AnonymBruker Skrevet 11. april 2013 Skrevet 11. april 2013 Hva sier man til en 10 åring som ønske å bli syk så hn slipper skolen. Eller som bare vil dø fordi livet er så vanskelig...? Fungerer greit på skolen. Har venner. Bor her hjemme sammen med familien... Var innom BUP for et års tid siden, men de fant ikke noe urovekkende.. Vi har pratet endel sammen. Det gjør utrolig vondt å se barnet sitt slik. Til daglig er det latter og lek, til det plutselig ramler sammen... Anonymous poster hash: 16a72...b08 Anonymous poster hash: 16a72...b08 Anonymous poster hash: 16a72...b08 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 11. april 2013 Skrevet 11. april 2013 Er det psykiske lidelser i slekten. I tilfelle hvilke? Uansett synes jeg dette bør ses på av BUP nok en gang. Unntaket er om barnet har lært seg en dramatisk uttrykksmåte: En hater forlk i stedet for å ikke like dem. En ville heller vært dø enn å gå på skolen blir et annet uttrykk for at skolen er gørr kjedelig. 0 Siter
oppogfram Skrevet 11. april 2013 Skrevet 11. april 2013 Barnet er adoptert. Tvilling er ikke slik. Jeg tenker endel på dette med drama. Hn bruket sterke ord. Meget sårbar. Lav smerteterskel. Men så blir jeg redd for å bagatellisere også... Er det psykiske lidelser i slekten. I tilfelle hvilke? Uansett synes jeg dette bør ses på av BUP nok en gang. Unntaket er om barnet har lært seg en dramatisk uttrykksmåte: En hater forlk i stedet for å ikke like dem. En ville heller vært dø enn å gå på skolen blir et annet uttrykk for at skolen er gørr kjedelig. 0 Siter
Marie Mel Skrevet 12. april 2013 Skrevet 12. april 2013 Det er dessverre mange barn som har det slik. God omsorg, kartlegge litt detaljert hvor mye motstand/ ting barnet gruer seg for i hverdagen, og legge til rette for forutsigbare og gode dager er viktig. Styrke selvfølelsen og tilknytning. Få inn trygge rutiner i hverdagen som også innehar gode små oppmuntringer (felles måltider), større oppmuntringer innimellom (fritidsaktivitet, helgetur) og noe hyggelig litt lenger fram i tid. Det er utrolig hvor langt en kommer med samtaler og det å bry seg om. Så får all fagkunnskap om evt. diagnoser komme i tillegg. Det er viktig å se så helhetlig som mulig på hva barn spiser, sover, får bestemme i hverdagen, bli hørt på og lekt med. Jeg mener ikke at barn skal kontrollere hverdagen og voksen, men bli hørt på og lære å ta noen valg. Det er mange grep som kan gjøres av de rundt et barn. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.