noe som selvfølgelig er viktig), men ikke i forhold til å gi henne nødvendig hjelp i forhold til ting hun sliter med.

Hvis hun har Asperger, så er hun selvfølgelig heldig som har en mor som forstår henne bedre enn de fleste mødre ville ha klart. Men jeg tror hun - som andre barn og unge - trenger hjelp også fra andre enn deg. BUP kan hjelpe henne - selv om de ikke er perfekte, og selv om det kan ha blitt sagt ting som, i allefall tatt ut av sammenhengen de er sagt i, kan virke pussig.

[frosken]

Hei!

Takk for tankene.

Jeg nører ikke opp under, min datter har det bra nå, bra fordi spiller fiolin, enda... veldig glad fordi skal ikke tilbake, føler hun ikke blir hørt.

Men jeg skal snakke med dem, i morgen, de er hyggelige, jeg syns de er greie, de har forklart og spesielt psykiateren har ringt meg tre ganger nå... det er både snilt og imøtekommende, det har jeg takket for.

psykiateren er det lettere å snakke med, det er ikke hun som har uttalt seg dumt heller, det er psykologen, men også psykologen er snill, men virker veldig feilinformert om feks asperger, sier mye rart og feil, men mener ikke noe galt.

Jeg er feks både prototype og skoleeksempel, man skal ikke måtte være som meg for å bli oppdaget, ikke nå lenger.

I morgen vet jeg mer, jeg har skrevet to mail og jeg regner med at ting ordner seg i morgen at vi kommer frem til en løsning :-)

Jeg synes det er tankeløst av deg å love din datter at hun ikke skal tilbake til BUP. Du burde først ha avklart situasjonen med BUP før du tok en avgjørelse. Din datter trenger å lære at selv om situasjoner av og til kan bli svært vanskelige, så kan man i etterkant snakke om det som har skjedd og det er ikke nødvendigvis nødvendig med brudd i relasjonen som følge av det vanskelige.

[Mary Poppins]

Hei!

Tamponger er skumle og lyder skjermer jeg meg for, med øyelokk og to hender skjer det så stille at ingen hører, ser eller oppfatter :-)

:-)

[Madelenemie]

''Jeg tror hun får hjelp, når hun kommer til noen som har kompetanse, om det blir 6 mnd til så får vi ta tiden til hjelp.''

En utredning et helt annet sted enn der dere bor, vil kun være til nytte i forhold til å få en korrekt diagnose (noe som selvfølgelig er viktig), men ikke i forhold til å gi henne nødvendig hjelp i forhold til ting hun sliter med.

Hvis hun har Asperger, så er hun selvfølgelig heldig som har en mor som forstår henne bedre enn de fleste mødre ville ha klart. Men jeg tror hun - som andre barn og unge - trenger hjelp også fra andre enn deg. BUP kan hjelpe henne - selv om de ikke er perfekte, og selv om det kan ha blitt sagt ting som, i allefall tatt ut av sammenhengen de er sagt i, kan virke pussig.

Hei!

Ja jeg forstår og er enig i mye.

Også at det kanskje kan brukes andre ord enn tvang, men det var hennes ord og hennes gråt og fortvilelse, over dem, over at jeg ikke hentet henne, var der hos henne, hun gråt og sa "Jeg ville ikke krysse av for ingenting stemte, og da sa psykologen, men kryss her", hun har også skrevet ned ordrett det psykologen sa, fordi som hun sier det blir jo bare løgn og feil, det som står på skjemaet.

Ja de er langt mindre kompetente enn jeg håpet på akkurat denne diagnosen, jeg vet en del mennesker med asperger kan bli syke av "tåkeprat" og "prat" generelt, og jeg regner med at det er noe av den mekanismen når jeg hører henne klage over at hun ikke forstår hva hun skal svare på spørsmålene.

Da tenker de depresjon... ja det har jeg hørt mange mange jenter feilaktig få av diagnose, hvis du hører det radiointervjuet jeg sendte deg, så vil du:

1) forstå at kompetansen på dette området er dårlig!

Den fins ikke på steder hvor man ikke går aktivt inn for å tilegne seg den, og er spesielt interessert. Det er et ansvar landets buper må ta på seg.

2) skjønne hvordan jenter og kvinner blir sviktet i hjelpesystemet, særlig de stille og snille og høflige osv... ja typiske asperger jenter.

3) og du vil lære mer :-)

Jeg skal på møte senere, så får vi se hva som kommer ut av det. Min mann sa fra første dag at her har de ikke kompetanse, men så spurte jeg dem, og de svarte meg at de hadde det, da sa min mann "og du er naiv" for det syns han når jeg tror på lovnader og mye mennesker sier.

Men jeg vet mer senere, og vi skal sammen i dag tenke, men min datter skal ikke sitte der og bli fortvilt. Jeg har lest at vanlig "terapi"/samtaler kan forverre situasjonen til aspergere, de trenger ofte en helt annen og mer konkret hjelp, bare forklaring på hvorfor de feks blir så slitne av å være med andre.

Hvis du hadde sett og hørt psykologen så ville du kanskje forstå meg bedre :-) min mann syns hun virker helt skrudd, jeg sa "ja ja, men hun har et godt hjerte" det tror jeg fremdeles, men jeg kan ikke se at min datter blir syk av tåkeprat og uklarheter.

[Madelenemie]

Jeg synes det er tankeløst av deg å love din datter at hun ikke skal tilbake til BUP. Du burde først ha avklart situasjonen med BUP før du tok en avgjørelse. Din datter trenger å lære at selv om situasjoner av og til kan bli svært vanskelige, så kan man i etterkant snakke om det som har skjedd og det er ikke nødvendigvis nødvendig med brudd i relasjonen som følge av det vanskelige.

Hei!

Jeg har sett at hun har vært urolig og forvirret flere ganger når hun har vært der.

Min mann minnet meg om de korte møtene jeg hadde med en psykolog en gang, da var jeg selv, urolig og forvirret.

Jeg har lest at mennesker med autisme kan bli syke av vanlig terapi, de trenger bare konkret veiledning/forklaring og å få systematisert verden og forstå menneskene.

Hun er egentlig stor nok nå, til å lese og litt sette seg inn i visse ting, hun har hørt noen radiointervjuer nå, og kjenner seg igjen i alt de beskriver og forteller om jenter, hun ble glad og sa, "det er som om de er inni meg og er min stemme", det må også tas på alvor, noe de bare avviser sier hun, med de mener jeg psykologen.

Jeg skal ha kontakt med dem fordi jeg må ha rapportene, og journalen som er tykk og komplisert å kopiere, så det tar tid, men nå fikk jeg tips om en psykolog på regionalt fagsenter for autisme på Ullevål. Jeg er sliten, men skal prøve arbeide litt med noe annet.

Det er samlet seg opp en økende erkjennelse i meg, som bygger på flere erfaringer og tanker, til sammen føles det ikke tankeløst, men tankekonstruktivt.

[Madelenemie]

Jeg støtter DEG i denne saken. Du vet hva Asperger er og hva din datter strever med.

Har selv opplevd inkompetanse hos vår lokale Bup og veldig lite kunnskap om jenter og Asperger.

Man burde virkelig forvente at Bup har mer kunnskap enn man selv kan lese seg til. Noe man selvfølgelig gjør når man har barn som strever.

Hei!

:-) takk er forferdelig sliten nå, mentalt.

Hadde gledet meg til møte, ja for jeg har gitt dem hjerte mitt, og stoler på den psykiateren og ja... nå grugleder jeg meg:

gleder meg til å få det overstått og

gruer meg for ble ikke sånn som vi håpet.

Min mann sier jeg var naiv og for godtroende, han viste fra første dag sier han er her er det prat og lite kompetanse, han gidder ikke være med, jeg merker ikke sånt jeg så fort., min psykiater sier jeg ikke er naiv, bare troskyldig. Jeg har ikke helt forstått ordet, men det har med tro og skyld å gjøre. Hun sa du er ikke barnslig og ikke naiv, men en moden og ansvarlig kvinne, men ganske troskyldig.

Ja ja :-) Takk for masse hyggelig støtte, det hjelper meg veldig.

[....AV]

''Jeg er enig i at man som voksen må prøve å avdramatisere overfor barnet, men synes du at det var greit at de tvang barnet til å fylle ut et skjema? ''

Jeg tror ikke de har ment å tvinge jenta. Jeg tror de har ment å oppfordre henne, og at de forsøkte å unngå at hun gikk i lås ved å gi støtte underveis. Jeg betviler ikke at jenta syntes det var ubehagelig, men etter min oppfatning viser det kun at hun strever - ikke at BUP har brukt tvang. Jeg mener også at situasjonen kan ha stor verdi i forhold til at en av BUPs oppgaver er å ta stilling til hva jenta trenger av hjelp og tilrettelegging i skolesammenheng fremover, og hennes ekstreme reaksjon på noe de fleste ville ha funnet relativt ukomplisert, synliggjør hennes behov for særskilt tilrettelegging.

Jeg er overrasket over at såpass mange i denne tråden ser ut til å ta for gitt at det er riktig å kalle det som skjedde tvang.

''Jeg tror ikke de har ment å tvinge jenta. Jeg tror de har ment å oppfordre henne, og at de forsøkte å unngå at hun gikk i lås ved å gi støtte underveis.''

Her synser du minst like mye som Madelenemie om hensiktene til BUP og hva som faktisk skjedde. Vi vet ingenting om hensikten til disse menneskene i denne spesifikke situasjonen.

''Jeg mener også at situasjonen kan ha stor verdi i forhold til at en av BUPs oppgaver er å ta stilling til hva jenta trenger av hjelp og tilrettelegging i skolesammenheng fremover, og hennes ekstreme reaksjon på noe de fleste ville ha funnet relativt ukomplisert, synliggjør hennes behov for særskilt tilrettelegging. ''

Det er vel de fleste enige i, men at hun reagerer voldsomt på en for andre ufarlig situasjon, betyr ikke at de skal tvinge gjennom handlingen.

Når jenta ble så opprørt som det ser ut til her, mener jeg fortsatt at det var en feilvurdering å ikke la henne slippe. Vi snakker jo ikke om livreddende behandling her heller. Hvis hun faktisk ble fortalt hva hun skulle krysse av på skjemaet vil det i tillegg ha liten eller ingen verdi i en utredning, så hva er da vitsen?

Jeg vil også tro at det er viktig at barnet har tillit til den som skal foreta en utredning og at kommunikasjonen mellom den voksne og barnet er god for at man skal komme frem til riktig resultat. Det oppnår man heller ikke med å skremme barnet.

Som tidligere nevnt er min sønn nå svært redd for blodprøver. Det har ført til at han en periode var så fokusert på blodprøver hver gang han kom inn på et legekontor at han ikke var i stand til å kommunisere med legen. Det er svært uhensiktsmessig.

[Madelenemie]

''Jeg tror ikke de har ment å tvinge jenta. Jeg tror de har ment å oppfordre henne, og at de forsøkte å unngå at hun gikk i lås ved å gi støtte underveis.''

Her synser du minst like mye som Madelenemie om hensiktene til BUP og hva som faktisk skjedde. Vi vet ingenting om hensikten til disse menneskene i denne spesifikke situasjonen.

''Jeg mener også at situasjonen kan ha stor verdi i forhold til at en av BUPs oppgaver er å ta stilling til hva jenta trenger av hjelp og tilrettelegging i skolesammenheng fremover, og hennes ekstreme reaksjon på noe de fleste ville ha funnet relativt ukomplisert, synliggjør hennes behov for særskilt tilrettelegging. ''

Det er vel de fleste enige i, men at hun reagerer voldsomt på en for andre ufarlig situasjon, betyr ikke at de skal tvinge gjennom handlingen.

Når jenta ble så opprørt som det ser ut til her, mener jeg fortsatt at det var en feilvurdering å ikke la henne slippe. Vi snakker jo ikke om livreddende behandling her heller. Hvis hun faktisk ble fortalt hva hun skulle krysse av på skjemaet vil det i tillegg ha liten eller ingen verdi i en utredning, så hva er da vitsen?

Jeg vil også tro at det er viktig at barnet har tillit til den som skal foreta en utredning og at kommunikasjonen mellom den voksne og barnet er god for at man skal komme frem til riktig resultat. Det oppnår man heller ikke med å skremme barnet.

Som tidligere nevnt er min sønn nå svært redd for blodprøver. Det har ført til at han en periode var så fokusert på blodprøver hver gang han kom inn på et legekontor at han ikke var i stand til å kommunisere med legen. Det er svært uhensiktsmessig.

Hei!

Jeg snakket nå med regionalt fagmiljø for autisme.

De sa at feiloppfatningene om at aspergere ikke liker å være sosiale er utbredte, at kompetansen på asperger og jenter er dårlig og at de anbefaler oss helt ny utredning et nytt sted pga av det mannen kalte "tynnslitt tillit". Jeg har ikke tenkt så mye om hvor slitt tilliten er... men jeg forstod sånn ca hva han muligens mente. (jeg trenger mer tid for å mene noe om hvor på en skala min tillit er, det er jeg for sliten for å mene noe om nå.

Men han skal ta saken videre og gjøre noen spørrerunder så ringe meg, det var en vennlig og rolig mann som var støttende og viste mye selvsagt om autisme.

Han sa også at det er feil å presse et barn med autisme slik de gjorde, at det forverrer mulighetene for å hjelpe samt kan spolere dette helt. Han sa at man må anta er det her er reellt snakk om autisme, pga

1) familiehistorikk

2) jentas egne erfaringer og følelser

3) at asperger syndrom veldig typisk først blir synlig når jenter blir eldre.

Han skal ringe meg tilbake.

[EnolaGay]

Hei!

Jeg snakket nå med regionalt fagmiljø for autisme.

De sa at feiloppfatningene om at aspergere ikke liker å være sosiale er utbredte, at kompetansen på asperger og jenter er dårlig og at de anbefaler oss helt ny utredning et nytt sted pga av det mannen kalte "tynnslitt tillit". Jeg har ikke tenkt så mye om hvor slitt tilliten er... men jeg forstod sånn ca hva han muligens mente. (jeg trenger mer tid for å mene noe om hvor på en skala min tillit er, det er jeg for sliten for å mene noe om nå.

Men han skal ta saken videre og gjøre noen spørrerunder så ringe meg, det var en vennlig og rolig mann som var støttende og viste mye selvsagt om autisme.

Han sa også at det er feil å presse et barn med autisme slik de gjorde, at det forverrer mulighetene for å hjelpe samt kan spolere dette helt. Han sa at man må anta er det her er reellt snakk om autisme, pga

1) familiehistorikk

2) jentas egne erfaringer og følelser

3) at asperger syndrom veldig typisk først blir synlig når jenter blir eldre.

Han skal ringe meg tilbake.

Flott!! Det var godt å høre.

:0)

[Gjest en annen mor....]

''Jeg får ikke rapport fra sykehuset hver gang om alle testene de skal utføre i denne omgangen slik at jeg kan forberede sønnen'' Jeg forventer heller ikke full oversikt over prøver jr skulle måtte ta, men om jeg hadde han under utredning for asberger og - la oss si min mann hadde asberger - ville jeg tenkt at omverden (og da spesielt profesjonelle) hadde forståelse for at våre behov kunne være annerledes.

Helt enig - det er tydelig at de ikke har kunnskap om hvordan behandle barn med Asperger.

Men det virker jo som om de ikke mener hun har Asperger da - så jeg hadde forsvunnet fra den "Bup'en" fortere enn svint.

Heldigvis ser det ut til at Madelenemie har kommet i kontakt med mer kompetente folk.

[nitty-gritty]

''Jeg får ikke rapport fra sykehuset hver gang om alle testene de skal utføre i denne omgangen slik at jeg kan forberede sønnen'' Jeg forventer heller ikke full oversikt over prøver jr skulle måtte ta, men om jeg hadde han under utredning for asberger og - la oss si min mann hadde asberger - ville jeg tenkt at omverden (og da spesielt profesjonelle) hadde forståelse for at våre behov kunne være annerledes.

Jada, men nå kan man kun kontrollere seg selv, ikke andre. Så da kan en generell forberedelse fra Madelenemie, eventuelt mannen hennes, være nødvendig.

[Mirabell]

Hei!

Jeg snakket nå med regionalt fagmiljø for autisme.

De sa at feiloppfatningene om at aspergere ikke liker å være sosiale er utbredte, at kompetansen på asperger og jenter er dårlig og at de anbefaler oss helt ny utredning et nytt sted pga av det mannen kalte "tynnslitt tillit". Jeg har ikke tenkt så mye om hvor slitt tilliten er... men jeg forstod sånn ca hva han muligens mente. (jeg trenger mer tid for å mene noe om hvor på en skala min tillit er, det er jeg for sliten for å mene noe om nå.

Men han skal ta saken videre og gjøre noen spørrerunder så ringe meg, det var en vennlig og rolig mann som var støttende og viste mye selvsagt om autisme.

Han sa også at det er feil å presse et barn med autisme slik de gjorde, at det forverrer mulighetene for å hjelpe samt kan spolere dette helt. Han sa at man må anta er det her er reellt snakk om autisme, pga

1) familiehistorikk

2) jentas egne erfaringer og følelser

3) at asperger syndrom veldig typisk først blir synlig når jenter blir eldre.

Han skal ringe meg tilbake.

Den tilbakemeldingen høres bra ut, dette løser seg nok! Og så flink du er til å stå på for jenta di! :-)

[Madelenemie]

Helt enig - det er tydelig at de ikke har kunnskap om hvordan behandle barn med Asperger.

Men det virker jo som om de ikke mener hun har Asperger da - så jeg hadde forsvunnet fra den "Bup'en" fortere enn svint.

Heldigvis ser det ut til at Madelenemie har kommet i kontakt med mer kompetente folk.

Hei!

Ja leste du det med regionalt fagsenter? :-)

Mannen var så snill og hyggelig mot meg, og han lo da han hørte meg si det de hadde sagt om at aspergere ikke liker å være sosiale, han lo og sa "ja det er en inngrodd feiloppfatning mange har". Også forklarte han mye, og det kjentes trygt ut.

Ja psykologen hadde første dag sagt til min datter "så mammaen din tror du har asperger?" det reagerte min datter på og svarte "Nei, jeg tror det selv". også forklarte hun til meg at de tror at det er jeg som vil at hun skal ha diagnosen ??

Hvem vil at ens barn skal ha vansker? man vil ha hjelp og svar til barnets beste, men de må jo høre på barnet og ikke si sånt!

De må høre på henne og hun sier de hører ike, de bare sier, "du er deprimert" i går sa min datter at "hvis de fortsetter å mase om at jeg er deprimert så kan jeg jo bli det mamma, jeg blir jo sprø av at de ikke hører på hva jeg sier"

(nå må jeg le, det er komisk å si, men jeg sa til dem dette etter på, hvorfor de sa sånt og at det likte jeg ikke, det er min datter som trenger svar, jeg vil bare hun skal få muligheten til å forstå hvorfor hun hele livet har strevd sosialt og blitt så sliten, jeg fikk da et ullent svar jeg heller ikke forstod noe av)

Jeg skal gå dit i dag, og snakke med dem, jeg håper bare med psykiateren, for jeg skjønner dårligere hva psykologen sier...

samme språk, norsk, men selv om jeg hører etter så er det noe utydelig. Men jeg er blitt flinkere på å si "jeg skjønner ikke", i går sa jeg det når det gjaldt en annen sak, jeg fikk en ny forklaring, men dessverre skjønner jeg det fortsatt ikke.

[Madelenemie]

Den tilbakemeldingen høres bra ut, dette løser seg nok! Og så flink du er til å stå på for jenta di! :-)

Hei!

Takk :-)

ja man orker mye for barna :-)

[Gjest Kayia]

''Jeg er enig i at man som voksen må prøve å avdramatisere overfor barnet, men synes du at det var greit at de tvang barnet til å fylle ut et skjema? ''

Jeg tror ikke de har ment å tvinge jenta. Jeg tror de har ment å oppfordre henne, og at de forsøkte å unngå at hun gikk i lås ved å gi støtte underveis. Jeg betviler ikke at jenta syntes det var ubehagelig, men etter min oppfatning viser det kun at hun strever - ikke at BUP har brukt tvang. Jeg mener også at situasjonen kan ha stor verdi i forhold til at en av BUPs oppgaver er å ta stilling til hva jenta trenger av hjelp og tilrettelegging i skolesammenheng fremover, og hennes ekstreme reaksjon på noe de fleste ville ha funnet relativt ukomplisert, synliggjør hennes behov for særskilt tilrettelegging.

Jeg er overrasket over at såpass mange i denne tråden ser ut til å ta for gitt at det er riktig å kalle det som skjedde tvang.

Jeg tror du har misforstått om du har tolket det som at mange i tråden mener dette er (rapporterbar) tvang. Jeg er i allefall ikke en av disse, og har forstått det som de fleste reagerer som meg, nemlig at dette var uklokt og til dels uprofesjonelt håndtert. De fleste forstår også at dette har ført til unødig vonde følelser for både mor og datter nå i ettertid. Det er mulig dette har vært ment godt, men siden Madelenemie sier at hun opplever at de hverken har trodd på hennes stadfestede eller datterens mulige autisme tenker jeg at de muligens ikke har tilnærmet seg dette sofistikert nok. Dersom de hadde antatt at det å fylle ut et skjema om hvorvidt du er "glad" eller "sur" etc ville være problematisk for et barn ville jeg forvente at de sørget for å gjennomføre den testen en av dagene mor eller far satt på venterommet og kunne trøste datter etterpå.

[Gjest Kayia]

Jada, men nå kan man kun kontrollere seg selv, ikke andre. Så da kan en generell forberedelse fra Madelenemie, eventuelt mannen hennes, være nødvendig.

''Jada, men nå kan man kun kontrollere seg selv, ikke andre. Så da kan en generell forberedelse fra Madelenemie, eventuelt mannen hennes, være nødvendig'' Jeg skjønner ikke helt hva du mener? Madelenemie og mannen var jo ikke informert om hva timen skulle inneholde på forhånd? Hvordan kan de da forberede et (muligens autistisk) barn tenker du? Om barnet h a t e r å fylle ut skjema som mangler alternativ som er dekkende for henne, skal de da forberede henne på at at dette kan skje _hver gang_? Jeg er i såfall uenig. Jeg kan ikke se annet enn utrygghet og motløshet vokse ut av det.

[Madelenemie]

''Jada, men nå kan man kun kontrollere seg selv, ikke andre. Så da kan en generell forberedelse fra Madelenemie, eventuelt mannen hennes, være nødvendig'' Jeg skjønner ikke helt hva du mener? Madelenemie og mannen var jo ikke informert om hva timen skulle inneholde på forhånd? Hvordan kan de da forberede et (muligens autistisk) barn tenker du? Om barnet h a t e r å fylle ut skjema som mangler alternativ som er dekkende for henne, skal de da forberede henne på at at dette kan skje _hver gang_? Jeg er i såfall uenig. Jeg kan ikke se annet enn utrygghet og motløshet vokse ut av det.

Hei!

Denne jenta ligner ganske mye på meg som barn.

Utseendemessig, hun har også asperger.

men jenter med asperger kan se helt upåfallende ut.

Jeg håper de ikke er sinte på meg på BUP, jeg er ganske alene nå for min psykiater reiser til Kina i dag. Jeg er urolig inni meg, på barnehabiliteringen skrev de til meg nå at de trodde det var best (for meg) å ikke blande dem inn nå, jeg forstod ikke hvorfor det? Og jeg vil ikke mase, de er helt sikre de også på at jeg og barna har autisme skrev de,

Jeg ville de skulle ringe dem nå og snakke med dem før jeg kom.

[Madelenemie]

''Jada, men nå kan man kun kontrollere seg selv, ikke andre. Så da kan en generell forberedelse fra Madelenemie, eventuelt mannen hennes, være nødvendig'' Jeg skjønner ikke helt hva du mener? Madelenemie og mannen var jo ikke informert om hva timen skulle inneholde på forhånd? Hvordan kan de da forberede et (muligens autistisk) barn tenker du? Om barnet h a t e r å fylle ut skjema som mangler alternativ som er dekkende for henne, skal de da forberede henne på at at dette kan skje _hver gang_? Jeg er i såfall uenig. Jeg kan ikke se annet enn utrygghet og motløshet vokse ut av det.

Hei!

Det var denne jeg mente:

[Katt-ja]

Hei!

Jeg snakket nå med regionalt fagmiljø for autisme.

De sa at feiloppfatningene om at aspergere ikke liker å være sosiale er utbredte, at kompetansen på asperger og jenter er dårlig og at de anbefaler oss helt ny utredning et nytt sted pga av det mannen kalte "tynnslitt tillit". Jeg har ikke tenkt så mye om hvor slitt tilliten er... men jeg forstod sånn ca hva han muligens mente. (jeg trenger mer tid for å mene noe om hvor på en skala min tillit er, det er jeg for sliten for å mene noe om nå.

Men han skal ta saken videre og gjøre noen spørrerunder så ringe meg, det var en vennlig og rolig mann som var støttende og viste mye selvsagt om autisme.

Han sa også at det er feil å presse et barn med autisme slik de gjorde, at det forverrer mulighetene for å hjelpe samt kan spolere dette helt. Han sa at man må anta er det her er reellt snakk om autisme, pga

1) familiehistorikk

2) jentas egne erfaringer og følelser

3) at asperger syndrom veldig typisk først blir synlig når jenter blir eldre.

Han skal ringe meg tilbake.

Bare en tanke:

''feiloppfatningene om at aspergere ikke liker å være sosiale ''

Jeg tenker vel at folk flest ville sagt at dette stemmer, siden det vel er et faktum at As'ere sliter litt sosialt sett? Med språk-koder etc.

Du sier du liker det, men at du blir veldig sliten av det. Og ofte gruer du deg jo i forkant av møter? Og vil helst ikke lukke opp døren når det ringer på? Da synes jeg på en måte at man kan kalle det å ikke like å være sosial... Selv om du kanskje liker det hvis alt rundt dette er som du synes det bør være...

[Madelenemie]

Bare en tanke:

''feiloppfatningene om at aspergere ikke liker å være sosiale ''

Jeg tenker vel at folk flest ville sagt at dette stemmer, siden det vel er et faktum at As'ere sliter litt sosialt sett? Med språk-koder etc.

Du sier du liker det, men at du blir veldig sliten av det. Og ofte gruer du deg jo i forkant av møter? Og vil helst ikke lukke opp døren når det ringer på? Da synes jeg på en måte at man kan kalle det å ikke like å være sosial... Selv om du kanskje liker det hvis alt rundt dette er som du synes det bør være...

Hei!

Men feks var jeg på stille kafe i går, etter to timer fikk jeg overbelastningssmerter med trykk inni hodet, jeg sa da at jeg ville hjem. Jeg sa også, at jeg egentlig vil være lenger men blir ubehagelig sliten.

Personene spurte meg så hvorfor jeg betalte men så likevel ikke gikk, og jeg sa at det er fordi jeg ikke vil gå glipp av noe, jeg hygget meg, og ville ikke gå, men så blir jeg sliten og da må jeg jo gå, da vil jeg jo det også, men jeg ville heller hatt det sånn at jeg klarte bedre å gå på kafe uten å bli så sliten. Det var en kafe uten musikk dette.

Mine barn er sånn sosiale som meg, de liker det, er mindre sosiale enn vanlig er, men sånn er vi alle, vi trives godt alene, men av og til er det jo hyggelig å treffe en venn eller en bekjent osv...

Alle aspergeren jeg kjenner hygger seg på gruppen, de er sosiale og noen av dem går til og med på byen, det siste kan ikke jeg så lett gjøre pga av lydsensitivitet, noe ike alle har.