Får beskjed om at det Psykisk, men kan det virkelig være det?

[Bella Dotte]

Takk for delingen av din historie :-) Har vært depremert inniblandt, føler jeg ikke kommer noen vei og jeg vil ende opp som en dau 27 åring som ikke ble hørt, kanskje litt paranoid vil jeg tro men.

 

Ja, dør du av dette, vil du jo få rett, men ingen mulighet for å glede deg over at du hadde rett og legene tok feil

 

 

 

Men samtidig så bryter jeg fort ut av depresjonene da jeg føler jeg selv er en fighter, derfor jeg har krevd undersøkelser, syter på nette og vil høre innspill osv, prøver jo å tenke kognitivt midt oppi dette for hva  jeg kan gjøre. prøver å tenke at at dødsangsten min er tanker, altså fantasi og ikke virkeligheten med nåsituasjonen der og da. men når jeg virkelig svimler, det piper i øra, hjertebank som gjør vondt og som merkes i hele kroppen så ja...

 

Angstsymptomer kan være veldig overbevisende og symptomene er virkelige nok. Men jeg TROR altså ikke at det er noe fysisk galt med deg.

 

 

Sterkt å høre hvordan du har klart å bryte ut av angsten din. Har selv hørt om angstringen og skal nok prøve det, hvis jeg kommer meg ut av senga og symptomene letter litt, men nå så føles det så hardt for jeg ligger og vrir meg av det gjennom dagene.

 

Angstringen er ikke for de dårligste, det krever at man kan komme seg til og fra møtene, delta hver uke, og orke å være i en setting med flere andre. Noen ganger må man bare presse seg litt... Uansett høres det ganske kjedelig ut å ha det som du har det.

 

 

Skal nok ta en borriala test hvis jeg komemr opp av senga, men er så dyrt på oslo borriela senter:/ 

 

Jeg ville nok heller anbefale deg å spare pengene på den testen, og heller kjøpe deg noe du har lyst på, noe som kan muntre deg opp

 

 

Men hvis alt dette virkelig er psykisk betinget, så lurer jeg på om det finnes psykriatrisk ved sykehus, sånn tilfelle.. om det er privat så driter jeg i det..?

 

Her må du forklare hva du mener!

[Mann1986ak]

Ja, dør du av dette, vil du jo få rett, men ingen mulighet for å glede deg over at du hadde rett og legene tok feil

 

 

 

Angstsymptomer kan være veldig overbevisende og symptomene er virkelige nok. Men jeg TROR altså ikke at det er noe fysisk galt med deg.

 

 

Angstringen er ikke for de dårligste, det krever at man kan komme seg til og fra møtene, delta hver uke, og orke å være i en setting med flere andre. Noen ganger må man bare presse seg litt... Uansett høres det ganske kjedelig ut å ha det som du har det.

 

 

Jeg ville nok heller anbefale deg å spare pengene på den testen, og heller kjøpe deg noe du har lyst på, noe som kan muntre deg opp

 

 

Her må du forklare hva du mener!

 

Muntre og muntre hehe :-), hvordan muntre seg opp når det desverre føles som en ligger for døden. Men skal ikke ta for hardt, i forhold til de som faktisk har fått en diagnose og venter på døden. Men samtidig så vet jeg med hele mitt hjerte at det er noe som ikke stemmer. Som fastlegen min har sag" jeg kan ikke skjønne hvordan du har fått en s sterk angst, han vurderte faktisk å sende emg til sjukehus en gang da tungpusten raste og pulsen var på 110,men jeg sa dette er så ille iforhold til det har hatt. så satt en sttund og fant ut at vi ta en ny time neste dag.

 

Nå har jeg to hypoteser nr 1. hjerte: at jeg skal merke så mye rart fra kassa, høy puls, hjertebank anfall,brystsmerter, svimmelhet osv er skremmende, visste ikke at jeg hadde et hjerte før jeg ble dårlig. får aldri noe svar på myokarditt spørsmålene mine... 

 

nr 2. At jeg plutselig skal få så mye symptomer, angst,osv gir mistanken min om borrela. jobba i tetteste lommedals skogen 2 måneder før jeg ble dårlig. Når jeg har en symptom liste som stemmer ekstremt mye med :http://www.lyme.no/index.php/symptomer.. så kan en lure. derfor jeg vil utelukke det.

 

Tenker sånn at skal jeg ta sjansen på at dette er psykisk alt sammen, og jeg vil tross alt bli frisk, og dermed muligens psykriatrisk inst. så vil jeg ha et sjukehus ved tilfelle det er noe fysisk. kanskje en svakhet iforhold til angst, men har alltid vært risikobevisst. Jobbet som sikkerhetsrådgiver før så kanskje derfor...

 

Kan pokker ikke være normal når jeg nå ligger her rolig med 90 i puls,og merker hjertebank slag innimellom som er så ubehagelig :/

[Bella Dotte]

Tror du selv at du ligger for døden? Tror du at du hadde klart å delta i denne tråden, og faktisk skrive så koeherent og tilnærmet feilfritt, om hjertet ditt faktisk holdt på å svikte?

Jeg mener legen din kan ha overreagert, du blir bare mer redd når legen forteller deg at du "er det verste tilfellet han har sett".

For å ta deg på ordet - hvordan har din historie vært, før du ble dårlig? Barndom, oppvekst, familie, skole? Hadde du venner, ble du sett av foreldrene dine, fikk du utfolde deg? Hvordan var det på jobben, stress, passende utfordrende oppgaver? Hva gjorde du i feriene?

Selvfølgelig kan du ta en borreliosetest, men hvis den er negativ, kommer du til å tro på testresultatet? Eller kommer du til å vurdere en ny mulig livstruende sykdom?

Det du forteller, er helt normalt for en som har angst (hvis dette bare er angst (men "bare" er et helt idiotisk ord å sette foran "angst")).

[Mann1986ak]

Angst er selvfølgelig helt forjævlig, sannsynligheten for at jeg har det er jo stor ifølge andre. ikke noe pytt pytt iforhold til angst, med "bare" mener jeg med at det psykisk/adferdsmessig betinget, og ikke noe fysisk feil,infeksjoner etc. Er ikke det at jeg frykter sykdom egentlig, er at jeg vil ha svar og eventuelt behandling for det jeg opplever nå. 

 

Jeg tror ikke, det føles ut som det, når en ligger med konstante plager nærmest uten stopp i 6-7 måneder, en raser ned i vekt, og en ikke har krefter så ut fra min persepsjon ja. Ikke det værste men at jeg skal få en så utrolig angst var det nok. Har jo hørt om mennesker som blir helt rabbiate/agressiive/selvmord osv av angst. Så iforhold til at hvis det er angst jeg har så er jeg langt ifra det værste. Når en har brukt en fastlege i alle år+familie, ikke at jeg var ofte hos han før for å si det sånn så får en jo et forhold til fastlegen. nå er ikke jeg lege/ikke du heller vil jeg tro? men leger reagerer ut fra de tegnene di ser, så det kan vi vel ikke diskutere :-) 

 

Før jeg ble dårlig gikk jeg på høyskole, jobbet, trente mye(kampsport/vekter), gode nære venner. Ytters normal arbeiderklasse oppvekst, gode venner gjennom oppveksten som jeg har den dag idag. Gode foreldre, mistet min far da jeg var 19, hadde en sorg prosses som normalt vil jeg tro. Aldri vært den stressende typen, så om det var stess på jobb så stresset jeg ikke. Feriene var gode, reist rundt. Hyggelig med en psykoanalyse hehe :-P

 

Jeg tror ikke jeg har en livstruende sykdom, Har jo tatt undersøkelsene for å finne ut hva som feiler meg grunnet symptomene. hvorfor ellers skulle jeg tatt de? gjør ikke det for morro skyld.

 

Jeg tror uansett alle i mine sko ville tatt og gjort mye av det samme som meg. Jeg gjør jo dette for å utelukke for meg selv, men mest av alt for jeg vil ha svar og eventuelt behandling. Tror man selv setter opp hypoteser og ser om det passer med det en har. når det gjelder diagnoser osv så har det var venna mine som har nevnt for eks borrela. møtte en venn på legevakta som spørte meg rett ut" hva har skjedd med deg,blek,tynn.. skal du dø eller noe sånt"

Finnes nok av eksempler av mennesker som blir dømt som psykisk syke når det har vært andre grunner.

 

Er jo fint å høre fra deg at det er angst på en måte. Men samtidig.. normalt ved angst, normalt ved angst hører jeg hele tiden. Har du opplevd at du har vondt og ingen tror på deg? :-)

Endret 7. juli 2013 av Mann1986ak

[Bella Dotte]

Jeg liker å "snakke" med deg :-) Du svarer greit for deg, må jeg si, fint å høre at oppveksten var grei :-)

Klart du ikke vil være syk, og at du vil finne ut av det om du er syk! Det er helt naturlig at du søker videre når du ikke finner noe svar. Nei, det er ikke gøy å være på leit sånn. Selv måtte jeg stå på for å få diagnose (jeg har Asperger syndrom), jeg ble ikke tatt på alvor av fastlegen jeg hadde, jeg måtte bytte lege, men da kom jeg til utredning og fikk diagnosen ganske raskt. Asperger er en form for autisme,  et sosialt handikap, det innebærer at jeg reagerer atypisk på mange situasjoner, og det var ikke lett når det bare ble avfeid med at jeg trengte å trene på sosiale situasjoner. Gikk på noen smeller der, ja :-/

Jeg ser sammenhenger igjen, mulig det bare er tull, men... når du mister vekt og blir slapp... hvordan er matlysten? Klarer du å være i fysisk aktivitet, kjenne hjertet slå fordi du har brukt kroppen? Du har sikkert lyst til å fortsette å trene?

[Mann1986ak]

Jeg liker å "snakke" med deg :-) Du svarer greit for deg, må jeg si, fint å høre at oppveksten var grei :-)

Klart du ikke vil være syk, og at du vil finne ut av det om du er syk! Det er helt naturlig at du søker videre når du ikke finner noe svar. Nei, det er ikke gøy å være på leit sånn. Selv måtte jeg stå på for å få diagnose (jeg har Asperger syndrom), jeg ble ikke tatt på alvor av fastlegen jeg hadde, jeg måtte bytte lege, men da kom jeg til utredning og fikk diagnosen ganske raskt. Asperger er en form for autisme,  et sosialt handikap, det innebærer at jeg reagerer atypisk på mange situasjoner, og det var ikke lett når det bare ble avfeid med at jeg trengte å trene på sosiale situasjoner. Gikk på noen smeller der, ja :-/

Jeg ser sammenhenger igjen, mulig det bare er tull, men... når du mister vekt og blir slapp... hvordan er matlysten? Klarer du å være i fysisk aktivitet, kjenne hjertet slå fordi du har brukt kroppen? Du har sikkert lyst til å fortsette å trene?

 

Hyggelig, lige så :-) 

Huff, er ikke bra når en ikke blir tatt på alvor, er slik jeg føler det selv. de ser deg i 20-30 min men resten av dagene så ja... får nærmest akkurat det samme: jeg må bita tenna sammen og legge fra med tvilen for min del. Men når jeg har gjort det, svimler, tåkesyn,mye rart i hjerte, fler jeg skal svime av, setter mg ned på en benk,slapper av en stund, måler pulsen min som er på 105? osv så ja+ alle de andre sympomene konstant så hvordan skal jeg legge fra med tvilen når jeg til de grader holder på å knekke sammen.Samme skjer i senga.

 

Er asbergers noe du har hatt hele livet, eller har det utviklet seg gjennom livet?

 

hehe joda ser den, blir slapp av å ikke spise, men apetitten er dårlig når kroppen ikke en fred. men tvangsspiser selv. Det fysiske jeg gjør, er vel å vandre litt i stua og har tatt mg noen gåturer ute i forholdvis rask tempo. Savner å trene, og leve generelt uten dette jeg har. har vel egentlig akseptert at det går til helvette. men frykter det. Har vært så dårlig i perioder at jeg har vurdert å ringe 113 eller kjøre og sove i bilen utenfor legevakta/akuttmotak. patetisk liv jeg har nå menmen  

[Bella Dotte]

Asperger er man født med, og jeg kjente at det var noe allerede da jeg var liten, men det var først i ungdomsårene at jeg oppdaget at jeg virkelig skilte meg ut fra de jevnaldrende. Å ikke kunne sette ord på hva som var i veien, var grusomt. Jeg trengte konkret opplæring, det har jeg skaffet meg etter jeg fikk diagnosen.

Nå skal du høre... Hele tiden mens vi har hatt denne samtalen, har jeg kjent hjertet dunke, faktisk i hele kroppen (er det smittsomt??) - det er ihvertfall forstyrrende :-o Kan tenke meg det er forferdelig å ha det sånn ++ hele tiden!

Ikke aksepter at det går til helvete!! Du er en mann i din beste alder, du har et langt og forhåpentligvis godt liv foran deg. Ta de prøvene du og legen blir enige om, fatt mot, tro på at dette kan du bli bedre av (hva det nå enn er). Fortsett med gåturer og spising, få deg en normal døgnrytme (sier jeg, klokka kvart over tre på natta, ups da), hold kontakten med folk som gir deg energi.

 

Men nå... skal jeg sove! Ønsker deg en så god natt som overhodet mulig, og håper det ihvertfall ikke er verre i morgen

[Gjest]

Hei. Jeg har ikke lest hele tråden, så det er mulig jeg gjentar andre.

Det jeg lurer på; hvorfor ikke gi svaret til legen og andre som mener dette er psykisk en sjanse? La deg utredes. Du kan ha MYE å vinne på det - dersom du virkelig vil bli frisk.

Still spørsmålet til psykiater her på dol også. Det er gratis.

Jeg husker det gikk mange åt før jeg innså at mine plager var psykisk. Jeg nektet og forbindte psykiske ting med skam og at psykisk syke var gærninger (kort sagt) - og jeg var absolutt ikke en av de. Du minner meg litt om det. Jeg var igjennom flere fysiske undersøkelser uten resultat. Det var først da jeg ga psykiske vansker en sjanse, at jeg fikk svar og redultater. Men du må ønske det selv.

Håper du gir det en sjanse.

Endret 7. juli 2013 av hww

[Mann1986ak]

Hei. Jeg gjorde det de første månedene. Gikk med tankene om at det var angst,men kroppen bare pøste på med flere og flere symptomer, og ble mer og mer utslitt. når pulsen min ligger på 90-100 i senga+ disse megaanfallene med vonde hjertebank som jeg hadde istad så ja...dt er noe som ikke stemmer! mener jeg skulle vært på sjukehus for kjekk av hjerte og infeksjoner som borrelia, for jeg vet det er noe som ikke stemmer. 

[Bella Dotte]

Hvis du ikke fikk (adekvat) behandling for angsten, er det ikke rart den gikk vekk. (Hvis det er angst, trenger du også behandling.)

[Mann1986ak]

Da var jeg hos legevakta igjen etter et massivt hjertebank anfall. de fikk ikke plukka opp det, men hadde puls 100 under ekg, ingen funn. Heftig øyekatar som kommer og år hele tiden. Glodvarm hele tidne men ingen feber, puls mellom 95-110 konstant, og skikkelig uvelsfølelse. For første gang nevte faktisk en lege der at jeg burde bli utbedret for Me eller Borellia. Tidligere på dagen var jeg hos fastlegen men hadde en vikar men en avskylig kvinnerlig ung lege som gav med resept på sobril og ikke sa eller gjorde stort annet og viste til fastlegen min. Helsesekretærene der tok meg inn på bakrommet og skaffet meg en time med en erfaren lege overimårra for de sa det rett ut " dette er ikke angst" du har noe mer.

 

Dro til oslo akutten idag ok tok spiometri som var ok, puls på 105 og nomralt blodtrykk, men tok borellia prøve der,kyssesyken osv. Får svar om noen uker. HAdde vært så mye bedre om jeg kunne fått gjort alt effektivt og raskt hos en lege/sykehus fremfor å fly rundt. Er så utslitt, ligger og koker,puls på 100 hele tiden og føler meg råtten.Er så sinnsyk lei av, dette hadde nsten vært bedre å daue og det hadde finnes en himmel så jeg kunne hjemsøkt systemet/legene i ettertid.

[Bella Dotte]

Bra du ihvertfall har tatt prøvene! Da må du bare vente og se, hva de viser.

[ISW]

Da var jeg hos legevakta igjen etter et massivt hjertebank anfall. de fikk ikke plukka opp det, men hadde puls 100 under ekg, ingen funn. Heftig øyekatar som kommer og år hele tiden. Glodvarm hele tidne men ingen feber, puls mellom 95-110 konstant, og skikkelig uvelsfølelse. For første gang nevte faktisk en lege der at jeg burde bli utbedret for Me eller Borellia. Tidligere på dagen var jeg hos fastlegen men hadde en vikar men en avskylig kvinnerlig ung lege som gav med resept på sobril og ikke sa eller gjorde stort annet og viste til fastlegen min. Helsesekretærene der tok meg inn på bakrommet og skaffet meg en time med en erfaren lege overimårra for de sa det rett ut " dette er ikke angst" du har noe mer.

 

Dro til oslo akutten idag ok tok spiometri som var ok, puls på 105 og nomralt blodtrykk, men tok borellia prøve der,kyssesyken osv. Får svar om noen uker. HAdde vært så mye bedre om jeg kunne fått gjort alt effektivt og raskt hos en lege/sykehus fremfor å fly rundt. Er så utslitt, ligger og koker,puls på 100 hele tiden og føler meg råtten.Er så sinnsyk lei av, dette hadde nsten vært bedre å daue og det hadde finnes en himmel så jeg kunne hjemsøkt systemet/legene i ettertid.

 

Hei,

 

Jeg ble spurt på et annet forum om å svare på posten din.

 

Symptomene dine er så like mine at vi nesten kunne byttet navn da jeg var som verst plaget av dette for 2 år siden. Jeg har vært gjennom A-EKG x 2, Holter, ekkokardiografi x 2, et utall EKG, CT av hjertet og ultralyd av halskar for å utelukke åreforkalkninger.

 

Jeg har også skrevet ca 2.500 poster på et annet forum om hjertesykdommer, angst og hjerterytme, så litt kjenner jeg til dette selv om jeg ikke er helsepersonell.

 

Det er ikke helt klart for meg om det er hjerterytmeforstyrrelser, hjertebetennelse eller hjerteinfarkt du frykter mest, men skal forsøke å svare på alle tre.

 

Avveiningen mellom hjertearytmi og angstutløst rask puls (sinustakykardi) må man som regel ha et EKG for å avgjøre, men det finnes noen måter å skille dem. Dessverre er det jo slik at med alle reelle hjertesykdommer vil man stort sett få angst, og det meste av angst gir rask puls. Så du har forsåvidt gjort rett i å ikke bare nødvendigvis akseptere at man har angst, men så godt utredet du er, bør du snart kunne slå deg til ro med det. 

 

En hjertearytmi vil som regel ha en plutselig start og slutt. I tilfellene supraventrikulære takykardier, så vil man gjerne først ha en normal hjerterytme (evt. ispedd noen ekstraslag), og så hopper pulsen opp til 180-240 fra ett hjerteslag til neste. Ofte vil man også kjenne en veldig markert pulsering i halsen fordi hjertekamrene trekker seg sammen på en uhensiktsmessig måte. Når arytmien gir seg, vil pulsen falle fra ett hjerteslag til neste. Alt dette skjer fordi hjertearytmier følger en karakteristisk mekanisme, gjennom at en elektrisk impuls "går i ring" ett eller annet sted i hjertet. Men for å få dette, må man vanligvis ha anlegg for det. Og supraventrikulære takykardier er så og si alltid harmløse. Verre er det med hjertearytmier fra hjertets hovedkamre (ventrikkeltakykardier). Men for å få dette, må en ha arrvev i hjertet fra et gammelt hjerteinfarkt eller tilsvarende (som impulsen kan gå i ring i). Så det kan du glemme i din alder. Eventuelle muligheter for farlige arytmier har du fått utelukket gjennom undersøkelsene du har gjort.

 

Så har man jo dette med koronarsykdom (hjerteinfarkt og angina). Det hører til de ekstreme sjeldenheter at personer i din/vår alder får disse sykdommene. Da snakker man som regel enten om ekstrem arvelig belastning, ofte i form av såkalt homozygot familiær hyperlipidemi (med kolesterol fra 13 og oppover), eller at man har en medfødt forandring i hjertets kransårer. Alternativt at man gjør ting som er åpenbart skadelige for hjertet, f.eks langvarig bruk av anabole steroider og/eller kokain. Regner med at dette ikke er aktuelt for deg. Det kan også skje med ekstremt trente individer, hvor hjertemuskelen vokser seg uhensiktsmessig stor, i kombinasjon med feil i kransårene. Men igjen, sjansen er nok større for 7 rette i Lotto 2 uker på rad.

 

Så er spørsmålet hvorvidt du kan ha en infeksjon som har rammet hjertemuskelen, eventuelt i form av Borrelia. Du må jo selvsagt få utelukket infeksjonssykdommer, men om du hadde hatt en hjertemuskelbetennelse som hadde vært så kraftig at du hadde fått brystsmerter, ville du med rimelig stor sikkerhet hatt EKG-funn som var konsistente med dette (såkalte generaliserte ST-elevasjoner). CRP er som regel ganske høy, og ofte får man objektive tegn på hjertesvikt. Om du har en infeksjon må du få denne behandlet, men sjansen for at den har rammet hjertemuskelen er jo ikke så stor.

 

Angst kan gi utmattelse, brystsmerter (som forverres ved aktivitet), kjevesmerter, alt som hjertesykdommer kan gi. Det er derfor det er så vanskelig, både for en selv, og for helsevesenet, å skille mellom dem. Men du burde prøve å støtte deg på alle de negative funn som er gjort av hjertet ditt. Men om du har en annen behandlingskrevende tilstand må du selvsagt få dette utredet.

 

Lykke til!

[Mann1986ak]

Hei,

 

Jeg ble spurt på et annet forum om å svare på posten din.

 

Symptomene dine er så like mine at vi nesten kunne byttet navn da jeg var som verst plaget av dette for 2 år siden. Jeg har vært gjennom A-EKG x 2, Holter, ekkokardiografi x 2, et utall EKG, CT av hjertet og ultralyd av halskar for å utelukke åreforkalkninger.

 

Jeg har også skrevet ca 2.500 poster på et annet forum om hjertesykdommer, angst og hjerterytme, så litt kjenner jeg til dette selv om jeg ikke er helsepersonell.

 

Det er ikke helt klart for meg om det er hjerterytmeforstyrrelser, hjertebetennelse eller hjerteinfarkt du frykter mest, men skal forsøke å svare på alle tre.

 

Avveiningen mellom hjertearytmi og angstutløst rask puls (sinustakykardi) må man som regel ha et EKG for å avgjøre, men det finnes noen måter å skille dem. Dessverre er det jo slik at med alle reelle hjertesykdommer vil man stort sett få angst, og det meste av angst gir rask puls. Så du har forsåvidt gjort rett i å ikke bare nødvendigvis akseptere at man har angst, men så godt utredet du er, bør du snart kunne slå deg til ro med det. 

 

En hjertearytmi vil som regel ha en plutselig start og slutt. I tilfellene supraventrikulære takykardier, så vil man gjerne først ha en normal hjerterytme (evt. ispedd noen ekstraslag), og så hopper pulsen opp til 180-240 fra ett hjerteslag til neste. Ofte vil man også kjenne en veldig markert pulsering i halsen fordi hjertekamrene trekker seg sammen på en uhensiktsmessig måte. Når arytmien gir seg, vil pulsen falle fra ett hjerteslag til neste. Alt dette skjer fordi hjertearytmier følger en karakteristisk mekanisme, gjennom at en elektrisk impuls "går i ring" ett eller annet sted i hjertet. Men for å få dette, må man vanligvis ha anlegg for det. Og supraventrikulære takykardier er så og si alltid harmløse. Verre er det med hjertearytmier fra hjertets hovedkamre (ventrikkeltakykardier). Men for å få dette, må en ha arrvev i hjertet fra et gammelt hjerteinfarkt eller tilsvarende (som impulsen kan gå i ring i). Så det kan du glemme i din alder. Eventuelle muligheter for farlige arytmier har du fått utelukket gjennom undersøkelsene du har gjort.

 

Så har man jo dette med koronarsykdom (hjerteinfarkt og angina). Det hører til de ekstreme sjeldenheter at personer i din/vår alder får disse sykdommene. Da snakker man som regel enten om ekstrem arvelig belastning, ofte i form av såkalt homozygot familiær hyperlipidemi (med kolesterol fra 13 og oppover), eller at man har en medfødt forandring i hjertets kransårer. Alternativt at man gjør ting som er åpenbart skadelige for hjertet, f.eks langvarig bruk av anabole steroider og/eller kokain. Regner med at dette ikke er aktuelt for deg. Det kan også skje med ekstremt trente individer, hvor hjertemuskelen vokser seg uhensiktsmessig stor, i kombinasjon med feil i kransårene. Men igjen, sjansen er nok større for 7 rette i Lotto 2 uker på rad.

 

Så er spørsmålet hvorvidt du kan ha en infeksjon som har rammet hjertemuskelen, eventuelt i form av Borrelia. Du må jo selvsagt få utelukket infeksjonssykdommer, men om du hadde hatt en hjertemuskelbetennelse som hadde vært så kraftig at du hadde fått brystsmerter, ville du med rimelig stor sikkerhet hatt EKG-funn som var konsistente med dette (såkalte generaliserte ST-elevasjoner). CRP er som regel ganske høy, og ofte får man objektive tegn på hjertesvikt. Om du har en infeksjon må du få denne behandlet, men sjansen for at den har rammet hjertemuskelen er jo ikke så stor.

 

Angst kan gi utmattelse, brystsmerter (som forverres ved aktivitet), kjevesmerter, alt som hjertesykdommer kan gi. Det er derfor det er så vanskelig, både for en selv, og for helsevesenet, å skille mellom dem. Men du burde prøve å støtte deg på alle de negative funn som er gjort av hjertet ditt. Men om du har en annen behandlingskrevende tilstand må du selvsagt få dette utredet.

 

Lykke til!

 

Jøss, tusen takk veldig informativ informasjon :-) setter stor pris på det. hehe så du har vært i nesten samme båt som meg du altså. enig og skjønner det du skriver veeeldig godt :-) har forsåvidt hatt to tilfeller med lett st-depresjon så det er vel mosatt av hvis det ville vært en bettenelse. Men fra å gå fra en frisk person til å bli et vrak som jg er nå, bryter imot all av logikken min. en puls på 95-120 konstant, nå har jeg feber også forsåvidt også :/ og alle de andre symptomene som jg ikke nevne engang så ja man kan lure. Jeg skjønner veldig godt at jeg oppfattes som en sytepave, hypokonder osv. mn samtidig så hadde en kjent meg her personlig, ville en faktisk som mine bekjente har sagt" dette er ikke bare psykisk az",mn nok om det. venter på svar på boriellan, eventuelt fastlegen min når han kommer hjem så får se :-)

[ISW]

Vel, ST-depresjoner er ganske vanlig ved angst og uro, ved moderat høy puls. De forsvinner ved høyere puls hvis de er forårsaket av dette. Med tette kransårer hadde du ikke syklet til 200 watt uten større plager eller store ST-depresjoner (mulig dr. Branæs skrev dette til deg?)

Jeg ville anbefalt følgende (uten å ønske å late som om jeg er helsepersonell, det er jeg altså ikke)

Be om en blodprøve på Troponin og NT-pro-BNP. Er disse negative vil det utelukke hjertesvikt og hjertemuskelskade.

Når det er utelukket, få sjekket andre årsaker til høy puls. F.eks forhøyede stresshormoner og infeksjoner.

Er dette negativt, er nok angst årsaken.

[Mann1986ak]

TroponinT tok jg for 2 uker side, den var negativ :-) tok dimmer i samme slengen grunnen mange måneders sengeligging., var negativ den også :-) mn pro bnp skal jg nok ta :-) venter på borellian,kyssesyke, jern osv. 

[ISW]

Hvis Troponin T er negativ og du i tillegg har et normalt EKG, og hjertet ditt er undersøkt med ultralyd, er det helt ekstremt usannsynlig at det er noe galt med hjertet ditt.

 

Jeg tror kanskje du må lete etter en annen årsak til plagene dine (altså, som får formen din til å være dårlig, hjertet til å slå raskt, osv.) Det er klart at angst kan forklare alt sammen, men som sagt, en infeksjon et annet sted må jo utelukkes.

 

Virker som om du blir godt ivaretatt tross alt. Du har fått gjort mange undersøkelser, og alle resultatene har jo til nå vært fine. Men hvis man leter på feil sted, hjelper jo ikke det :-)

 

Det blir jo lett sånn med oss at vi går til legen og "bestiller" undersøkelser, legen blir i tvil, gjør mange undersøkelser og vi ender lett opp med å bli enda mer forvirret fordi vi lukter legens tvil. Litt selvmotsigende selvsagt, men det er gjerne sånn helseangst fungerer.

 

PS: Hvis du lurer på hva psyken kan gjøre. Jeg fikk en gang puls opp mot 240 under lett trening, og det skyldtes bare adrenalinvirkning. Vanlige betablokkere hjalp lite, men Pranolol gjorde det. Den har en veldig fin dempende effekt på angsten også.

[Mann1986ak]

ekg : sr.hr 95.smale qrs. litt kort pq-tid, ingen tegn til akutt arytmi eller iskemi...normalt?

[ISW]

ekg : sr.hr 95.smale qrs. litt kort pq-tid, ingen tegn til akutt arytmi eller iskemi...normalt?

 

Komplett normalt!

 

Litt kort PQ-tid er helt vanlig ved angsttilstander, og når du har smale QRS er det helt garantert normalt.

[Richard Farsund Fritzen]

Ville utredet meg for borreliose (utvidet testing) hvis ikke "standardtestene" i Norge ikke gir deg svar og tatt kontakt med en ØNH spesialist og fått sjekket om du har en verre krystallsyke (fremre buegang). Har du hatt noe form for fall eller slag mot hodet siste tiden/årene?

Symptomene dine kunne vært angst og psykisk, men symptomene dine kan også være veldig mye annet. Er det noe som ikke stemmer så vil hjernen din si ifra til kroppen din på alle mulige måter - alle dine symptomer er varseltegn på et kaos som hjernen din ikke klarer å sortere. Igjen - borreliose infeksjon eller krøll på balanseorganet ditt (long-lasting bppv).

Lykke til, dette skal du klare