Bare en opplysning.

[stjernestøv]

Jeg har vært stabil i over to år nå. Er det forståelig at jeg savner ting fra før jeg tok medisiner?

[stjernestøv]

Jeg har vært stabil i over to år nå. Er det forståelig at jeg savner ting fra før jeg tok medisiner?

Nesten to år har jeg gått på medisiner. Var til en psykiater i dag som ikke skjønte noe, bare opptatt av at jeg ikke skal bli psykotisk. Men livet er mer enn det.

[AnonymBruker]

Nesten to år har jeg gått på medisiner. Var til en psykiater i dag som ikke skjønte noe, bare opptatt av at jeg ikke skal bli psykotisk. Men livet er mer enn det.

 

Å være psykotisk ødelegger vel hjernen?

Anonymous poster hash: 845e2...690

[stjernestøv]

 

Å være psykotisk ødelegger vel hjernen?

Anonymous poster hash: 845e2...690

 

Den er ødelagt fra før. Og ikke sikkert jeg blir det heller, jeg liker ikke psykiatere lenger  Men min behandler vil nok forstå, takk Gud for det.

[AnonymBruker]

Den er ødelagt fra før. Og ikke sikkert jeg blir det heller, jeg liker ikke psykiatere lenger  Men min behandler vil nok forstå, takk Gud for det.

 

Ingen behandlere vil at pasientene skal være psykotiske.

Anonymous poster hash: 845e2...690

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg svært godt. Jeg har også vært stabil på medisin i 2 år nå. Men gud så kjedelig jeg har det. Jeg er drittlei av å høre bla NHD si at vi må medisineres slik at vil kan bli stabile, få jobb, familie og klare oss selv.

 

Men jeg sitter altså her med hverken jobb, familie eller noe og tror jeg kommer til å være uføretrygdet uansett om jeg tar medisiner.

 

Er dritt lei av at de skal bestemme over meg. Om jeg vil høre stemmer eller ikke får bli min sak.

 

Føler de ødelegger meg. Ikke har jeg gjort noen noe heller.

Anonymous poster hash: 5b089...e0b

[AnonymBruker]

 

Jeg skjønner deg svært godt. Jeg har også vært stabil på medisin i 2 år nå. Men gud så kjedelig jeg har det. Jeg er drittlei av å høre bla NHD si at vi må medisineres slik at vil kan bli stabile, få jobb, familie og klare oss selv.

 

Men jeg sitter altså her med hverken jobb, familie eller noe og tror jeg kommer til å være uføretrygdet uansett om jeg tar medisiner.

 

Er dritt lei av at de skal bestemme over meg. Om jeg vil høre stemmer eller ikke får bli min sak.

 

 

Og samtidig belaste helsevesenet unødig?

Anonymous poster hash: 845e2...690

[stjernestøv]

 

Ingen behandlere vil at pasientene skal være psykotiske.

Anonymous poster hash: 845e2...690

 

Nei, men hun forstår litt mer av sjelslivet til folk, folk må få ha et åndelig liv ellers visner de. Jeg er i ferd med å visne.

[stjernestøv]

 

Jeg skjønner deg svært godt. Jeg har også vært stabil på medisin i 2 år nå. Men gud så kjedelig jeg har det. Jeg er drittlei av å høre bla NHD si at vi må medisineres slik at vil kan bli stabile, få jobb, familie og klare oss selv.

 

Men jeg sitter altså her med hverken jobb, familie eller noe og tror jeg kommer til å være uføretrygdet uansett om jeg tar medisiner.

 

Er dritt lei av at de skal bestemme over meg. Om jeg vil høre stemmer eller ikke får bli min sak.

 

Føler de ødelegger meg. Ikke har jeg gjort noen noe heller.

Anonymous poster hash: 5b089...e0b

 

Takk for at du forstår. Ja det er et kjedelig liv på medisiner, ikke noe livskvalitet. Jeg er heldigvis så privilegert at det er mitt valg, trenger ikke psykiaterne. Gleder meg til jeg skal til min behandler.

[AnonymBruker]

 

Og samtidig belaste helsevesenet unødig?

Anonymous poster hash: 845e2...690  Hva slags idiotsvar er det? Målet må jo være at vi  med kronisk sykdom får et godt liv, eller hva?

 

Og hva med kreftrisikoen til røykere og rusmisbrukere? de belaster helsevesenet mer. Og ja.... snart må vi slutte å drikke kaffe også fordi det øker kreftfaren i følge ny forskning.

 

Anonymous poster hash: 5b089...e0b

[stjernestøv]

 

Og samtidig belaste helsevesenet unødig?

Anonymous poster hash: 845e2...690

 

Ja det er vel der det ligger. Kan godt holde meg unna psykiatrien jeg, klarer meg godt selv for det har jeg gjort før

[AnonymBruker]

Målet må jo være at vi  med kronisk sykdom får et godt liv, eller hva?

 

Jeg er sikker på at en narkoman mener han har det bedre når han bruker stoff.

Anonymous poster hash: 845e2...690

[AnonymBruker]

Ja det er vel der det ligger. Kan godt holde meg unna psykiatrien jeg, klarer meg godt selv for det har jeg gjort før

 

Nå virker du bare ekstremt umoden.

Anonymous poster hash: 845e2...690

[AnonymBruker]

Takk for at du forstår. Ja det er et kjedelig liv på medisiner, ikke noe livskvalitet. Jeg er heldigvis så privilegert at det er mitt valg, trenger ikke psykiaterne. Gleder meg til jeg skal til min behandler.

 

Og det å gå uten medisner innebærer intet negativt, hverken for deg eller dine nærmeste?

Anonymous poster hash: 845e2...690

[stjernestøv]

 

Nå virker du bare ekstremt umoden.

Anonymous poster hash: 845e2...690

 

Må vel være modent å klare seg selv? Seriøst, det klarer jeg og det må da være positivt?

[stjernestøv]

 

Og det å gå uten medisner innebærer intet negativt, hverken for deg eller dine nærmeste?

Anonymous poster hash: 845e2...690

 

For mine nærmeste kan det bli negativt, men det må være lov å prøve seg. Jeg er svært glad i mine nærmeste og vil ikke at de skal se meg syk, hvis jeg skulle bli syk tar jeg selvsagt medisiner igjen. Dum er jeg ikke heller, bare lyst å føle meg fri uten medisiner som tynger meg ned.

[frosken]

Målet må jo være at vi med kronisk sykdom får et godt liv, eller hva?

Jeg er enig i at målet må være livskvalitet til tross for kronisk sykdom. Men ofte er det vel vanskelig å vite hva som gir best livskvalitet? Ikke sjelden så virker gresset grønnere på andre siden av gjerdet. Virksomme medisiner gir ofte også negative virkninger, og det er fort gjort å bli opphengt i de negative virkningene. Det kan virke forlokkende å skulle være uten medisiner - men ofte har man da glemt de negative sidene ved det å ha en aktiv sykdom.

Endret 11. september 2013 av frosken

[AnonymBruker]

For mine nærmeste kan det bli negativt, men det må være lov å prøve seg. Jeg er svært glad i mine nærmeste og vil ikke at de skal se meg syk, hvis jeg skulle bli syk tar jeg selvsagt medisiner igjen. Dum er jeg ikke heller, bare lyst å føle meg fri uten medisiner som tynger meg ned.

Har du ikke prøvd dette før?

Anonymous poster hash: 845e2...690

[frosken]

Nå virker du bare ekstremt umoden.

Anonymous poster hash: 845e2...690

Hvorfor svarer du så aggressivt i denne tråden? Hva er det du blir så provosert av?

[frosken]

For mine nærmeste kan det bli negativt, men det må være lov å prøve seg. Jeg er svært glad i mine nærmeste og vil ikke at de skal se meg syk, hvis jeg skulle bli syk tar jeg selvsagt medisiner igjen. Dum er jeg ikke heller, bare lyst å føle meg fri uten medisiner som tynger meg ned.

Jeg tror du gjør et dårlig valg om du seponerer AP. Derimot synes jeg du skal fortsette med å forsøke å få behandlingsapparatet til å være opptatt av å finne optimal medisin og optimal dose. Jeg skjønner at du blir veldig frustrert av at den medisinen du går på nå gjør deg stadig sulten (slik at du nå vel har gått opp alle de kg du klarte å gå ned like etter jul), og at du også føler at du har liten kontakt med ditt indre liv. Du bor i et område som ikke akkurat virker imponerende mht kontinuitet og faglig kompetanse i behandlingsapparatet :-(