Desorientert av å være for mye alene?

[Togli]

Jeg er et meget sosialt vesen og har det stort sett travelt dagen lang med full jobb, tre barn, stort hus med hage, mange venner og familie rundt meg

 

Barna dro på ferie med faren sin for et par dager siden, og jeg skal ikke på ferietur i sommer. Blir hjemme, men har diverse avtaler om konserter, festival, vennebesøk osv, så ensom blir jeg heldigvis ikke   Allikevel - enkelte dager kan det være at jeg velger å være alene hjemme hele dagen, og det er faktisk ganske deilig det også

 

I går kveld var jeg alene hjemme, og formiddag. Når jeg da skulle ut for å handle litt og gjøre andre ærender, så følte jeg meg helt "fjern" - nesten litt ukonsentrert og desorientert. Omtrent som hjernecellene hadde tatt ferie   Etter å ha truffet ei venninne på kafe der vi prata ei stund, så følte jeg meg normalt igjen   

 

Akkurat dette opplever jeg nesten hver gang jeg er alene for lenge, og lurer på om det er normalt å ha det sånn?

 

Grunnen til at jeg spør er nok at det er enkelte tilfeller i slekta mi av personer som alltid har levd alene, aldri fått barn osv - og som jeg tror sliter med litt angst (eneste i nær slekt er en tante, mens andre er søskenbarn av en av mine foreldre). Kan det være en familiær svakhet at man blir "rar" av å være for mye alene? Eller er dette noe som skjer alle?  Ikke det at jeg er bekymra for meg selv, for jeg er altfor sosial til å ville være for mye alene Men greit å vite om jeg kunne hatt anlegg for å få et "asosialt syndrom" dersom jeg ikke  var så sosial som jeg er