AnonymBruker Skrevet 57 minutter siden Skrevet 57 minutter siden Jeg er i behandling på dps. Det har vært en kronglete start, blant annet inkludert et behandlerbytte siden det var null kjemi mellom meg og behandler. Helt greit. Har kommet i gang med ny behandler, og etter en periode på snart 2 mnd, har ting begynt å falle litt på plass. Behandler har beklaget hvordan jeg ble møtt og behandlet det første halve året, og har bedt om en ny sjanse. Grunnet mye surr, både nå og tidligere med dps, har jeg veldig vanskelig for å stole på dem. Jeg brukte lang tid for å tørre å starte opp på dps denne gang, og dessverre ble jeg da møtt med mye feil, fordommer, urealistiske krav og generelt mye uheldig. Jeg hadde da tatt et valg om å gi dps en ny sjanse, men dessverre gikk det ikke så bra. Nå har altså behandler bedt om at jeg må stole på at han har endret seg, og at jeg må gi dps en ny sjanse. Jeg får beskjed om at jeg må ta et valg om å enten stole på dem, eller ikke. Og hvis jeg ikke stoler på dem så har det ingen hensikt å fortsette på dps. Jeg er jo på en måte enig i det, men det er utrolig vanskelig. Jeg har tenkt at jeg får begynne med denne nye behandleren, for jeg har litt tro på at han egentlig kanskje er dyktig, men at han ble farget av den første behandleren. Jeg kan si at jeg stoler på ham, men det er helt tydelig at kroppen min ikke gjør det, for den stritter imot alt den klarer. Jeg må hele tiden overtale meg selv til å stole på ham, noe som føles helt unaturlig ut. Selv om jeg ønsker å stole på ham, så klarer jeg ikke å overtale meg selv. Hva kan jeg gjøre for å overbevise meg selv om at jeg er nødt til å høre på meg selv når jeg velger å stole på ham? Jeg er nødt til å klare å bekjempe at kroppen går i beredskap og beskytter seg aktivt. Men det er som om jeg ikke bestemmer over egen kropp. Anonymkode: cd416...a47 0 Siter
Drømmeautomat Skrevet 51 minutter siden Skrevet 51 minutter siden Du kan velge å si sårbare ting selv om kroppen stritter imot. Så får du vurdere hvordan behandler forholder seg til dette. Slik jeg ser verden kan man ikke bevisst velge om man stoler på noen eller ikke. Men man kan velge å ta en moderat risiko og vurdere over tid om vedkommende er til å stole på. 1 Siter
AnonymBruker Skrevet 36 minutter siden Skrevet 36 minutter siden Det går seg til etterhvert! Anonymkode: f4181...f85 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 30 minutter siden Skrevet 30 minutter siden AnonymBruker skrev (26 minutter siden): Jeg er i behandling på dps. Det har vært en kronglete start, blant annet inkludert et behandlerbytte siden det var null kjemi mellom meg og behandler. Helt greit. Har kommet i gang med ny behandler, og etter en periode på snart 2 mnd, har ting begynt å falle litt på plass. Behandler har beklaget hvordan jeg ble møtt og behandlet det første halve året, og har bedt om en ny sjanse. Grunnet mye surr, både nå og tidligere med dps, har jeg veldig vanskelig for å stole på dem. Jeg brukte lang tid for å tørre å starte opp på dps denne gang, og dessverre ble jeg da møtt med mye feil, fordommer, urealistiske krav og generelt mye uheldig. Jeg hadde da tatt et valg om å gi dps en ny sjanse, men dessverre gikk det ikke så bra. Nå har altså behandler bedt om at jeg må stole på at han har endret seg, og at jeg må gi dps en ny sjanse. Jeg får beskjed om at jeg må ta et valg om å enten stole på dem, eller ikke. Og hvis jeg ikke stoler på dem så har det ingen hensikt å fortsette på dps. Jeg er jo på en måte enig i det, men det er utrolig vanskelig. Jeg har tenkt at jeg får begynne med denne nye behandleren, for jeg har litt tro på at han egentlig kanskje er dyktig, men at han ble farget av den første behandleren. Jeg kan si at jeg stoler på ham, men det er helt tydelig at kroppen min ikke gjør det, for den stritter imot alt den klarer. Jeg må hele tiden overtale meg selv til å stole på ham, noe som føles helt unaturlig ut. Selv om jeg ønsker å stole på ham, så klarer jeg ikke å overtale meg selv. Hva kan jeg gjøre for å overbevise meg selv om at jeg er nødt til å høre på meg selv når jeg velger å stole på ham? Jeg er nødt til å klare å bekjempe at kroppen går i beredskap og beskytter seg aktivt. Men det er som om jeg ikke bestemmer over egen kropp. Anonymkode: cd416...a47 Du må nesten gjøre det alle andre også må, ta et valg om å stole nok på vedkommende til å snakke og samarbeide med ham. Anonymkode: d0987...e48 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.