Når bekymring uttrykker seg som sinne

[Gjest Ladytron]

Er det normalt at bekymring kommer til uttrykk som sinne?

Hos meg hender det ganske ofte. Intensjonen er god, jeg ønsker at den andre part skal ta godt vare på seg selv fordi jeg er redd for helsen deres. Samtidig blir det (mis?)tolket som at jeg er vanskelig og lite forståelsesfull... Vil gjerne være forståelsesfull, men hvordan kan man være forståelsesfull når man vet at en person man bryr seg vanvittig mye om ikke tar godt vare på seg selv? Dette synes jeg er vanskelig...

[Madelenemie]

Hei!

Det er bare kun få uker siden min datter gråt foran meg.

Jeg ble overrasket og forklarte fort hvordan vi sammen skulle løse dette.

Istedet for å høre på meg, sutret hun videre i selvmedlidenhet, jeg hørte hun sa ulogiske ting, meningsløse ting........, og jeg reagerte nettopp med frustrasjon og irritasjon!

Jeg hørte det, ordene mine, jeg beklaget det fort, men jeg taklet så dårlig den ulogiske gråten og måten å reagere på. Jeg hørte mine egne ord og de var ikke spesielt empatiske, jeg holdt så rundt henne og beklaget.

Jeg skjønner derfor at man kan reagere med frustrasjon over andres situasjon, men verre blir det hvis de ikke hører på sunn fornuft når denne tydelig blir forklart for dem. Det er ikke bra, men jeg forstår, jeg har gjort samme erfaring.

[Stormwind]

Det er et vanskelig tema.Det kan kanskje hjelpe å tenke at det ligger mye omsorg i det selv om du blir sint.

Det viktigste er vel at man får personen til å forstå alvoret, men hvis man blir for sint , så tror jeg det heller vil virke litt imot sin hensikt.

[Gjest Ladytron]

Det er et vanskelig tema.Det kan kanskje hjelpe å tenke at det ligger mye omsorg i det selv om du blir sint.

Det viktigste er vel at man får personen til å forstå alvoret, men hvis man blir for sint , så tror jeg det heller vil virke litt imot sin hensikt.

Takk for svar. Kanskje jeg må lære meg å telle til 10 (eller mer) når jeg kjenner jeg blir redd og frustrert. Det har ihvertfall ikke fungert så bra å bli sint nei. Det er leit å bli misforstått.

Tror kanskje jeg har litt høye forventninger til andre mennesker, at jeg forventer at de skal ta de rette beslutningene og gjøre det som er best for helsen (i det minste et normalt kosthold)... Vet jo også at det ikke alltid er så lett. Samtidig, når det å ikke ta ansvar for egen helse i verste fall medfører en tidlig død så er det vanskelig for meg å ikke bekymre meg.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Normalt i betydningen ikke svært sjelden er det kanskje.

Hensiktsmessig er det i hvert fall ikke. I verste fall får det motsatt effekt som det du ønsker på den det gjelder.

Motivering skjer ikke via sinne. En skremt person kan ikke lære.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Takk for svar. Kanskje jeg må lære meg å telle til 10 (eller mer) når jeg kjenner jeg blir redd og frustrert. Det har ihvertfall ikke fungert så bra å bli sint nei. Det er leit å bli misforstått.

Tror kanskje jeg har litt høye forventninger til andre mennesker, at jeg forventer at de skal ta de rette beslutningene og gjøre det som er best for helsen (i det minste et normalt kosthold)... Vet jo også at det ikke alltid er så lett. Samtidig, når det å ikke ta ansvar for egen helse i verste fall medfører en tidlig død så er det vanskelig for meg å ikke bekymre meg.

Er dette dine mindreårige barn, eller er det andre?

[Gjest Ladytron]

Er dette dine mindreårige barn, eller er det andre?

Nei, har ikke barn. Primært har jeg kjent på dette med eks-samboeren min. Han fikk en livsstilssykdom da vi var sammen, så etter det begynte jeg å bekymre meg veldig når han ikke tok så godt vare på seg selv. Han hadde ikke en veldig sunn livsstil da vi ble sammen, men at han skulle få en livsstilssykdom kom som et stort sjokk for meg.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei, har ikke barn. Primært har jeg kjent på dette med eks-samboeren min. Han fikk en livsstilssykdom da vi var sammen, så etter det begynte jeg å bekymre meg veldig når han ikke tok så godt vare på seg selv. Han hadde ikke en veldig sunn livsstil da vi ble sammen, men at han skulle få en livsstilssykdom kom som et stort sjokk for meg.

Ekssamboere og andre voksne folk bør tilbys gode råd dersom de selv ber om det. Hvis ikke får en holde sin munn lukket og legge ansvaret over på dem selv.

[Gjest Ladytron]

Ekssamboere og andre voksne folk bør tilbys gode råd dersom de selv ber om det. Hvis ikke får en holde sin munn lukket og legge ansvaret over på dem selv.

Klar tale. Om man er redd for å miste en person man er glad i da, fordi de ikke tar vare på seg selv. Er det da eventuelt bedre å holde avstand?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Klar tale. Om man er redd for å miste en person man er glad i da, fordi de ikke tar vare på seg selv. Er det da eventuelt bedre å holde avstand?

Hva ville motivert deg til livsstilsendring? Sinne og grov kjeft eller rolig samtale med respekt for at du selv selvsagt må bestemme over deg selv?

[Gjest Ladytron]

Hva ville motivert deg til livsstilsendring? Sinne og grov kjeft eller rolig samtale med respekt for at du selv selvsagt må bestemme over deg selv?

Det siste alternativet...

[Tonette]

Sinne er et uttrykk for at du mister kontrollen, eller at du er redd for å miste kontrollen. Du vil så gjerne kontrollere situasjonen, men det kan du ikke, så derfor bekymrer du deg og du blir sint.

Du må rett og slett gi slipp på behovet for kontroll. De som du er glad i og som ikke spiser riktig, må finne ut av det selv. Det å mase på folk som ikke er villig til å endre seg, fungerer bare ikke.

[PieLill]

Kloden er full av mennesker som tar mer eller mindre dårlige og bekymringsvekkende valg. Ca 7 milliarder...

:-)

I mange tilfeller kan vi ikke gjøre annet enn å gi slipp på vårt ønske om å kontrollere andre og heller la de styre sine egne liv.

mvh

[Gjest Ladytron]

Takk for alle svar. Jeg tror det er rett at jeg kan bli litt for kontrollerende. Jeg har tidligere hatt et vanskelig forhold til mat, og selv om jeg ikke lenger har en spiseforstyrrelse så vil nok noen mene at jeg har et litt tvangsmessig forhold til eget kosthold og egen helse.

Når jeg blir veldig bekymret for noen sin helse (på grunn av livsstilsvalg) er nok det naturlige for meg enten å bli sint eller å trekke meg unna. Kan skjønne at det ikke er det mest hensiktsmessige verken for de eller for meg. Jeg ser nå at dette er enda et område hvor jeg må øve meg på å bli mer aksepterende.