Psykdommen - en innbilning?

[AnonymBruker]

Jeg får ofte følelsen av at psykdommen min bare er en innbilning.

 

Med det mener jeg at jeg føler at jeg kun har "friske" tanker, men at disse tolkes, av meg, som psyke. Slik at det oppleves som jeg er psyk. Med de psykiske og somatiske effektene dette vil ha.

 

(Det kan innvendes at følelsen av å være psyk uten å ha "friske" tanker ikke er mulig, da følelsen av å være psyk er psykt i seg selv. Men da, i såfall, snakker jeg om "frisk" som "fraværet av alle psyke tanker bortsett fra sykdomsfølelse".)

 

Jeg har hatt kontakt med psykiatrien i 10 år, men tenker fortsatt dette (ikke hele tiden da). De jeg har hatt kontakt med der mener dog jeg er psyk, og at det jeg sliter med er en slags grensepsykose kombinert med hypomani/depresjon. Ang. det grensepsykotiske så dreier det seg kun om paranoide tanker.

 

Jeg har imidlertid gode og dårlige perioder med tanke på mine reaksjoner på tankene om at det har skjedd en "feil" (i forhold til psykiatri etc.). Nå har jeg en ganske god periode, og bryr meg egentlig ikke så veldig om det.

 

Men jeg skriver likevel for å høre hva andre mener - er disse tankene (om at jeg er "frisk") realistiske tanker? Eller er det bare en hjernepromp?

Anonymous poster hash: f3a95...1b0

[slabbedask]

 

Jeg får ofte følelsen av at psykdommen min bare er en innbilning.

 

Med det mener jeg at jeg føler at jeg kun har "friske" tanker, men at disse tolkes, av meg, som psyke. Slik at det oppleves som jeg er psyk. Med de psykiske og somatiske effektene dette vil ha.

 

(Det kan innvendes at følelsen av å være psyk uten å ha "friske" tanker ikke er mulig, da følelsen av å være psyk er psykt i seg selv. Men da, i såfall, snakker jeg om "frisk" som "fraværet av alle psyke tanker bortsett fra sykdomsfølelse".)

 

Jeg har hatt kontakt med psykiatrien i 10 år, men tenker fortsatt dette (ikke hele tiden da). De jeg har hatt kontakt med der mener dog jeg er psyk, og at det jeg sliter med er en slags grensepsykose kombinert med hypomani/depresjon. Ang. det grensepsykotiske så dreier det seg kun om paranoide tanker.

 

Jeg har imidlertid gode og dårlige perioder med tanke på mine reaksjoner på tankene om at det har skjedd en "feil" (i forhold til psykiatri etc.). Nå har jeg en ganske god periode, og bryr meg egentlig ikke så veldig om det.

 

Men jeg skriver likevel for å høre hva andre mener - er disse tankene (om at jeg er "frisk") realistiske tanker? Eller er det bare en hjernepromp?

 

Det er bare hjernepromp. Syntes du skal høre på fagfolkene.

[AnonymBruker]

Det er bare hjernepromp. Syntes du skal høre på fagfolkene.

 

Hm, ja, får det. 

 

Men jeg lengter på et merkelig vis litt tilbake til hvordan jeg er umedisinert. Da har jeg jo en grunn til å gå i terapi og ikke jobbe. Sånn det er nå er jeg bare sliten og umotivert... selv om jeg kan ha litt "symptomer" ennå, er det dette som er det store problemet...

 

Det som er ekstra rart, er at energien og motivasjonen kommer tilbake om jeg slutter på medisinen. Det gjør imidlertid også sykdommen... så jeg veit jo hva jeg vil velge, det er ikke noe annet jeg sier. Men det er godt å ha energi og motivasjon, da. Man føler seg mer levende.

Anonymous poster hash: f3a95...1b0