Mor – og nytt forhold

[spiky]

Jeg har etter 4 år som singel truffet en mann jeg har lyst til å bli bedre kjent med. Vi har truffet hverandre et titalls ganger. Jeg kaller oss ikke kjærester. Det er for tidlig. Jeg har en sønn på 13 år som bor hos meg annenhver uke. Jeg vil vente en god stund for å se hvordan dette nye forholdet utvikler seg før jeg forteller noe.

 

Problemet er at jeg tenker mye på om vi kan bli «ferska» av sønnen min når vi treffes. Av praktiske årsaker møtes vi hos meg når vi kan være sammen. Mannen jeg har begynt å date bor ikke i umiddelbar nærhet. Og han har bil, så han besøker meg.  Men sønnen min er så stor at han stadig vekk er innom meg når han har pappauken. Og det er han jo vant tll. Jeg vet faktisk ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til dette. Jeg ønsker meg jo et voksenliv når barnet er hos far. Men får det ikke helt til. Jeg kan jo ikke si til guttungen at fra nå kan han plutselig ikke komme innom. Og jeg syns det hadde vært veldig tøft hvis guttungen plutselig låser seg inn hjemme mens daten min er hos meg. Huff. Jeg skjønner at ingen antakelig kan gi meg noe godt råd…

[Nicklusheletida]

Etter 4 år, synes jeg godt du kan si det på denne ærlige måten sånn ca. Han er tross alt 13 år og du har vært singel lenge.

 

Fortell at du har en venn som du møter av og til for å finne ut om dere kan bli kjærester. - Det er for tidlig å si om vi passer sammen, derfor kaller vi oss bare venner.- Når jeg har besøk av han en gang i blandt, ønsker jeg at du skal være hos pappa. Ikke fordi jeg ikke ønsker at du skal være her. Det gjør jeg. Vil jo alltid være mest glad i deg, men jeg ønsker å tilbringe litt tid sammen med denne mannen alene for å finne ut om vi passer sammen som kjærester.

 

En 13-åring vil forstå det.

 

Lykke til ! :-)

[Togli]

Jeg skjønner ikke hvorfor det ikke passer seg å fortelle sønnen din at du dater en du vil bli bedre kjent med? Du har tross alt vært singel lenge.

 

Jeg har vært singel i tre år og barna mine er 9, 13 og 16. To ganger har de opplevd å hilse på en mann jeg data, og der jeg sa at vi ønsket å bli bedre kjent for å se om vi kunne passe sammen som kjærester. Barna har syntes dette var spennende, og nå lurer de på om jeg ikke skal date igjen snart

 

Fortell sønnen din at du treffer en mann, men at du ikke vet om dere passer sammen ennå - derfor besøker dere hverandre av og til. Jeg mener han er såpass stor at han takler dette fint

[Lillemus]

Nå er sønnen din såpass stor at dersom du forklarer det slik Togli og de andre skisserer så skal du ikke se bort i fra at han faktisk synes det er en lettelse at du ikke er helt alene annenhver uke når han er hos faren sin. Greit å ta hensyn til barna, men man må faktisk ta litt hensyn til seg selv også.

[spiky]

Etter 4 år, synes jeg godt du kan si det på denne ærlige måten sånn ca. Han er tross alt 13 år og du har vært singel lenge.

 

Fortell at du har en venn som du møter av og til for å finne ut om dere kan bli kjærester. - Det er for tidlig å si om vi passer sammen, derfor kaller vi oss bare venner.- Når jeg har besøk av han en gang i blandt, ønsker jeg at du skal være hos pappa. Ikke fordi jeg ikke ønsker at du skal være her. Det gjør jeg. Vil jo alltid være mest glad i deg, men jeg ønsker å tilbringe litt tid sammen med denne mannen alene for å finne ut om vi passer sammen som kjærester.

 

En 13-åring vil forstå det.

 

Lykke til ! :-)

Takk for svar. Kanskje jeg rett og slett overbeskytter littegrann her. Han tåler kanskje å høre at mamma treffer noen :-)

[spiky]

Etter 4 år, synes jeg godt du kan si det på denne ærlige måten sånn ca. Han er tross alt 13 år og du har vært singel lenge.

 

Fortell at du har en venn som du møter av og til for å finne ut om dere kan bli kjærester. - Det er for tidlig å si om vi passer sammen, derfor kaller vi oss bare venner.- Når jeg har besøk av han en gang i blandt, ønsker jeg at du skal være hos pappa. Ikke fordi jeg ikke ønsker at du skal være her. Det gjør jeg. Vil jo alltid være mest glad i deg, men jeg ønsker å tilbringe litt tid sammen med denne mannen alene for å finne ut om vi passer sammen som kjærester.

 

En 13-åring vil forstå det.

 

Lykke til ! :-)

Tusen takk for svar. Det hjalp veldig. Har alltid tenkt at jeg må vente lenge før jeg kan si noe om at jeg treffer noen. 

[spiky]

Jeg skjønner ikke hvorfor det ikke passer seg å fortelle sønnen din at du dater en du vil bli bedre kjent med? Du har tross alt vært singel lenge.

 

Jeg har vært singel i tre år og barna mine er 9, 13 og 16. To ganger har de opplevd å hilse på en mann jeg data, og der jeg sa at vi ønsket å bli bedre kjent for å se om vi kunne passe sammen som kjærester. Barna har syntes dette var spennende, og nå lurer de på om jeg ikke skal date igjen snart

 

Fortell sønnen din at du treffer en mann, men at du ikke vet om dere passer sammen ennå - derfor besøker dere hverandre av og til. Jeg mener han er såpass stor at han takler dette fint

Tusen takk!

[spiky]

Nå er sønnen din såpass stor at dersom du forklarer det slik Togli og de andre skisserer så skal du ikke se bort i fra at han faktisk synes det er en lettelse at du ikke er helt alene annenhver uke når han er hos faren sin. Greit å ta hensyn til barna, men man må faktisk ta litt hensyn til seg selv også.

Tusen takk Lillemus. Jeg tror kanskje du har rett i sønnen min syns det er greit. Noen ganger når han har uken sin hos meg har han dårlig samvittighet hvis han har vært med kompiser hele tiden og ikke har vært så mye hjemme. Han tar litt ansvar for min «ensomhet», noe han slett ikke skal. Kanskje han rett og slett syns det er fint.

[Kalevaala]

Jeg er enig i at hun gjerne kan fortelle sønnen sannheten om vennen/kjæresten. Han er stor nok til det. 

 

Når jeg har besøk av han en gang i blandt, ønsker jeg at du skal være hos pappa. Ikke fordi jeg ikke ønsker at du skal være her. Det gjør jeg. Vil jo alltid være mest glad i deg, men jeg ønsker å tilbringe litt tid sammen med denne mannen alene for å finne ut om vi passer sammen som kjærester.

 

 

Men dette ville jeg ikke hatt hjerte til.  

 

Et bedre alternativ synes jeg er å si det som det er, og så forberede ham på at det kan skje at "vennen" er der når han kommer innom. 

[Ayia]

Men dette ville jeg ikke hatt hjerte til.  

 

Et bedre alternativ synes jeg er å si det som det er, og så forberede ham på at det kan skje at "vennen" er der når han kommer innom. 

Enig. En 13-åring er stor nok til å takle at mor/ far får ny kjæreste (om de ikke presenteres før ørten stykk), men kan fremdeles være følsomme mht å føle seg tilsidesatt.

[Nicklusheletida]

Jeg er enig i at hun gjerne kan fortelle sønnen sannheten om vennen/kjæresten. Han er stor nok til det. 

 

 

Men dette ville jeg ikke hatt hjerte til.  

 

Et bedre alternativ synes jeg er å si det som det er, og så forberede ham på at det kan skje at "vennen" er der når han kommer innom. 

Ok, jeg er enig. Jeg tenkte litt for mye på egen situasjon nå hvor jeg begynte å forestille meg hvordan det ville ha vært her når det gjelder overnatting f.eks. Jeg kunne ikke hatt ungene her, hvis jeg skulle hatt mannfolkbesøk på overnatting. Det er praktsik umulig. Da ville de ha fått med seg alt sammen .

[Hulderen]

Etter 4 år, synes jeg godt du kan si det på denne ærlige måten sånn ca. Han er tross alt 13 år og du har vært singel lenge.

 

Fortell at du har en venn som du møter av og til for å finne ut om dere kan bli kjærester. - Det er for tidlig å si om vi passer sammen, derfor kaller vi oss bare venner.- Når jeg har besøk av han en gang i blandt, ønsker jeg at du skal være hos pappa. Ikke fordi jeg ikke ønsker at du skal være her. Det gjør jeg. Vil jo alltid være mest glad i deg, men jeg ønsker å tilbringe litt tid sammen med denne mannen alene for å finne ut om vi passer sammen som kjærester.

 

En 13-åring vil forstå det.

 

Lykke til ! :-)

Nei, det tror jeg ikke en 13-åring vil forstå. Han vil øle seg avvist, og det med god grunn. Mener du virklig at 13-åringen ikke skal kunne besøke in mor, i tilfelle hun skulle få mannlig besøk? Hun får heller informere 13-åringen om at det kan være andre der. Men aldri, aldri nekte ham å komme hjem. For gutten har jo hjemmet sitt der, selv om han annenhver uke sover hos far.

[Nicklusheletida]

Nei, det tror jeg ikke en 13-åring vil forstå. Han vil øle seg avvist, og det med god grunn. Mener du virklig at 13-åringen ikke skal kunne besøke in mor, i tilfelle hun skulle få mannlig besøk? Hun får heller informere 13-åringen om at det kan være andre der. Men aldri, aldri nekte ham å komme hjem. For gutten har jo hjemmet sitt der, selv om han annenhver uke sover hos far.

Du har ikke lest hele tråden? Nei, jeg mener ikke det. Jeg skrev at jeg tenkte for mye på egen situasjon som bare har barnefri hver tirsdag og annehver helg hvor vi bor uten soverom. I mitt tilfelle, måtte jeg ha sagt i fra til barna om at de ikke kunne komme den tirsdagen hvis jeg skulle hatt mannfolkbesøk som skulle ha overnattet. Håper det ble klarere nå

[heisynscorpion]

Jeg har etter 4 år som singel truffet en mann jeg har lyst til å bli bedre kjent med. Vi har truffet hverandre et titalls ganger. Jeg kaller oss ikke kjærester. Det er for tidlig. Jeg har en sønn på 13 år som bor hos meg annenhver uke. Jeg vil vente en god stund for å se hvordan dette nye forholdet utvikler seg før jeg forteller noe.

 

Problemet er at jeg tenker mye på om vi kan bli «ferska» av sønnen min når vi treffes. Av praktiske årsaker møtes vi hos meg når vi kan være sammen. Mannen jeg har begynt å date bor ikke i umiddelbar nærhet. Og han har bil, så han besøker meg.  Men sønnen min er så stor at han stadig vekk er innom meg når han har pappauken. Og det er han jo vant tll. Jeg vet faktisk ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til dette. Jeg ønsker meg jo et voksenliv når barnet er hos far. Men får det ikke helt til. Jeg kan jo ikke si til guttungen at fra nå kan han plutselig ikke komme innom. Og jeg syns det hadde vært veldig tøft hvis guttungen plutselig låser seg inn hjemme mens daten min er hos meg. Huff. Jeg skjønner at ingen antakelig kan gi meg noe godt råd…

Er det ikke bedre å være ærlig mot din sønn, enn om han skal ta dere på "fersken"?

De fleste barn, vil at foreldrene skal være lykkelige, uansett.

Jeg ville aldri sagt at mitt barn ikke kan komme innom, din sønn er så stor at dere kan snakke sammen! Barn og ungdom, er ikke dumme, de forstår at noe er på gang. Derfor er ærlighet noe de forstår.

Barn, elsker sine foreldre, men de hater løgner.

Vær ærlig mot din sønn, og dere vil ha et godt forhold alltid! (Bare la sønnen din få tid til å la ting synke inn).

[Dorthe]

Kan han ikke bare komme på besøk og drikke kaffe eller spise middag noen ganger først da? Det funket bra her har hvert fall. Han behøver vel ikke bli presentert som kjæreste i første omgang. Vi holdt på slik noen måneder og tilslutt falt det seg helt naturlig.

[ekte nick]

Jeg er enig i at hun gjerne kan fortelle sønnen sannheten om vennen/kjæresten. Han er stor nok til det. 

 

 

Men dette ville jeg ikke hatt hjerte til.  

 

Et bedre alternativ synes jeg er å si det som det er, og så forberede ham på at det kan skje at "vennen" er der når han kommer innom. 

Situasjonen som beskrives er klassisk for skilte foreldre, og temaet vil jo ganske uunngåelig komme opp for de fleste på et eller annet tidspunkt. Det å få vite at mamma (eller pappa) kanskje holder på å få ny kjæreste, er ikke nødvendigvis lett, uansett barnets alder. 

 

Jeg tenker også på at det er ikke så lett å etablere et nytt forhold heller, når man trenger tid alene sammen, hvis et barn (som egentlig da skal være hos den andre foreldren) uventet dukker opp uanmeldt. Det gjør det vanskelig å planlegge tid alene sammen. Jeg ville ikke likt situasjonen, hvis jeg var kjæresten (det er ikke det samme som at man ikke liker å være sammen med barnet, når dette er planlagt).

 

Jeg ville derfor forklart barnet at nå som han er såpass stor, er det på tide å endre reglene, og at han må først sende en melding før han kommer innom og sjekke om det passer, og i utgangspunktet så trenger mamma denne tiden alene, blant annet fordi hun iblant har besøk av venninner eller venner eller andre som hun trenger å snakke med i fred og ro (eller noe i den dur). Prøv å minne ham på at det også finnes situasjoner der han vil være alene med kamerater uten at foreldrene braser uanmeldt inn. Du trenger ikke i første omgang å nevne at det er en kjæreste, det kan være bedre å ta dette i neste omgang.

 

Ja, det vil være sårt for et barn å høre at det er slik, men før eller senere må han uansett lære seg at slik er livet faktisk.

 

Lykke til!

[Kalevaala]

Jeg tenker også på at det er ikke så lett å etablere et nytt forhold heller, når man trenger tid alene sammen, hvis et barn (som egentlig da skal være hos den andre foreldren) uventet dukker opp uanmeldt. Det gjør det vanskelig å planlegge tid alene sammen. 

 

Jeg er helt enig i at det gjør det vanskeligere. Men jeg er voksen og kan fint takle det.  Voksne mennesker finner løsninger på dette. 

 

Jeg har vært - og er i samme situasjon som mammaen her, og syntes ikke det var noe offer å prioritere 13-åringens følelser foran eget behov for å være alene med kjæresten.  Vi omgikk hverandre i sømmelige former på dagtid, og sen kveld og natten var vår.  Da er det ingen 13-åringer som ringer på døra :-)

 

Det gjaldt forresten kjæresten også. Han har også barn, og vi måtte og må fortsatt forholde oss til at barna plutselig ramler inn døra.   Jeg synes det skal være en selvfølge at barna kan oppsøke det andre hjemmet sitt når de vil. 

[spiky]

Tusen takk til alle som har tatt seg tid til å svare meg. Jeg skjønner at det er best å være ærlig, men forsiktig. Så en miks av de fleste rådene her er nok veldig bra. 

 

Jeg setter sønnen min foran alt. Men jeg kjenner veldig på føelsen av å ønske meg et voksenliv også.

 

:-)