Hvordan bry seg mindre om andres mening/oppførsel?

[AnonymBruker]

Hei!

 

Jeg sliter med at jeg tar lett til meg andres kommentarer og oppførsel. Har aldri vært den typen som bare kunne trekke på skuldrene av en stygg kommentar. Som barn begynte jeg å gråte, nå venter jeg til jeg er alene med å eventuelt gjøre det.

 

Vanligvis begynner jeg å tvile på meg selv så fort jeg får en ubehagelig kommentar, og jeg føler at problemet ligger hos meg. Samme hvis noen bryter en avtale uten å begrunne det, eller ikke tar kontakt når de sa at de skulle gjøre det, da begynner jeg å tenke på hva som er galt med meg...Noen ganger blir jeg mer overrasket/irritert, dersom det er snakk om direkte frekkhet. Men jeg reagerer jo da også...

 

Selv er jeg en følsom og litt konfliktsky person, som sjelden sier min mening til andre dersom de ikke har spurt om den først. Og gjør jeg det, forsøker jeg å si den på en vennlig og høflig måte.  

 

Noen ganger skal det være direkte rettet mot meg for at jeg skal reagere. Periodevis er det enda verre, da blir jeg bekymret også over kommentarer som ikke er rettet direkte til meg. For eksempel at jeg leser at noen synes at hårfargen min er stygg, og så begynner jeg å tenke "Jo, jeg har nok kanskje stygt hår?". Dette var et litt banalt eksempel, men det går igjen på mange plan. 

Blir også trist på andres vegne når det er andre som får kommentarer, i alle fall hvis det er noen jeg er glad i som får dem.

 

Kanskje litt ironisk at jeg ber om nettopp synspunkter og råd her   Men det hadde vært flott med tips både fra de som har vært usikre selv, og de som har brydd seg lite. Fint å høre ulike perspektiver.

Anonymous poster hash: 2c0e1...aeb

[AnonymBruker]

 

Det med hårfarge: Folk har forskjellig smak.

Tips til hjelp, kanskje noe av dette er noe for deg:

Kanskje du kan prøve å ikke la det andre mener bety noe for deg? Øve på å bli tryggere på deg selv,?

Jobbe med selvhevdelse, inkludert det å sette grenser for deg selv og andre. (Jeg synes at det er dårlig gjort å bryte en avtale uten å gi beskjed så snart en kan

Jobbe med å få bedre selvtillit, selvbilde

 

Er du høysensitiv, kan du gjøre øvelser med å øve på å tenke mer på dine behov.

Mange høysensitive blir sliten av å faktisk tenke for mye på andres behov. (Se tråder om høysensitivitet her på psykiatriforumet, eller google HSP)

 

Håper at du får mange gode tips fra andre.

Anonymous poster hash: 25359...554

[Gjest]

Hei! Jeg sliter med at jeg tar lett til meg andres kommentarer og oppførsel. Har aldri vært den typen som bare kunne trekke på skuldrene av en stygg kommentar. Som barn begynte jeg å gråte, nå venter jeg til jeg er alene med å eventuelt gjøre det. Vanligvis begynner jeg å tvile på meg selv så fort jeg får en ubehagelig kommentar, og jeg føler at problemet ligger hos meg. Samme hvis noen bryter en avtale uten å begrunne det, eller ikke tar kontakt når de sa at de skulle gjøre det, da begynner jeg å tenke på hva som er galt med meg...Noen ganger blir jeg mer overrasket/irritert, dersom det er snakk om direkte frekkhet. Men jeg reagerer jo da også... Selv er jeg en følsom og litt konfliktsky person, som sjelden sier min mening til andre dersom de ikke har spurt om den først. Og gjør jeg det, forsøker jeg å si den på en vennlig og høflig måte. Noen ganger skal det være direkte rettet mot meg for at jeg skal reagere. Periodevis er det enda verre, da blir jeg bekymret også over kommentarer som ikke er rettet direkte til meg. For eksempel at jeg leser at noen synes at hårfargen min er stygg, og så begynner jeg å tenke "Jo, jeg har nok kanskje stygt hår?". Dette var et litt banalt eksempel, men det går igjen på mange plan. Blir også trist på andres vegne når det er andre som får kommentarer, i alle fall hvis det er noen jeg er glad i som får dem. Kanskje litt ironisk at jeg ber om nettopp synspunkter og råd her Men det hadde vært flott med tips både fra de som har vært usikre selv, og de som har brydd seg lite. Fint å høre ulike perspektiver. Anonymous poster hash: 2c0e1...aeb

Hei. Jeg har tenkt litt på dine spm. Jeg vil gjerne gi deg noen råd da jeg har vært i akkurat samme situasjon selv. Men jeg må være konsentrert. Har ikke tid til å svare deg før i kveld. Håper du får svar av andre også, du har allerede fått noen råd

Ps. Hvorfor synes du det er ironisk å spørre her?

Endret 15. juni 2013 av hww

[tonie]

Jeg pleier å si til guttungen min (når han er negativ og følsom for kritikk) at han virkelig fortjener å ha seg selv med på Team Sønn, for hvis han bare får overtalt seg selv til å godta, like og støtte seg vil han få det så mye lettere. Når han er prepubertalt emosjonell "tvinger" jeg ham til å be den der indre kritikeren, som bor et sted i midten bak øynene, om å holde munn, og si til ham at han burde skamme seg, for han kjenner jo sønnen bedre enn noen andre og vet at han er en flott fyr. Det pleier faktisk å hjelpe. Da holder han små forsvarstaler for seg selv, og det er et eller annet positivt som skjer når han sier bra ting om seg selv høyt. Du er jo voksen, men du kan kanskje ha nytte av en alvorsprat med din indre kritiker du også, for jeg synes hun gjør en dårlig jobb med å støtte deg og backe deg opp;)

 

So what om en person sier noe negativt om en. Når man tenker seg om får man sikkert mange flere hyggelige tilbakemeldinger. Eller? Det er de som er verdt å trekke fram.

[AnonymBruker]

Anonymbruker: Det var et litt banalt eksempel jeg valgte der, for å ikke bli for detaljert. Jeg vet jo at ingen liker alt, og det hender at jeg også synes at andres klær/hår/stil er stygt, selv om jeg ikke sier det verken til eller om dem Selvhevdelse er en god ide, problemet er at jeg i slike tilfeller enten ikke "har hjerte" til å kjefte på andre(tenk om de virkelig glemte det), eller at de skal synes at det ikke er noe å ta på vei for og at jeg er en "masekjerring" (hvis det ikke betyr noe for dem å komme i tide eller si ifra). Antageligvis er jeg høysensitiv, har vært følsom for smak, lukt og lys hele livet, og plukker ganske lett opp andres uttrykk og stemninger

 

hww: Ser frem til svar fra deg Det jeg mente var litt ironisk var at jeg spør om synspunkter og tips fra andre, nettopp for å ikke leve etter andres meninger og utsagn.

 

tonie: Fint å lese om det du sier til sønnen din. Dessverre er det lett å glemme å støtte og backe opp meg selv, men heller ta alt negativt fra andre for god fisk. I perioder da jeg var yngre har jeg fått flere negative tilbakemeldinger enn positive, er 15 tilbakemeldinger negative og 5 hyggelige, er det lettere å bry seg om det enn omvendt. Og er 15 tilbakemeldinger positive, så lar jeg meg fortsatt merke med de negative...

 

Takk for svarene!

Anonymous poster hash: 2c0e1...aeb

[Gjest]

 

Anonymbruker: Det var et litt banalt eksempel jeg valgte der, for å ikke bli for detaljert. Jeg vet jo at ingen liker alt, og det hender at jeg også synes at andres klær/hår/stil er stygt, selv om jeg ikke sier det verken til eller om dem Selvhevdelse er en god ide, problemet er at jeg i slike tilfeller enten ikke "har hjerte" til å kjefte på andre(tenk om de virkelig glemte det), eller at de skal synes at det ikke er noe å ta på vei for og at jeg er en "masekjerring" (hvis det ikke betyr noe for dem å komme i tide eller si ifra). Antageligvis er jeg høysensitiv, har vært følsom for smak, lukt og lys hele livet, og plukker ganske lett opp andres uttrykk og stemninger

 

hww: Ser frem til svar fra deg Det jeg mente var litt ironisk var at jeg spør om synspunkter og tips fra andre, nettopp for å ikke leve etter andres meninger og utsagn.

 

tonie: Fint å lese om det du sier til sønnen din. Dessverre er det lett å glemme å støtte og backe opp meg selv, men heller ta alt negativt fra andre for god fisk. I perioder da jeg var yngre har jeg fått flere negative tilbakemeldinger enn positive, er 15 tilbakemeldinger negative og 5 hyggelige, er det lettere å bry seg om det enn omvendt. Og er 15 tilbakemeldinger positive, så lar jeg meg fortsatt merke med de negative...

 

Takk for svarene!

 

 

 

Hei på du igjen 

 

Får du noen psykologisk hjelp/samtalebehandling av en kompetent behandler? For min del har dette vært alfa omega. Jeg hadde neppe klart det uten hjelp, for dette er et tankemønster som har vært hele livet - også til deg, og det tar tid å endre. Men - det er fullt mulig, og øvelse gjør "mester" også her. Trening, trening og atter trening. Jobbe med de negative tankene når de kommer. Bryte med det gamle tankemønsteret. Begynne å tenke i nye og hensiktsmessige "baner". 

 

En ting som har vært mye til nytte for meg, er å vite forskjellen på tanker og følelser, samt forskjellen på fornuft og følelser. Når negative følelser kommer, så er det viktig å korrigere disse med fornuften. 

 

Jeg synes det er veldig vanskelig å gi noen konkrete råd, for det er litt komplekst (synes jeg). Derfor vil jeg råde deg til å samarbeide med en behandler som kan være med deg på hele denne "veien". 

 

Dette er dessverre det beste jeg kan få til i kveld... skulle ønske jeg kunne hjelpe deg mer..