Reasjoner på avisartikkel skrevet av en trygdet

[AnonymBruker]

Johanne Magnus skrev artikkelen "Et møte med NAV" i Dagbladet, 17. juli. Undertekst: "Vi er mange som får hjelp av Nav, men det er sjeldent noe man deler med andre. Det er lett å føle seg dum, lat og utilstrekkelig."

 

Noen kommentarer til artikkelen var ganske krasse. Eksempel:

 

Tom Jones • for 10 timer siden

"Praksisplassen og jeg hadde nok litt for forskjellige meninger om hva slags oppgaver som var passende for meg, og hva slags støtte jeg trengte."
Who do you think YOU are?
Bedre enn andre? Det handler ikke om hva andre skal gjøre for deg, men hva DU kan gjøre for andre!
Etter 5 år i nav systemet og en bachelor grad så burde det vel ikke være vanskelig å finne en jobb? Man får faktisk støtte hele 6 måneder etter endt skolegang!
Jeg brukte 3 måneder på å finne meg en jobb enda 2 av dem tok jeg som ferie
Kona ble lei av nav og fikk seg jobb etter 1 måned.
Vil man, så kan man!
Skjerp deg!

 

32 liker, 6 misliker

 

 

Per Gulliksen • for 7 timer siden

Det er vel på tide at du tar ansvar for ditt eget liv og forsørgelse. Praksisplassen passet ikke meg ?? Hva er det som passer hennes høyhet da?? Sett i gang å jobb som alle andre! En bortskjemt og egosentrisk yngre syter, som har lært seg at det er samfunnet/fellesskapet som skal løfte latskapen frem i verden! Et godt eksempel på at fellesskapet bør/må redusere innsatsen, og overlate/kreve at stønadsmottakere i denne kategorien (latskapens kategori), tar et betydelig større ansvar for egen forsørgelse. Virkelig en irriterende og provoserende kronikk!

 

35 liker, 5 misliker

 

Hva tenker folk her om slike reaksjoner?

 

Anonymous poster hash: 6abc7...c0d

Anonymous poster hash: 6abc7...c0d

[slabbedask]

 

Johanne Magnus skrev artikkelen "Et møte med NAV" i Dagbladet, 17. juli. Undertekst: "Vi er mange som får hjelp av Nav, men det er sjeldent noe man deler med andre. Det er lett å føle seg dum, lat og utilstrekkelig."

 

Noen kommentarer til artikkelen var ganske krasse. Eksempel:

 

 

 

 

Hva tenker folk her om slike reaksjoner?

 

 

 

At slikt er lett å lire av seg for folk som er 100% friske.

Endret 18. juli 2013 av slabbedask

[AnonymBruker]

At slikt er lett å lire av seg for folk som er 100% friske.

 

Slike folk er nok som du sier ja, 100% friske. På en annen side er de menneskefiendtlige. Det er jo en defekt det og.

 

Mange mennesker er defekte, ser jeg på antall "liker".

Anonymous poster hash: 16290...3ff

[Madelenemie]

Hei!

 

 

Jeg leste artikkelen og reagerte negativt selv. På mange ting i artikkelen.

 

Men så tenkte jeg at hun kan jo være sykere enn det fremkommer, men all den manglende informasjonen syns jeg ikke taler til hennes fordel.

 

Jeg forstod heller ikke åpningen på artikkelen, der hun mener er knøttelite kontor uten vinduer er bra?

Men kanskje misforstår jeg? 

 

Å gå på jobb kan for mange være strevsomt og lite lystbetont, av ulike grunner, til en viss grad og så lenge man ikke blir syk/ sykere bør man uansett gå på jobb og bidra i den grad man kan.

Å ha en universitetsgrad, særlig i humanistiske fag, er jo ofte som å utdanne seg til arbeidsledighet, hvis man ikke ser sitt ansvar og tar den jobb man kan få og klare.

 

Jeg kjenner flere som er intelligente og med god utdanning, som "trives" / går på arbeide hver dag, de pakker post og gjør ulike arbeidsoppgaver, ingenting de er utdannet for, men som de selv sier, det er noe å gå til hver dag, man bidrar, man er i aktivitet, man får en naturlig døgnrytme og får ingen forklaringproblemer ovenfor andre, man er en viktig del av samfunnet.

 

De jeg kjenner har asperger syndrom og jeg får respekt for mennesker som uten så stor lyst, likevel går på jobb hver dag, også selv om de ikke har den mest interessante jobben :-)

Det tror jeg ikke stuepikene på hotellene har heller, men de har arbeidsmoral og er hardtarbeidende. 

 

Man skal arbeide hvis man ikke er syk mener jeg.

Eller har omsorgsarbeide feks syke barn/ ektefelle el.l.

[AnonymBruker]

Når det er sagt; jeg blir jo litt skeptisk mot folk som klager over at NAV-kontoret de har møte på ikke har vinduer på...

 

Kommentarene er likevel menneskefiendtlige.

Anonymous poster hash: 16290...3ff

[Snowhvite1]

Jeg blir ganske provosert av folk som svarer "vil man så kan man" og " det er på tide å ta ansvar for eget liv og forsørgelse"!  Slike personer har nok aldri vært arbeidsledig/trygdet og hatt noe forhold til nav.

 

Jeg selv er 45 år, frisk og har lang arbeidserfaring, men uheldig som har blitt arbeidsledig. Har søkt på utallige jobber uten hell. Men nå er jeg heldig som har fått meg en praksisplass og er kjempefornøyd og glad for det, jeg VIL jobbe og ikke bare gå hjemme, blir jo deprimert og ødelagt av det. Personer som ikke har opplevd å være i en slik situasjon vet ikke hva de snakker om!

[slabbedask]

 

Slike folk er nok som du sier ja, 100% friske. På en annen side er de menneskefiendtlige. Det er jo en defekt det og.

 

Mange mennesker er defekte, ser jeg på antall "liker".

 

 

Når man klarer å lire av seg av angst kun handler om å ta seg sammen, er man ihvertfall kunnskapsløs.

[motorPrøysen]

Når jeg leser dette tenker jeg at hun fokuserer på det som er tungt og vanskelig og ser seg selv som en med få ressurser, og jeg tenker at hun sikkert har sine grunner til det.

 

Leserinnleggene du siterer minner meg om Jungs utsagn om at ingenting forteller deg mer om deg selv enn det du hater/det som gjør deg sint, og jeg tenker at de som har skrevet dem sannsynligvis ikke trives i jobben sin, føler at de sliter seg ut og yter uten å få så mye igjen for det, hverken som lønn eller glede over å utrette noe. Folk som liker jobben sin vil nok ha mindre tendens til å møte innlegget med sinne, men heller føle medfølelse med henne siden hun ikke klarer å finne noe meningsfullt å gjøre.

 

Jeg blir i det hele mer og mer overraska over hvor automatisk folk i dette landet forsvarer arbeid, i seg selv unasett hva det går ut på, unasett lønn. Hvorfor stiller ikke flere krav til arbeidsgiver i form av lønnsforhøyelse, mer spennende arbeidsoppgaver, etc? Hvorfor starter ikke flere egne bedrifter, blir freelancere e.l. slik at de i det hele tatt slipper å ha en arbeidsgiver? 

[Madelenemie]

Når jeg leser dette tenker jeg at hun fokuserer på det som er tungt og vanskelig og ser seg selv som en med få ressurser, og jeg tenker at hun sikkert har sine grunner til det.

 

Leserinnleggene du siterer minner meg om Jungs utsagn om at ingenting forteller deg mer om deg selv enn det du hater/det som gjør deg sint, og jeg tenker at de som har skrevet dem sannsynligvis ikke trives i jobben sin, føler at de sliter seg ut og yter uten å få så mye igjen for det, hverken som lønn eller glede over å utrette noe. Folk som liker jobben sin vil nok ha mindre tendens til å møte innlegget med sinne, men heller føle medfølelse med henne siden hun ikke klarer å finne noe meningsfullt å gjøre.

 

Jeg blir i det hele mer og mer overraska over hvor automatisk folk i dette landet forsvarer arbeid, i seg selv unasett hva det går ut på, unasett lønn. Hvorfor stiller ikke flere krav til arbeidsgiver i form av lønnsforhøyelse, mer spennende arbeidsoppgaver, etc? Hvorfor starter ikke flere egne bedrifter, blir freelancere e.l. slik at de i det hele tatt slipper å ha en arbeidsgiver? 

Hei!

 

 

Hvis man har autisme kan det å stille krav til spennende arbeidsoppgaver og lønnsforhøyelse være en tanke som ikke streifer en. Man er ikke i stand til å være så organisert pga av funksjonshemning at man kan starte egen bedrift, organisere livet sitt klarer de fleste dårlig. De fleste kan likevel jobbe, og vil ha et mye bedre liv, ved å ha et arbeide, kanskje ikke en gang så spennende, men et arbeide som er med å gi en god og fast struktur og en god selvfølelse av at man er en bidragsyter i samfunnet-.

 

Jeg håper selv å få en jobb kanskje 50/ 60/ 80 %  med tiden, om det ikke blir så spennende, det jeg hadde drømt om, så er det for meg like viktig å ha noe fast å gå til, følelsen av å bidra kjennes bra og rutiner er godt, spesielt for oss med autisme, men sikkert mange flere.

 

Å arbeide er viktig, og ikke klare det skjer, men at arbeide alltid skal være spennende er jeg ikke enig i.

Det er ikke spennende for noen å vaske, likevel gjør renholderne er viktig jobb.

[tjohei1]

Det er vanlig at de som er i praksisplass får kjedelige arbeidsoppgaver. Det er for at de som har de der skal finne ut hva de greier og de vet ikke så mye om personen og skal teste dem ut. Det er en lang og tung vei å gå for å komme ut i lønnet arbeid for de som er "funksjonshemmet". Mange blir gående år etter år på tiltak på nav. Det er ikke bra for helsen å ikke ha noe å gå til, men det er heller ikke bra å bli tvunget til å være på steder hvor man sliter med å være. Når man er psyk eller syk havner man nederst på stigen når det gjelder jobb. Det er som sagt en veldig tung vei å gå for dem som ikke har de rette ressursene, for nav krever at en dag skal du greie deg selv og skaffe deg en lønnet jobb.

 

Jeg tror at friske folk misforstår de psyke for det er ikke synlig det vi sliter med. De forstår ikke våre begrensninger for de har aldri hatt det selv. Arbeidslivet er heller ikke for de med svak helse.

Endret 18. juli 2013 av tjohei1

[Snowhvite1]

Jeg må bare si at jeg har fått en praksisplass med mange spennende arbeidsoppgaver; på den lokale politistasjonen. Jeg jobber nå i resepsjonen og besvarer mange ulike telefonsamtaler (og de er det mange av) + folk som kommer innom og henvender seg først til meg. Det er mulig de tester meg selvfølgelig, men dette er en jobb jeg mestrer. Får bare håpe at jeg kan få en fast jobb der etterhvert.

[tjohei1]

Da er du nok en sterk person. Ikke alle som klarer å sitte i resepsjon, isåfall ikke hvis man sliter psykisk. Men folk er forskjellig. Du er sikkert en sosial person med tykk hud.

[AnonymBruker]

Jeg blir i det hele mer og mer overraska over hvor automatisk folk i dette landet forsvarer arbeid, i seg selv unasett hva det går ut på, unasett lønn. Hvorfor stiller ikke flere krav til arbeidsgiver i form av lønnsforhøyelse, mer spennende arbeidsoppgaver, etc? Hvorfor starter ikke flere egne bedrifter, blir freelancere e.l. slik at de i det hele tatt slipper å ha en arbeidsgiver? 

 

Det "moderne" er jo å tro at man kan bli nøyaktig det man vil bli. Jeg ser ikke bort i fra at dette er med på å senke arbeidsdeltagelsen i Norge...

 

Sad, but true - det er jo i utgangspunktet en fantastisk tankegang med at man har alle muligheter, det er jo nettopp det som har ført til alle mulige fremskritt for menneskeheten.

Anonymous poster hash: 16290...3ff

[sur kjerring]

Hei!

 

 

Jeg leste artikkelen og reagerte negativt selv. På mange ting i artikkelen.

 

Men så tenkte jeg at hun kan jo være sykere enn det fremkommer, men all den manglende informasjonen syns jeg ikke taler til hennes fordel.

 

Jeg skjønner egentlig ikke helt poenget med artikkelen, men hvis hun har vært 5 år i nav systemet og går fast til psykolog er hun jo åpenbart ikke frisk. Og de kommentarene under er jo bare å sparke en som allerede ligger nede. Skammelig.

 

 

Jeg forstod heller ikke åpningen på artikkelen, der hun mener er knøttelite kontor uten vinduer er bra?

Men kanskje misforstår jeg? 

 

 

 

Da tror jeg nok du har misforstått 

[Bella Dotte]

Jeg leste artikkelen og reagerte negativt selv. På mange ting i artikkelen.

 

Men så tenkte jeg at hun kan jo være sykere enn det fremkommer, men all den manglende informasjonen syns jeg ikke taler til hennes fordel.

 

Jeg mener artikkelen ikke er tilstrekkelig gjennomarbeidet - det hun skriver om avslutningen av praksisplassen får det til å virke som om hun ikke syntes det var "bra nok"; for alt vi vet kan hun ha blitt mobbet... Resten av teksten er innimellom litt rotete... kunne vært mer poengtert. JEG forstår frustrasjonen hennes, tror jeg, i at her sitter hun og er bruker og prisgitt en ansatt som ikke behersker basal databehandling, hun har en bachelor, men får ikke jobb...

 

 

Jeg forstod heller ikke åpningen på artikkelen, der hun mener er knøttelite kontor uten vinduer er bra?

Men kanskje misforstår jeg?

 

Det var nok ironisk ment.

 

Når det er sagt; jeg blir jo litt skeptisk mot folk som klager over at NAV-kontoret de har møte på ikke har vinduer på...

 

Jeg ser vindusløsheten som et symbol på holdningene artikkelforfatteren ble møtt med. Selv har jeg fått både klemmer og kaffe på NAV, og det syntes jeg var tegn på at jeg var velkommen.

 

Jeg skjønner egentlig ikke helt poenget med artikkelen, men hvis hun har vært 5 år i nav systemet og går fast til psykolog er hun jo åpenbart ikke frisk.

 

Ja, det er litt rart at syke skal ut i jobb, når det ikke er nok jobber til alle friske engang... Etter fem år burde man være ferdig utredet og utprøvet.

[AnonymBruker]

Jeg ser vindusløsheten som et symbol på holdningene artikkelforfatteren ble møtt med. Selv har jeg fått både klemmer og kaffe på NAV, og det syntes jeg var tegn på at jeg var velkommen.

 

Ja, det har du nok rett i.

 

Men jeg skjønner ikke alt dette snakket med at det er alfa og omega å føle seg velkommen på NAV jeg. Det er vel ikke noe mindre viktig det enn at noen som søker kommunen om å sette opp tilbygg på tomta si blir mottat på en positiv måte.

 

Ansatte på NAV er stort sett hyggelige etter hva jeg kan erfare. Det har blitt en slags trend å klage over hvor dårlig NAV er - da forskyver man jo skyld, ikke sant. Teit.

Anonymous poster hash: 16290...3ff

[tjohei1]

Mitt inntrykk er at hun følte det som forvirrende å være på nav med alle skjemaer og alt hun selv skulle finne ut av. Det burde være et bedre samarbeid mellom psykolog og navansatte om hva som er hensiktsmessige tiltak. Slik det er i dag ser jeg ikke noe samarbeid mellom etatene. Hun følte seg ikke sett av nav fikk jeg inntrykk av. Jeg synes det er modig at noen tør å skrive om sitt møte med nav og stå fram med bilde og navn. Mange som får hjelp av nav tør ikke fortelle om sin hverdag for de føler skam og vet at de kan bli møtt med fordommer enda de kanskje ikke har grunn til å føle skam.

Endret 18. juli 2013 av tjohei1

[AnonymBruker]

Da jeg leste dette ble jeg sjokkert og lei meg. Sjokkert på grunn av den sterke forakten. Lei meg fordi den som skrev det fikk så mange "liker". Jeg er i lignende situasjon som artikkelforfatter, men er eldre, har lang erfaring fra arbeidsliv. Fikk en helseknekk, ble uten jobb og har vært det veldig lenge. Det oppleves som en fortvilet kjempebelastning og blir bare veldig nedtrykt av å tenke på det. Skulle inderlig ønske jeg kunne klart det bedre og hadde fulltidsjobb.

 

Artikkelen gir inntrykk av at det nesten er en sport å håne de som er i en slik situasjon. Skjønner ikke hvorfor de gjør det. Sannsynligvis tenker mange i samme baner som i de to eksemplene i trådstarten. I så fall kan man ikke snakke om egen situasjon uten å møte samme forakt, synke langt ned i aktelse og respekt fra omgivelser. Det er vondt å bli møtt på en måte som om pengene jeg mottar er robbet/svindlet fra disse kritikerne via deres skatteinnbetalinger.

 

Noe av det samme tankesettet har jeg allerede opplevd, men langt fra så intenst og med så dyp forakt. Jeg har fått en diagnose av legene, en kronisk lidelse jeg må leve med resten av livet. Så det blir vel ikke så veldig mange år igjen hvis forløpet følger statistikken. Det er plagsomt nok å tenke på og vil helst slippe det. Men folk jeg nesten ikke kjenner og ser jeg er uten jobb, kan ikke dy seg for å stille nærgående spørsmål om sykdom og jobb. Som om jeg må stå til rette til alle og enhver for å ikke bli fordømt som trygdesnylter.

Anonymous poster hash: 6abc7...c0d

[tonie]

Litt rotete skrevet. Fullførte hun bacheloren før eller etter at hun ble syk eller psyk? Jeg får ikke helt grep om hva som er problemet hennes. Det kan nesten virke som hun synes hun er for god for det hun har blitt tilbudt av praksisplasser, men det er mulig jeg tolker henne feil. 

 

Det er jo dessverre ikke sånn at man bare kan velge og vrake når man er i en slik situasjon. Man må gjøre det beste ut av det man får, og se på hver praksis som et skritt nærmere en vanlig jobb, tror jeg. Enten det, eller så får man innstille seg på et liv som trygdet. Evt melde seg helt ut av NAV-karusellen, og stå på egne ben som vanlig student med studielån, eller vanlig arbeidssøker. For de som bare er "litt" syke tror jeg nesten det kan være en fordel å melde seg ut. Et hull i cv'n kan man få tilgivelse for hvis man viser sterk motivasjon og står på, men årevis på tiltak og NAV-styrte praksiser er ganske tunge greier.

[laban]

Jeg leste artikkelen før det hadde kommet noen kommentarer. Jeg tenkte at hvis hun så gjerne vil bli helt ferdig med NAV, hadde det vært lurt å holde ut i den praksisjobben. Men hun gir jo ikke nok detaljer til at utenforstående kan gjøre seg opp noen kvalifisert mening, det blir bare synsing.

Uansett ville jeg aldri uttrykt meg slik som i noen av de siterte kommentarene. Jeg tror aldri man skal tro at de mest ekstreme ytringene i slike kommentarfelt, er representative for hva folk flest mener.