Hvor er tårene?

[oppogfram]

Et teit spørsmål kanskje.... Jeg har hatt mange vonde da her i det siste. Jeg er i en prosess av bearbeiding, så annet er vel ikke å forvente. I dag var det vondt å våkne. Jeg var frustrert og skulle få ting til å fungere. Jeg tenkte at kanskje fysisk hart arbeide ville få tankene bort, så jeg satte igang å måka snø. En konflikt oppstår med partner. Jeg skuffer for harde livet for å holde unna.... Så stopper jeg opp, forlater stedet fordi jeg kjenner at jeg ikke klarer dette mer. Jeg hiver meg inn i dusjen, og blir bare stående å måtte konsentrere meg om å puste.. Jeg hikser, puster, er fortvilet men får ikke til å hverken gråte eller roe meg før det har gått litt tid. Ungene banker utålmodig på døra. Jeg tvinger alle følelser bort. Kler på meg og fortsetter dagen som om ingenting har skjedd... Hva er det som skjer med meg?

[Gjest]

Kjenner meg veldig godt igjen, bortsett fra at hos meg kommer tåreme lett (men jeg gråt sgs aldri i 30 år). Jeg jobbet hardt på jobben i går kveld for å holde tankene vekk, men jeg fikk de ikke til å forsvinne. Gikk og går med konstant uro og magesmerter.

Jeg tenker at det ikke er unormalt å ikke gråte.

[Gjest krisspi]

Det er vel normalt at du får forskjellige reaksjoner i bearbeidelsesprosessen. Det er også normalt å ikke ha helt kontakt med alle følelsene når du har opplevd traumatiske/belastende livshendelser. Kanskje kommer det en gang. Plutselig begynner du å gråte om noen år. Ved svært belastende opplevelser blir ikke alle erfaringene integrerte, slik at du kan oppleve kroppslige og følelsesmessige erindringer hver for seg. Det er helt normalt å ikke gråte.

[Olav Femte]

Panikkangst ?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Sannsynligvis er du i bedring siden du klarer å beherske situasjonen uten å gråte. Det gir håp om ytterligere fremgang og mestring.

[oppogfram]

Kjenner meg veldig godt igjen, bortsett fra at hos meg kommer tåreme lett (men jeg gråt sgs aldri i 30 år). Jeg jobbet hardt på jobben i går kveld for å holde tankene vekk, men jeg fikk de ikke til å forsvinne. Gikk og går med konstant uro og magesmerter.

Jeg tenker at det ikke er unormalt å ikke gråte.

Jeg er også urolig og klarer ikke å slappe av. Kjenner det godt i skuldre og rygg. Men man må vel bare la tiden jobbe... Kanskje det blir bra..

[oppogfram]

Det er vel normalt at du får forskjellige reaksjoner i bearbeidelsesprosessen. Det er også normalt å ikke ha helt kontakt med alle følelsene når du har opplevd traumatiske/belastende livshendelser. Kanskje kommer det en gang. Plutselig begynner du å gråte om noen år. Ved svært belastende opplevelser blir ikke alle erfaringene integrerte, slik at du kan oppleve kroppslige og følelsesmessige erindringer hver for seg. Det er helt normalt å ikke gråte.

Ikke sant.. bare så mye som skjer som jeg ikke skjønner for tiden..

[oppogfram]

Panikkangst ?

aner ikke...

[oppogfram]

Sannsynligvis er du i bedring siden du klarer å beherske situasjonen uten å gråte. Det gir håp om ytterligere fremgang og mestring.

Aldri opplevd slikt før... Hadde noe lignende en gang tidligere, men det er et par måneder siden, mer som krampeaktig gråt og fortvilelse...

[fineline]

Sannsynligvis er du i bedring siden du klarer å beherske situasjonen uten å gråte. Det gir håp om ytterligere fremgang og mestring.

Så det å ikke gråte er bedring og positivt. Da lærte jeg det.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Så det å ikke gråte er bedring og positivt. Da lærte jeg det.

Fint :-)

I en bok jeg nettopp leste, og som tør å sette spørsmålstegn ved vedtatte "sannheter", ble det spurt: "Gråter en fordi en er lei seg, eller blir en lei seg av å gråte?"

[Gjest]

Fint :-)

I en bok jeg nettopp leste, og som tør å sette spørsmålstegn ved vedtatte "sannheter", ble det spurt: "Gråter en fordi en er lei seg, eller blir en lei seg av å gråte?"

Da er i hvertfall ikke jeg frisk, for nå griner jeg som bare det

Trodde jeg var frisk men der tok jeg feil

[Gjest Zippity]

Da er i hvertfall ikke jeg frisk, for nå griner jeg som bare det

Trodde jeg var frisk men der tok jeg feil

Det er IKKE sykt å grine.

[Gjest togli]

Fint :-)

I en bok jeg nettopp leste, og som tør å sette spørsmålstegn ved vedtatte "sannheter", ble det spurt: "Gråter en fordi en er lei seg, eller blir en lei seg av å gråte?"

Mener du virkelig at man er svak når man gråter? Eller snakker du da om gitte situasjoner der det ikke er "nødvendig" å gråte?

Jeg gråter veldig sjelden, og gråter jeg så er det enten pga dødsfall hos noen jeg er glad i, eller hvis jeg blir veldig sinna og føler meg urettferdig behandla (skjer sjelden). Jeg føler ikke at dette gjør meg til et "svakt" menneske? Tror jeg igrunnen er en ganske sterk person.

Forklar, takk

[frosken]

Da er i hvertfall ikke jeg frisk, for nå griner jeg som bare det

Trodde jeg var frisk men der tok jeg feil

''Da er i hvertfall ikke jeg frisk, for nå griner jeg som bare det Trodde jeg var frisk men der tok jeg feil :(''

Det er vanligvis ikke tegn på sykdom at man gråter.

[Madelenemie]

Fint :-)

I en bok jeg nettopp leste, og som tør å sette spørsmålstegn ved vedtatte "sannheter", ble det spurt: "Gråter en fordi en er lei seg, eller blir en lei seg av å gråte?"

Hei!

Ja det var godt skrevet som om jeg skulle tenkt det selv også!

Jeg blir så frustrert i begravelser, av all hulkingen, jeg syns man kan ta det litt med ro, og man roer ikke selv selv og andre ned ved å gråte høyt til andres frustrasjon og uro har jeg tenkt. Noen ganger blir jeg også forundret over at mennesker som ikke hadde noen relasjon med personen gråter høyt, mens jeg som var nære, sitter stille.Man blir urolig og ubekvem , ikke av begravelsen, men av enkelte som overreagerer. Feks kan det være noe man vil høre sagt om den avdøde, da kan man vel vente med å gråte til det ikke forstyrrer andre. Jeg var en gang så lei meg i en begravelse at andres gråt smittet over på meg, jeg måtte så kremte og streve med å ta meg sammen, da jeg liker å være lei meg alene og ikke i fellesskap.

[fineline]

Fint :-)

I en bok jeg nettopp leste, og som tør å sette spørsmålstegn ved vedtatte "sannheter", ble det spurt: "Gråter en fordi en er lei seg, eller blir en lei seg av å gråte?"

Jeg ser de poengene og ser også logikken i at når et menneske kan smile til verden så har vedk. det bedre. Tror likevel at det er sunt for alle å gråte en skvett innimellom og bli ferdig med det.

[fineline]

Mener du virkelig at man er svak når man gråter? Eller snakker du da om gitte situasjoner der det ikke er "nødvendig" å gråte?

Jeg gråter veldig sjelden, og gråter jeg så er det enten pga dødsfall hos noen jeg er glad i, eller hvis jeg blir veldig sinna og føler meg urettferdig behandla (skjer sjelden). Jeg føler ikke at dette gjør meg til et "svakt" menneske? Tror jeg igrunnen er en ganske sterk person.

Forklar, takk

Det er en logikk i at et menneske som tar til tårene i tide og utide ikke har det bra med seg selv, men å se på gråt som sykdom og ikke gråt som bedring av sykdommen det er litt vel drøy kost for meg.

[Gjest togli]

Det er en logikk i at et menneske som tar til tårene i tide og utide ikke har det bra med seg selv, men å se på gråt som sykdom og ikke gråt som bedring av sykdommen det er litt vel drøy kost for meg.

Finnes nok en mellomting der, ja

[Gjest togli]

Hei!

Ja det var godt skrevet som om jeg skulle tenkt det selv også!

Jeg blir så frustrert i begravelser, av all hulkingen, jeg syns man kan ta det litt med ro, og man roer ikke selv selv og andre ned ved å gråte høyt til andres frustrasjon og uro har jeg tenkt. Noen ganger blir jeg også forundret over at mennesker som ikke hadde noen relasjon med personen gråter høyt, mens jeg som var nære, sitter stille.Man blir urolig og ubekvem , ikke av begravelsen, men av enkelte som overreagerer. Feks kan det være noe man vil høre sagt om den avdøde, da kan man vel vente med å gråte til det ikke forstyrrer andre. Jeg var en gang så lei meg i en begravelse at andres gråt smittet over på meg, jeg måtte så kremte og streve med å ta meg sammen, da jeg liker å være lei meg alene og ikke i fellesskap.

Jeg tror ikke noen bevisst her i Norge hulker høyt i en begravelse.... Vet at det i noen kulturer brukes gråtekoner osv for å få mass hulking, men sånn er det jo ikke her Gråter vi i begravelser her, så er det fordi vi faktisk ikke kan la være..... og det tenker jeg jo må være lov? Og man kan jo nesten ikke irritere seg over at folk ikke klarer å legge bånd på slike følelser?