Fylt ut skjema under tvang

[Gjest Kayia]

Hei!

Det var denne jeg mente:

Var ikke det samme filmen?

Først så jeg den men lyd, deretter uten, og uten lyd er det svært vanskelig å se at denne jenta har asberger. Jeg ser at hun har en karakteristisk bevegelse av øynene innimellom, men hadde jeg ikke visst på forhånd at hun hadde asberger kunne jeg tolket det som forsinkelse i filmen også Spennende å se.

[PieLill]

Hei!

Jeg/vi forestiller oss sjelden hva som skjer, det som skjer skjer brått og uventet. Derfor er lister og regler og forklaringer med på å trygge hverdagen.

Forberedelse har mye å si, men at man må/blir oppfordret til å lyve på skjemaer, gjør det umulig for henne å fylle dem ut!

Hun lyver ikke.

''Forberedelse har mye å si, men at man må/blir oppfordret til å lyve på skjemaer, gjør det umulig for henne å fylle dem ut! Hun lyver ikke.''

Her er nok mye av den store knuten. Den som presenterte henne med skjemaet var sikkert ikke klar over at jenta opplevde det som en tvang til å lyve. I de fleste hoder er upresise svar ikke det samme som å lyve.

Når det er sagt. Det finnes utrolig mange dustete skjema rundt omkring. Vet ikke om dette skjemaet var et slikt.

mvh

[Gjest Kayia]

''Jeg mener også at situasjonen kan ha stor verdi i forhold til at en av BUPs oppgaver er å ta stilling til hva jenta trenger av hjelp og tilrettelegging i skolesammenheng fremover, og hennes ekstreme reaksjon på noe de fleste ville ha funnet relativt ukomplisert, synliggjør hennes behov for særskilt tilrettelegging''.

De har neppe funnet ut noen av denne hendelsen som ikke kunnet få vite om de hadde snakket grundig med foreldrene.

mvh

Enig.

[PieLill]

''Jeg tror ikke de har ment å tvinge jenta. Jeg tror de har ment å oppfordre henne, og at de forsøkte å unngå at hun gikk i lås ved å gi støtte underveis.''

Her synser du minst like mye som Madelenemie om hensiktene til BUP og hva som faktisk skjedde. Vi vet ingenting om hensikten til disse menneskene i denne spesifikke situasjonen.

''Jeg mener også at situasjonen kan ha stor verdi i forhold til at en av BUPs oppgaver er å ta stilling til hva jenta trenger av hjelp og tilrettelegging i skolesammenheng fremover, og hennes ekstreme reaksjon på noe de fleste ville ha funnet relativt ukomplisert, synliggjør hennes behov for særskilt tilrettelegging. ''

Det er vel de fleste enige i, men at hun reagerer voldsomt på en for andre ufarlig situasjon, betyr ikke at de skal tvinge gjennom handlingen.

Når jenta ble så opprørt som det ser ut til her, mener jeg fortsatt at det var en feilvurdering å ikke la henne slippe. Vi snakker jo ikke om livreddende behandling her heller. Hvis hun faktisk ble fortalt hva hun skulle krysse av på skjemaet vil det i tillegg ha liten eller ingen verdi i en utredning, så hva er da vitsen?

Jeg vil også tro at det er viktig at barnet har tillit til den som skal foreta en utredning og at kommunikasjonen mellom den voksne og barnet er god for at man skal komme frem til riktig resultat. Det oppnår man heller ikke med å skremme barnet.

Som tidligere nevnt er min sønn nå svært redd for blodprøver. Det har ført til at han en periode var så fokusert på blodprøver hver gang han kom inn på et legekontor at han ikke var i stand til å kommunisere med legen. Det er svært uhensiktsmessig.

Enig.

Tillit og trygghet er bærebjelken i alle utredninger/behandlinger av den karakter som som ts skisserer.

Det er en stor tabbe fra spesialistens side å gjøre noe som kan ødelegge barnets trygghet og tillit.

Samtidig synes jeg ikke det er så vanskelig å forestille seg hvordan dette kunne skje. Spesielt om de ikke har tatt morens utsagn om asberger på alvor og lest seg opp på dette.

mvh

[PieLill]

Ahhh jeg skal i møte med rektor på ny skole fredag.. kan du ikke bli med meg.. *skraaaap*

Som regel kommer jeg ikke på hva jeg burde sagt før jeg skriver det etterpå...

:-)

Lykke til med møte med rektor. Måtte det bli minst like konstruktivt, nyttig og fruktbart som mange av møtene dere har hatt på andre skoler har vært bortkastet.

mvh

[PieLill]

Hei!

Jeg snakket nå med regionalt fagmiljø for autisme.

De sa at feiloppfatningene om at aspergere ikke liker å være sosiale er utbredte, at kompetansen på asperger og jenter er dårlig og at de anbefaler oss helt ny utredning et nytt sted pga av det mannen kalte "tynnslitt tillit". Jeg har ikke tenkt så mye om hvor slitt tilliten er... men jeg forstod sånn ca hva han muligens mente. (jeg trenger mer tid for å mene noe om hvor på en skala min tillit er, det er jeg for sliten for å mene noe om nå.

Men han skal ta saken videre og gjøre noen spørrerunder så ringe meg, det var en vennlig og rolig mann som var støttende og viste mye selvsagt om autisme.

Han sa også at det er feil å presse et barn med autisme slik de gjorde, at det forverrer mulighetene for å hjelpe samt kan spolere dette helt. Han sa at man må anta er det her er reellt snakk om autisme, pga

1) familiehistorikk

2) jentas egne erfaringer og følelser

3) at asperger syndrom veldig typisk først blir synlig når jenter blir eldre.

Han skal ringe meg tilbake.

''De sa at feiloppfatningene om at aspergere ikke liker å være sosiale er utbredte, at kompetansen på asperger og jenter er dårlig og at de anbefaler oss helt ny utredning et nytt sted pga av det mannen kalte "tynnslitt tillit". Jeg har ikke tenkt så mye om hvor slitt tilliten er... men jeg forstod sånn ca hva han muligens mente.''

Høres ut som et godt råd. Det finnes en mulighet for at BUP-en har sporet av. Avsporede spesialister kan være umulig å endre meningen til.

Pass i så fall på at henvisning kun skjer ved et brev fra fastlege og at journaler fra denne BUP-en ikke sendes noe sted. Det beste er at nye utredere ikke blir forutinntatte av oppfatningene til spesialister som ser ut til å ikke ha skjønt en del vesentlige ting om jenta.

Blir det aktuelt kan dere skrive et brev til BUP og evt. andre instanser om at journalen ikke under noen omstendigheter skal sendes noe som helst sted. Pass på at den _ikke_ sendes til skolen.

mvh

[PieLill]

''Jeg vet hun ble tvunget!''

Nei, det du vet er at hun opplevde det som tvang. Dette er selvfølgelig noe som er viktig å gi tilbakemelding til psykologen om, men det kan godt hende at situasjonen var med på å gi psykologen bedre innsikt i hvordan jenta sliter.

Jeg synes du har helt feil fokus nå.

Om noen presses til å gjøre noe mot deres vilje og som de i tillegg opplever som helt feil å gjøre, er det per definisjon tvang. (Selv om det sikkert ikke bryter med noen paragraf om tvang inne psykisk helsevern.)

Det kan godt hende at vedkommende som utøvde tvangen ikke hadde peiling på hvilken effekt framgangsmåten hadde slik at tvangen var utilsiktet. Men barnet befant seg like fullt i en situasjon der hun ikke hadde noe valg.

Som tidligere nevnt er det ingen ting ved denne hendelsen BUP ikke kunne funnet ut av på andre måter, uten å skade tilliten til jenta. F.eks. ved å snakke med og høre på foreldrene.

mvh

[PieLill]

Jeg synes ditt standpunkt er merkelig. Skjema i psykiatrien er som blodprøver og røntgen i somatikken.

Om foreldre kommer til legen med et sykt barn, formoder legen at en kan ta de nødvendige prøver uten at foreldrene skal samtykke til hver enkelt prøve.

Ved å søke seg til en utredning har en indirekte samtykket til å gjøre de undersøkelser som er nødvendige for å finne ut hva en feiler.

''Ved å søke seg til en utredning har en indirekte samtykket til å gjøre de undersøkelser som er nødvendige for å finne ut hva en feiler.''

Samtidig har man rett til å hoppe av underveis, eller stille spørsmål ved hensiktsmessigheten av det som gjøres.

mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Om noen presses til å gjøre noe mot deres vilje og som de i tillegg opplever som helt feil å gjøre, er det per definisjon tvang. (Selv om det sikkert ikke bryter med noen paragraf om tvang inne psykisk helsevern.)

Det kan godt hende at vedkommende som utøvde tvangen ikke hadde peiling på hvilken effekt framgangsmåten hadde slik at tvangen var utilsiktet. Men barnet befant seg like fullt i en situasjon der hun ikke hadde noe valg.

Som tidligere nevnt er det ingen ting ved denne hendelsen BUP ikke kunne funnet ut av på andre måter, uten å skade tilliten til jenta. F.eks. ved å snakke med og høre på foreldrene.

mvh

Tvang er et helt feil begrep i denne sammenheng. Utilbørlig press er nok riktigere.

Jeg synes det er påfallende hvor lang denne tråden er blitt vedr "tvang".

Hvordan skal en få hun kan får et bedre liv?

[PieLill]

Hei!

Jeg vet hun ble tvunget!

Jeg ser det på henne, hun pleier ikke være så opprørt, hun husker til og med ordrett hva hun ikke ville krysse av på. Hun pleier ikke være sånn eller sende meg så mange sms, hun er redd og opprørt. Okey kanskje har denne redselen med at hun oppfatter verden annerledes, men det må voksne så ha kompetanse på å forholde seg til.

Jeg bad henne skrive, hun har skrevet, hun er flink til å uttrykke seg skriftlig, men som hun sier, psykologen hører ikke på henne.

Og jeg tror henne, jeg har merket det over noe tid, at hun stadig er opprørt over at hun ikke blir hørt på, men dette skjemaet, der ingenting passet, som hun ikke ville fylle ut, gikk for langt.

Det jeg trenger vite er hvordan jeg får det slettet? jeg forstår veldig godt hvor opprørende dette må ha vært.

''Det jeg trenger vite er hvordan jeg får det slettet? jeg forstår veldig godt hvor opprørende dette må ha vært.''

Om du ikke får det løst på en smidig måte, kan du kontakte pasientombudet for psykiatri.

På den andre siden, må du vurdere hvor mye det er å hente på å diskutere/krangle med disse folka. Om det er slik at de ikke hører på jenta og kanskje har forutfattede meninger om henne, kan det være like greit å bryte samarbeidet og skrive brev om at journalen ikke under noen omstendigheter må sendes noe sted.

Ikke epikrise til henvisende instans, ikke til skole, ikke til andre helseinstitusjoner samme hvor mye de spør. Ikke noe som helst til noen, noen gang. Be om at journalen tydelig merkes med at den aldri skal sendes videre.

Så kan dere begynne med blanke ark et annet sted.

mvh

[PieLill]

Tvang er et helt feil begrep i denne sammenheng. Utilbørlig press er nok riktigere.

Jeg synes det er påfallende hvor lang denne tråden er blitt vedr "tvang".

Hvordan skal en få hun kan får et bedre liv?

''Tvang er et helt feil begrep i denne sammenheng. Utilbørlig press er nok riktigere.''

I en helsefaglig sammenheng er tvang, som jeg har sagt, sikkert ikke riktig begrep. Utilbørlig press er egentlig bare en gradering begrepet tvang.

I dagligtale blant oss allminnelig dødelige er tvang det riktige ordet. Noen bruker sin makt og posisjon til å få en annen til å gjøre noe de over hodet ikke ville gjort om de hadde opplevd at de hadde et reelt valg.

Resultatet er at den som opplever det 'utilbørlige presset' blir nødt til/tvunget til å gjøre noe mot sin vilje. Intensjonen i dette tilfellet var sikkert ikke å utøve tvang, resultatet ble like fullt at jenta ble tvunget, slik allminnelig dødelige ville sagt det.

''Hvordan skal en få hun kan får et bedre liv?''

Har kommet med et forslag direkte til ts.

mvh

[PieLill]

Jeg tror at din steilhet kan medføre at din datter ikke får den hjelpen hun kan få. Det er helt avgjørende at du klarer å skille mellom dine egne følelser og hennes, og at hun gis hjelp til å jobbe med sine følelser.

I denne saken synes jeg du er i ferd med å spore av.

Det virker som du ser bort fra at ts faksik kan ha rett i at kompetansen er for dårlig og at utredningen har sporet av.

At utreder valgte å gjennomføre testen tross jentas reaksjon, ville fått en del varsellamper til å blinke hos meg.

mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

''Det jeg trenger vite er hvordan jeg får det slettet? jeg forstår veldig godt hvor opprørende dette må ha vært.''

Om du ikke får det løst på en smidig måte, kan du kontakte pasientombudet for psykiatri.

På den andre siden, må du vurdere hvor mye det er å hente på å diskutere/krangle med disse folka. Om det er slik at de ikke hører på jenta og kanskje har forutfattede meninger om henne, kan det være like greit å bryte samarbeidet og skrive brev om at journalen ikke under noen omstendigheter må sendes noe sted.

Ikke epikrise til henvisende instans, ikke til skole, ikke til andre helseinstitusjoner samme hvor mye de spør. Ikke noe som helst til noen, noen gang. Be om at journalen tydelig merkes med at den aldri skal sendes videre.

Så kan dere begynne med blanke ark et annet sted.

mvh

Hva gjør en om neste instans er like "inkompetente"?

[PieLill]

Hei!

Ja jeg forstår og er enig i mye.

Også at det kanskje kan brukes andre ord enn tvang, men det var hennes ord og hennes gråt og fortvilelse, over dem, over at jeg ikke hentet henne, var der hos henne, hun gråt og sa "Jeg ville ikke krysse av for ingenting stemte, og da sa psykologen, men kryss her", hun har også skrevet ned ordrett det psykologen sa, fordi som hun sier det blir jo bare løgn og feil, det som står på skjemaet.

Ja de er langt mindre kompetente enn jeg håpet på akkurat denne diagnosen, jeg vet en del mennesker med asperger kan bli syke av "tåkeprat" og "prat" generelt, og jeg regner med at det er noe av den mekanismen når jeg hører henne klage over at hun ikke forstår hva hun skal svare på spørsmålene.

Da tenker de depresjon... ja det har jeg hørt mange mange jenter feilaktig få av diagnose, hvis du hører det radiointervjuet jeg sendte deg, så vil du:

1) forstå at kompetansen på dette området er dårlig!

Den fins ikke på steder hvor man ikke går aktivt inn for å tilegne seg den, og er spesielt interessert. Det er et ansvar landets buper må ta på seg.

2) skjønne hvordan jenter og kvinner blir sviktet i hjelpesystemet, særlig de stille og snille og høflige osv... ja typiske asperger jenter.

3) og du vil lære mer :-)

Jeg skal på møte senere, så får vi se hva som kommer ut av det. Min mann sa fra første dag at her har de ikke kompetanse, men så spurte jeg dem, og de svarte meg at de hadde det, da sa min mann "og du er naiv" for det syns han når jeg tror på lovnader og mye mennesker sier.

Men jeg vet mer senere, og vi skal sammen i dag tenke, men min datter skal ikke sitte der og bli fortvilt. Jeg har lest at vanlig "terapi"/samtaler kan forverre situasjonen til aspergere, de trenger ofte en helt annen og mer konkret hjelp, bare forklaring på hvorfor de feks blir så slitne av å være med andre.

Hvis du hadde sett og hørt psykologen så ville du kanskje forstå meg bedre :-) min mann syns hun virker helt skrudd, jeg sa "ja ja, men hun har et godt hjerte" det tror jeg fremdeles, men jeg kan ikke se at min datter blir syk av tåkeprat og uklarheter.

Her synes jeg dere som foreldre skal stole på egen dømmekraft. Både jenta, din egen erfaring og din manns tidlige slutning.

mvh

[PieLill]

Hva gjør en om neste instans er like "inkompetente"?

Da får en på nytt se seg om etter et bedre sted å søke hjelp.

Lykkes en ikke i å finne noe gangbart, blir man nødt til å vurdere om barnet får det bedre uten hjelpeapparatet. Noen ganger er ingen hjelp bedre enn feil hjelp.

mvh

[PieLill]

Hei!

Og hun har ikke blitt hørt en gang siden hun kom i følge henne selv.

De er bare opptatt av at hun ikke har asperger syndrom fordi hun liker å være sosial. Ja hun liker det og er med venner ca 1 gang pr måned, før toppen en gang pr uke eller en gang annen hver uke, det er jo ikke spesielt mye, slik jeg har forstått foreldre her inne.

Samt å øve fiolin 4 timer pr dag er heller litt sært.

Jeg har lagt hele mitt liv, mitt hjerte og mitt kjæreste i deres hender, det "de" gjorde i dag sjokkerte og overrasket meg, unansett oppfattelse et barn som oppløst i tårer forsøker å kontakte sin far og sin mot for føler seg presset, ja.. det sier egentlig ganske mye, i vertfall at her skjedde det noe feil!

''De er bare opptatt av at hun ikke har asperger syndrom fordi hun liker å være sosial.''

Jo mer jeg leser det du skriver her, jo mer tenker jeg at dere bør finne noen andre til å gjøre utredningen. Sørg for å 'begrave' journalen.

mvh

[PieLill]

Hei!

Takk!

Jeg tror nettopp at dette kan brenne seg fast i min datter som en svært negativ erfaring.

Jeg har ikke sagt til min psykiater det de først sa nemlig dette:

"din mor kan ikke ha asperger syndrom"

Ja jeg ble jo litt glad, men så tenkte jeg, "det burde de jo ikke si til et barn", ja og jeg har ikke fått tid å fortelle min psykiater alt, hun reiser til Kina i morgen, men jeg skal fortelle henne, ja for det er litt morsomt, både at jeg endelig virker så upåfallende og fordi 2 psykiater kaller meg skoleeksempel :-)

Men på BUP ser de mine øredobber, mine fine klær og min veltalenhet, (det er noe jeg tror/mistenker, jeg har hørt andre aspergere si det :-) men det er både oxytocin og økt trygghet som har gjort det. Jeg har likevel like mye autisme som da jeg var liten.

''Jeg har ikke sagt til min psykiater det de først sa nemlig dette: "din mor kan ikke ha asperger syndrom"''

Dette til gir grunn til å stille spørsmål ved både kompetanse og holdninger.

Absurd.

mvh

[PieLill]

At hun føler seg krenket kan også ha med foreldrenes reaksjoner å gjøre, så jeg tror det er lurt å ta det litt rolig og finne ut hva eksakt som har skjedd her før man skriker "ulv, ulv"....

''At hun føler seg krenket kan også ha med foreldrenes reaksjoner å gjøre,...''

Jenta følte seg krenket lenge før hun hadde fått tak i foreldrene. Slike skjema kan være frustrerende nok for personer som har et heller omtrentlig forhold til fakta. For en som opplever slike uriktigheter som løgn, blir det ganske forferdelig. Spesielt når det gjelder et barn.

mvh

[frosken]

Det virker som du ser bort fra at ts faksik kan ha rett i at kompetansen er for dårlig og at utredningen har sporet av.

At utreder valgte å gjennomføre testen tross jentas reaksjon, ville fått en del varsellamper til å blinke hos meg.

mvh

''At utreder valgte å gjennomføre testen tross jentas reaksjon, ville fått en del varsellamper til å blinke hos meg.''

Jeg mener at vi har altfor få opplysninger om hva som skjedde til å mene så mye om episoden. Kanskje ble det utvist dårlig skjønn, kanskje ikke. Forhåpentligvis har ting blitt mer avklaret i dag.

[PieLill]

''At utreder valgte å gjennomføre testen tross jentas reaksjon, ville fått en del varsellamper til å blinke hos meg.''

Jeg mener at vi har altfor få opplysninger om hva som skjedde til å mene så mye om episoden. Kanskje ble det utvist dårlig skjønn, kanskje ikke. Forhåpentligvis har ting blitt mer avklaret i dag.

Jo mer jeg leser av ts skriver i denne tråden, jo mer får jeg inntrykk av at hun har rett i at de utviser manglende kompetanse og er forutinntatte.

Finner mange likhetstrekk med andre uheldige saker jeg har god kjenneskap til.

mvh