Fremdeles ikke en annen

[UtakknemligDiva]

Jeg er en svindler, fordi så fort jeg faktisk kommer i prat med noen på byen (en mann) så får de en interesse. Er ikke ofte på byen lenger, men så fort jeg faktisk finner noen det kan klaffe ekstra med, er det tydeligvis ikke noe problem å holde kontakten hele kvelden. Problemet mitt er delvis fravær av lyst, og redsel for intimitet. Og redsel for hvem det egentlig er. Jeg føler meg kidnappet. 

Men jeg kunne fått mye nærhet tydeligvis, men jeg er skapt sånn at jeg ikke har lyst, Eller, sjelen min er liksom i en maskin (kroppen) som ble satt sammen på en måte som fungerer annerledes enn hva jeg ønsker. Derfor føler jeg meg som en svindler. Jeg er en annen en hvem jeg ønsker jeg er og hvem jeg tror jeg blir, men jeg blir det jo aldri. 

Jeg liker virkelig ikke noen av trekkene mine. Jeg føler jeg er skapt feil på alle måter. Og jeg har fremdeles denne søken etter det som kan endre meg totalt. Jeg er villig til å glemme folka i livet mitt, for å forandre meg. Altså bli kvitt diagnosen. 
Jeg kan ikke heller gjøre det naturen skapte oss for, videreføre meg. Det barnet vil arve uheldige gener, og det er slemt å sette noen til verden når du vet sjansen er stor for arv. 

Så jeg kan illustrere det sånn: jeg er en vare du kjøper, mange vil ha den og mange kjøper den, men den blir alltid returnert fordi det er noe feil med den. Den funker ikke som den skal for noen. 

Jeg er gammel nok nå til å ha det komfortabelt med å mislike meg selv. Jeg har følt svært få ganger hvordan det er å bli likt for den (man later som) man er, tilhørighet, nærhet, og faktisk like livet, Men dette er alltid kortvarig og det er tilbake til samme fengselet. Jeg klarer bare ikke å føle noen kontakt med andre og følelsene deres. Det er som om å være fanget bak en vegg. Og jeg liker ikke meg selv. Mitt store problem er da at alle som ikke kjenner meg, men ser meg, blir veldig fort trukket mot meg. Jeg forstår ikke hva det er. Uansett miljø, ny jobb, på byen, skole, ny by…noen vil alltid ha stor interesse for å holde kontakten med meg. Jeg har endt opp med å backe unna før de rekker å gjøre det, når de merker kulden. Å føle nærhet er så fjernt, at jeg kommer til å få angst av å prøve det. Jeg oppfatter det som fare. 

Endret 11. mai av UtakknemligDiva

[psykedeliker]

UtakknemligDiva skrev (12 timer siden):

Jeg klarer bare ikke å føle noen kontakt med andre og følelsene deres.

Hva så? Hvorfor er det så viktig for deg? Kan du ikke bare gjøre istedenfor å føle, uavhengig av diagnose?

[UtakknemligDiva]

psykedeliker skrev (7 timer siden):

Hva så? Hvorfor er det så viktig for deg? Kan du ikke bare gjøre istedenfor å føle, uavhengig av diagnose?

en del av poenget er å føle. og jeg oppfatter det som ubehag når det byr seg. jeg har opplevd å ha lyst, men av en eller annen grunn oppfatter jeg hele greia som en direkte fare. 

[UtakknemligDiva]

Dessuten plager det meg at jeg ikke føler meg attraktiv. Jeg er det tydeligvis, har alltid flere menn i livet som kan stille opp, ei venninne sier hun blir sint når jeg hater meg selv så mye fordi jeg er en av de peneste hun kjenner. Men selv ser jeg det ikke. Hvorfor ser ikke jeg det andre ser? Hvordan er det å like seg selv og føle seg fin?

[psykedeliker]

UtakknemligDiva skrev (10 minutter siden):

en del av poenget er å føle.

Det er et verdispørsmål, og verdiene dine velger du selv.

[AnonymBruker]

UtakknemligDiva skrev (14 timer siden):

Dessuten plager det meg at jeg ikke føler meg attraktiv. Jeg er det tydeligvis, har alltid flere menn i livet som kan stille opp, ei venninne sier hun blir sint når jeg hater meg selv så mye fordi jeg er en av de peneste hun kjenner. Men selv ser jeg det ikke. Hvorfor ser ikke jeg det andre ser? Hvordan er det å like seg selv og føle seg fin?

Selv supermodeller går ikke rundt å kjenner seg grisedeilig til en hver tid. 

Anonymkode: 65f00...cf4

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Selv supermodeller går ikke rundt å kjenner seg grisedeilig til en hver tid. 

Anonymkode: 65f00...cf4

målet var ikke å kjenne seg grisedeilig til enhver tid. jeg trenger ikke kjenne meg grisedeilig. jeg mener være fornøyd og like seg selv

[Grendel]

Du får kanskje gi opp å bli en helt annen. Det virker urealistisk uansett

Det er kanskje et mer realistisk mål å fokusere mindre på alt som er negativt.

[AnonymBruker]

UtakknemligDiva skrev (7 timer siden):

målet var ikke å kjenne seg grisedeilig til enhver tid. jeg trenger ikke kjenne meg grisedeilig. jeg mener være fornøyd og like seg selv

poenget var vel heller at veldig få av oss andre går rundt å synes vi selv er så veldig pene (ref til venninnen din som synes du er pen, noe du ikke ser selv). jeg har massevis av ting jeg er misfornøyd med av eget utseende, men jeg gidder ikke bruke tid på det. jeg er som jeg er og så går livet videre. "fornøyd og like seg selv" blir enklere med alderen, noen ganger handler det bare om å godta at man er som man er og finne noe annet å obsesse over som ikke er så destruktivt.

Anonymkode: 65f00...cf4

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (På 12.5.2026 den 20.40):

poenget var vel heller at veldig få av oss andre går rundt å synes vi selv er så veldig pene (ref til venninnen din som synes du er pen, noe du ikke ser selv). jeg har massevis av ting jeg er misfornøyd med av eget utseende, men jeg gidder ikke bruke tid på det. jeg er som jeg er og så går livet videre. "fornøyd og like seg selv" blir enklere med alderen, noen ganger handler det bare om å godta at man er som man er og finne noe annet å obsesse over som ikke er så destruktivt.

Anonymkode: 65f00...cf4

det er ikke destruktivt å like seg selv og synes man ser bra ut. Det er forskjell på å være fornøyd med seg, og måtte føle seg bedre enn andre

[stjernestøv]

UtakknemligDiva skrev (17 timer siden):

det er ikke destruktivt å like seg selv og synes man ser bra ut. Det er forskjell på å være fornøyd med seg, og måtte føle seg bedre enn andre

Tror det er få som er fornøyd med seg selv, virker i hvert fall sånn. Men tror når man blir litt eldre er man ikke så nøye på det, men jeg har en svigermor på snart 80 år som sminker seg og alltid kler seg fint. Hun har alltid vært en flott dame.