Gå til innhold

Fredagskaos... (langt)


PandaAmanda

Anbefalte innlegg

Det er vel ingen som vil vite noe om dette. Og om jeg skulle begynne så føler de helt sikkert at de må.

Hva er det egentlig meningen at jeg skal gjøre?

Ringe noen og si "Hei du, jeg har det så vanskelig i dag - kan du hjelpe meg?"

De som evt sier ja til det føler vel at de ikke har noe valg.

Og resten av dagen bruker jeg på å grave meg ned i en overbevisning om alle de fæle tingene de helt sikkert må tenke om mene om meg pga det.

Da er det vel egentlig bedre å holde det for seg selv.

Og så spør behandleren min. "Disse vennene dine, er de sengeliggende? Har de store, alvorlige problemer? Er de ikke i stand til å ta vare på seg selv? Syns du ikke at du undervurderer dem litt?"

Og så må jeg fnise litt av hvor dumt det virker at jeg forhåndsbestemmer deres reaksjoner... Men neste gang gjør jeg det likevel. Jeg må jo være stokk dum.

Endret av PandaAmanda
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er vel ingen som vil vite noe om dette. Og om jeg skulle begynne så føler de helt sikkert at de må.

Hva er det egentlig meningen at jeg skal gjøre?

Ringe noen og si "Hei du, jeg har det så vanskelig i dag - kan du hjelpe meg?"

De som evt sier ja til det føler vel at de ikke har noe valg.

Og resten av dagen bruker jeg på å grave meg ned i en overbevisning om alle de fæle tingene de helt sikkert må tenke om mene om meg pga det.

Da er det vel egentlig bedre å holde det for seg selv.

Og så spør behandleren min. "Disse vennene dine, er de sengeliggende? Har de store, alvorlige problemer? Er de ikke i stand til å ta vare på seg selv? Syns du ikke at du undervurderer dem litt?"

Og så må jeg fnise litt av hvor dumt det virker at jeg forhåndsbestemmer deres reaksjoner... Men neste gang gjør jeg det likevel. Jeg må jo være stokk dum.

 

Du er ikke dum. Du vet alt dette, i teorien. 

Har du laget en offesiell forklaring på det du strever med? Hvor konkret har du tidligere vært ovenfor dine venner? 

 

Det ser ut til at du har funnet deg en vettug behandler, det gleder meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er ikke dum. Du vet alt dette, i teorien. 

Har du laget en offesiell forklaring på det du strever med? Hvor konkret har du tidligere vært ovenfor dine venner? 

 

Det ser ut til at du har funnet deg en vettug behandler, det gleder meg.

Nei, jeg har ingen forklaringer å servere.

Veldig få av vennene mine vet noen ting i det hele tatt, bortsett fra et par venner jeg plumpet noen setninger ut til på en litt for sen og alt for fuktig fest i sommer. Noe sånt har jeg heller aldri gjort før.

Jeg ble møtt med rørende omsorg og forståelse, men føler at jeg har utsatt dem for informasjon de hadde hatt det mye bedre uten å få.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har ingen forklaringer å servere.

Veldig få av vennene mine vet noen ting i det hele tatt, bortsett fra et par venner jeg plumpet noen setninger ut til på en litt for sen og alt for fuktig fest i sommer. Noe sånt har jeg heller aldri gjort før.

Jeg ble møtt med rørende omsorg og forståelse, men føler at jeg har utsatt dem for informasjon de hadde hatt det mye bedre uten å få.

 

Det er akkurat dette som skjer når fortiden presser på, det kan koker over. Jeg er glad for å høre at det ble tatt godt i mot. Og, ja, stakkars vennene dine, de har det fælt. Tenk at deres venninne faktisk åpent seg litt? Så fryktelig grusomt? :- )

 

Jeg skulle ønske du kunne lage deg en forklaring som ga andre en forståelse av hva du faktisk har vært igjennom/hvordan du har det nå, som kan hjelpe både deg og dem, uten at den krysser grensene dine. En forklaring du kan bli trygg på, som kanskje etterhvert ikke gir deg like mye angst i etterkant ved å fortelle. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og, ja, stakkars vennene dine, de har det fælt. Tenk at deres venninne faktisk åpent seg litt? Så fryktelig grusomt? :- )

Horribelt ;)

Jeg ser at det høres litt tullete ut, men det føles ikke så tullete.

 

Jeg skulle ønske du kunne lage deg en forklaring som ga andre en forståelse av hva du faktisk har vært igjennom/hvordan du har det nå, som kan hjelpe både deg og dem, uten at den krysser grensene dine. En forklaring du kan bli trygg på, som kanskje etterhvert ikke gir deg like mye angst i etterkant ved å fortelle.

Det høres smart ut og hadde sikkert tatt bort litt av angsten for at noen skulle se noe, men jeg tror jeg vil ha veldig vanskelig for å føle at noe sånt er greit å gjøre.

Jeg vil ikke plage noen med mine ting og jeg vil i alle fall ikke fremstå som stakkarslig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...