Må man være sosial for å ha et bra liv?

[AnonymBruker]

Må man være sosial for å ha et bra liv?

 

Jeg tenker på venner, partner etc.

 

Jeg har ikke noe slikt. Føler at jeg snart må ta meg sammen og forandre meg før jeg havner i graven. Men det butter imot, det er sikkert og visst.

 

Greia er at jeg aldri har vært anderledes enn jeg er nå - ikke som barn engang. Jo, jeg har hatt venner tidligere. Men det blir litt anderledes når man faktisk klarer å møte opp på et sted (i dette tilfellet skole) hver dag.

 

Men jeg vet ikke om jeg hadde blitt noe lykkeligere med et normalt sosialt liv jeg. Jo, jeg drømmer om damer. Jeg syns også det kunne vært kult å ha noen å ta noen øl med, slik som skjedde et par ganger før jeg ble voksen.

 

Men greia er vel at jeg ikke gidder sånne grupper i kommunenpsykiatrien. Syns ikke det er noen folk som virker noe for meg der. Det er bare kjedelig prat. Et annet aspekt er at jeg føler meg som en hund som blir tatt med på luftetur, det er heller ikke noe ålreit.

 

Jeg vil rett og slett ha et _normalt_ sosialt liv, ikke bli med på lufteturer eller skravle med pensjonister. Men akkurat det virker ikke så lett å få til.

 

Årsaken til det er nok først og fremst at jeg er "sky" - et veldig generelt begrep - men likevel ganske dekkende, da jeg ikke klarer å presisere mer...

 

En annen ting er nok at jeg ikke "tar hvasomhelst". Dette er ikke noe unormalt eller et sykdomstrekk, det er rett og slett slik et normalt ungt menneske er.

 

Jeg ønsker/vil faktisk ikke å bli mer "åpen" som folk i psykiatrien helt sikkert ville sagt til meg ang. dette.

 

Har fått avsmak av det regimet der. Hundepassere er de.

 

Dette jeg sier her er ikke noe unormalt for et normalt menneske. Jeg gidder da ikke dra på malekurs med andre som ikke jobber. Jeg vil høre på musikk og drikke øl - noe som er helt normalt for noen på min alder.

 

Dette tyder sikkert på at jeg ikke er ensom nok - så da er det kanskje ikke noe problem at jeg fortsetter å leve uten kontakt med andre enn familie?

Anonymous poster hash: 856a8...008

[AnonymBruker]

Hei!

Du skriver at det tyder sikkert på at du ikke er ensom nok. Men jeg forstår det ikke slik.
 

Jeg forstår godt at du ikke ønsker å dra på f.eks malekurs sammen med folk som ikke jobber.

 

Er det noe du kunne tenkt deg å vært med på som gir mulighet for å bli kjent med andre på din alder?

Er du f.eks glad i å gå tur, kunne du blitt med på turer gjennom en turistforening. Noen av turistforeningene har ordnet det slik at noen av turene er for de unge og noen er for de eldre.

 

Er det noe du kunne tenkt deg å lært, slik at du evt kunne blitt med på et kurs? Mange får nye venner gjennom å bli kjent på kurs.

 

Kan du tenke på hvordan det har vært best for deg å bli kjent med folk på din  alder?

Du nevnte musikk. Spiller du selv et instrument?

Synger du? Kanskje du kunne gå på konsert og møte folk som liker den samme musikken som du liker? Kunne du tenkt deg å bli med i idrett?

 

Kunne du tenkt deg å arbeide frivillig for røde kors eller en annen organisasjon?

 

Jeg håper at du vil bestemme deg for noen ting som du vil gjøre for å oppnå å få venner, og lager en plan og starter arbeidet med å nå målene dine.

 

Mvh Nattblomsten

 

Anonymous poster hash: 596f6...c96

[AnonymBruker]

Hei!

 

Vi mennesker er jo forskjellige, og noen har behov for å være mer sosiale enn andre.

Å ha venner er svært viktig mener jeg.

Jeg skulle ønske at jeg kunne gitt deg et lengre og bedre svar, i tillegg til det andre svaret jeg skrev,

men jeg er ukonsentrert nå.

 

Jeg ønsker deg lykke til, og

jeg håper at du får gode svar med innspill  fra flere!

 

God natt!

 

Mvh Nattblomsten

Anonymous poster hash: 596f6...c96

[Bella Dotte]

Tror du og mange andre (bla NHD, så du er i godt selskap) har fordommer mot folk som ikke jobber. Vi er akkurat som andre folk, bortsett fra at vi ikke jobber. Prøv å bli kjent med noen, så kanskje du endrer oppfatning.

[AnonymBruker]

Det finnes mye spennende og interessant å være med på.

Flere arrangerer singelturer (f.eks et reisebyra vet jeg at arrangerer slike turer), bla sykkelferie for single.

Du kan bli med i klatreklubb. Jeg var med på et klatrekurs, og det var både spennende, artig, og ga en stor mestringsfølelse- noe som er veldig oppbyggende.

 

Som Bella Dotte skriver, så oppfordrer jeg deg til å prøve å bi kjent med flere av oss som ikke jobber.

Angående aktiviteter på dagtid (hvis du selv ikke jobber), så er det  jo flest som ikke er i jobb som har anledning til å være med på aktiviteter på dagtid. En del av de som ikke er i jobb, er i en prosess for å komme tilbake i arbeid. Jeg håper at du blir kjent med både folk som er i jobb og som ikke er i jobb.

Mange som ikke er i jobb bidrar med å jobbe frivillig for en frivillig organisasjon.

 

Mange er også engasjert i en brukerorganisasjon der de er medlem pga egen eller familiemedlems sykdom, f.eks LHL. De og andre arrangerer forskjellige aktiviteter som man kan melde seg på. Det finnes jo så mange ulike arenaer man kan bli kjent med folk på. Du må finne det som interesserer deg.

Jeg forsto det slik at du er ung. Hvordan er din situasjon i forhold til arbeid, og hvilke ønsker/drømmer og planer har du?

 

Du formidler at du har noen negative erfaringer fra grupper/turer i kommunen.

Men det finnes andre tilbud som er anderledes lagt opp. F.eks røde kors har grupper for forskjellige aktiviteter. Det er også mulighet for å være med på å starte opp en gruppe der, sammen med andre som har samme interesse.

Er du selv ikke i jobb, så kan det være ok å bli kjent med noen i samme situasjon også.

 

Malekurs, som tidligere nevnt, er kanskje den ikke beste måten å bli kjent med folk på akkurat for deg.

Det kan også hende at det er et bestemt malekurs du har fått tilbud om, og at du vet at det er folk som er eldre enn deg som skal være med, og du ønsker å bli kjent med unge på din alder, og være med på aktiviteter som interesserer deg, og det er forståelig.

 

Du skriver "Jeg vil høre på musikk og drikke øl - noe som er helt normalt for noen på min alder."

Jeg  håper at du får gjort mye av det du ønsker sammen med folk som du trives med fremover!

 

Jeg har erfaring med at det er lettere å bli kjent med andre når man gjør en aktivitet som man trives med, sammen med andre som også trives med denne aktiviteten.

 

 

 

Mvh Nattblomsten

 

 

 

Anonymous poster hash: 596f6...c96

[100%ull]

.

 

Du spurte om man må være sosial for å ha et bra liv...

For å snu litt på dette...så kan du ha et bra liv uten å være sosial...

Jeg er lite sosial...dvs jeg trives godt i eget selskap...jeg har valgt å ha lite venner...jeg er ikke med på sosiale sammenkomster på jobb...osv....

Men jeg har et absolutt godt liv uten å være sosial...

 

Forresten...litt sosial er vi vel alle...hvis vi ikke sitter helt alene på en øde øy...

Vi treffer folk i butikken...på bussen...og snakker med folk rundt oss...

Så helt asosial er vel vanskelig å være...

 

Vi kan være ensom og alene

Alene...men ikke ensom...

Men vi kan også være ensom blandt mange...

 

[AnonymBruker]

 

Må man være sosial for å ha et bra liv?

 

Jeg tenker på venner, partner etc.

 

Det er svært viktig med sosial støtte  fra venner og andre når man står oppe i særlig belastende livssituasjoner.

Jeg mener at det er viktig å ha venner, både når man ikke står oppe i belastende livssituasjoner og når man ikke gjør det.

Du kan lese mer om dette i denne tråden, inkl et svært godt svar fra Bella Dotte med gode råd om sosial trening.

http://forum.doktoronline.no/index.php?/topic/393044-fakta-om-sosial-st%C3%B8tte-og-ensomhet-og-om-social-skills-training/

Alle har ikke det samme behovet for hvor mye/ofte de ønsker å være sosiale. Men det er viktig å ha noen trygge og gode personer i livet.

Noen får ikke til å ha det sosiale livet de ønsker seg, pga f.eks angst, og de det gjelder for, så håper jeg at dere velger å jobbe med dette slik at dere oppnår å få et mye bedre liv.

Mvh Nattblomsten

Anonymous poster hash: 596f6...c96

[AnonymBruker]

Det skulle selvfølgelig stå:
 

"Jeg mener at det er viktig å ha venner, både når man står oppe i belastende livssituasjoner og når man ikke gjør det." Mvh Nattblomsten

Anonymous poster hash: 596f6...c96

[Kalevaala]

 

Det er svært viktig med sosial støtte  fra venner og andre når man står oppe i særlig belastende livssituasjoner.

 

 

Dette er ikke riktig for alle.  Jeg foretrekker å være alene, også når jeg opplever veldig vanskelige perioder i livet.   Kanskje særlig da faktisk.  

 

Jeg har glede av sosialt samvær (i begrensede mengder) kun når jeg har overskudd til det.  Det har man jo typisk ikke i belastende situasjoner.   Vanskelige tanker håndterer jeg best på egenhånd.

[Kalevaala]

 

Må man være sosial for å ha et bra liv?

 

 

 

Her er det to svar:

 

Ja, hvis du ønsker og trenger sosialt samvær må du nok være sosial for å ha et bra liv.

 

Nei, hvis du ikke har behov for sosialt samvær, trenger du det heller ikke for å ha et bra liv.

[mammanito]

 

Må man være sosial for å ha et bra liv?

 

Jeg tenker på venner, partner etc.

 

Jeg har ikke noe slikt. Føler at jeg snart må ta meg sammen og forandre meg før jeg havner i graven. Men det butter imot, det er sikkert og visst.

 

Greia er at jeg aldri har vært anderledes enn jeg er nå - ikke som barn engang. Jo, jeg har hatt venner tidligere. Men det blir litt anderledes når man faktisk klarer å møte opp på et sted (i dette tilfellet skole) hver dag.

 

Men jeg vet ikke om jeg hadde blitt noe lykkeligere med et normalt sosialt liv jeg. Jo, jeg drømmer om damer. Jeg syns også det kunne vært kult å ha noen å ta noen øl med, slik som skjedde et par ganger før jeg ble voksen.

 

Men greia er vel at jeg ikke gidder sånne grupper i kommunenpsykiatrien. Syns ikke det er noen folk som virker noe for meg der. Det er bare kjedelig prat. Et annet aspekt er at jeg føler meg som en hund som blir tatt med på luftetur, det er heller ikke noe ålreit.

 

Jeg vil rett og slett ha et _normalt_ sosialt liv, ikke bli med på lufteturer eller skravle med pensjonister. Men akkurat det virker ikke så lett å få til.

 

Årsaken til det er nok først og fremst at jeg er "sky" - et veldig generelt begrep - men likevel ganske dekkende, da jeg ikke klarer å presisere mer...

 

En annen ting er nok at jeg ikke "tar hvasomhelst". Dette er ikke noe unormalt eller et sykdomstrekk, det er rett og slett slik et normalt ungt menneske er.

 

Jeg ønsker/vil faktisk ikke å bli mer "åpen" som folk i psykiatrien helt sikkert ville sagt til meg ang. dette.

 

Har fått avsmak av det regimet der. Hundepassere er de.

 

Dette jeg sier her er ikke noe unormalt for et normalt menneske. Jeg gidder da ikke dra på malekurs med andre som ikke jobber. Jeg vil høre på musikk og drikke øl - noe som er helt normalt for noen på min alder.

 

Dette tyder sikkert på at jeg ikke er ensom nok - så da er det kanskje ikke noe problem at jeg fortsetter å leve uten kontakt med andre enn familie?

Anonymous poster hash: 856a8...008

 

Noen trives i eget selskap, andre er helt avhengig av å ha folk rundt seg... Du må finne ut om du er fornøyd med livet ditt sånn som det er nå, hvis du føler deg ensom, tenker på fremtiden - om det å ikke ha noen nær deg når du blir gammel.... så gjør noe med det

[AnonymBruker]

 

 

Dette er ikke riktig for alle.  Jeg foretrekker å være alene, også når jeg opplever veldig vanskelige perioder i livet.   Kanskje særlig da faktisk.  

 

Jeg har glede av sosialt samvær (i begrensede mengder) kun når jeg har overskudd til det.  Det har man jo typisk ikke i belastende situasjoner.   Vanskelige tanker håndterer jeg best på egenhånd.

Dette er ikke riktig for alle.  Jeg foretrekker å være alene, også når jeg opplever veldig vanskelige perioder i livet.   Kanskje særlig da faktisk.  

 

Jeg har glede av sosialt samvær (i begrensede mengder) kun når jeg har overskudd til det.  Det har man jo typisk ikke i belastende situasjoner.   Vanskelige tanker håndterer jeg best på egenhånd.

Takk for ditt svar!

Jeg beklager at jeg skrev noe som ble feil. Det blir mer riktig å si at det er viktig for mange.

 

Mvh Nattblomsten

Anonymous poster hash: 596f6...c96

[Gjest Annve]

 

Må man være sosial for å ha et bra liv?

 

Jeg tenker på venner, partner etc.

 

Jeg har ikke noe slikt. Føler at jeg snart må ta meg sammen og forandre meg før jeg havner i graven. Men det butter imot, det er sikkert og visst.

 

Greia er at jeg aldri har vært anderledes enn jeg er nå - ikke som barn engang. Jo, jeg har hatt venner tidligere. Men det blir litt anderledes når man faktisk klarer å møte opp på et sted (i dette tilfellet skole) hver dag.

 

Men jeg vet ikke om jeg hadde blitt noe lykkeligere med et normalt sosialt liv jeg. Jo, jeg drømmer om damer. Jeg syns også det kunne vært kult å ha noen å ta noen øl med, slik som skjedde et par ganger før jeg ble voksen.

 

Men greia er vel at jeg ikke gidder sånne grupper i kommunenpsykiatrien. Syns ikke det er noen folk som virker noe for meg der. Det er bare kjedelig prat. Et annet aspekt er at jeg føler meg som en hund som blir tatt med på luftetur, det er heller ikke noe ålreit.

 

Jeg vil rett og slett ha et _normalt_ sosialt liv, ikke bli med på lufteturer eller skravle med pensjonister. Men akkurat det virker ikke så lett å få til.

 

Årsaken til det er nok først og fremst at jeg er "sky" - et veldig generelt begrep - men likevel ganske dekkende, da jeg ikke klarer å presisere mer...

 

En annen ting er nok at jeg ikke "tar hvasomhelst". Dette er ikke noe unormalt eller et sykdomstrekk, det er rett og slett slik et normalt ungt menneske er.

 

Jeg ønsker/vil faktisk ikke å bli mer "åpen" som folk i psykiatrien helt sikkert ville sagt til meg ang. dette.

 

Har fått avsmak av det regimet der. Hundepassere er de.

 

Dette jeg sier her er ikke noe unormalt for et normalt menneske. Jeg gidder da ikke dra på malekurs med andre som ikke jobber. Jeg vil høre på musikk og drikke øl - noe som er helt normalt for noen på min alder.

 

Dette tyder sikkert på at jeg ikke er ensom nok - så da er det kanskje ikke noe problem at jeg fortsetter å leve uten kontakt med andre enn familie?

Anonymous poster hash: 856a8...008

 

Jeg tror man fint kan ha et fullverdig liv alene, hvis man trives med det. Gjør man ikke det, blir det en helt annen sak.

[stjernestøv]

Noen har mer behov for å være sosiale enn andre, mens andre er ensomme ulver. Ikke noe galt i noe av det, folk må gjøre det de trives med, det som gjør at de har det best.