Komisk situasjon på legekontoret

[Caylee]

Men selvfølgelig trist at du issomethingwrong fikk mer skremmende tanker av det. Det er ikke noe spesielt hyggelig. Måtte bare legge til det. For jeg bryr meg om deg. Så jeg ikke bagatelliserer alt..

[ISW]

Men selvfølgelig trist at du issomethingwrong fikk mer skremmende tanker av det. Det er ikke noe spesielt hyggelig. Måtte bare legge til det. For jeg bryr meg om deg. Så jeg ikke bagatelliserer alt..

 

Takk for det, Caylee

 

Jeg klarer meg, er vant med angstprovoserende situasjoner. Jeg har til og med fått angst en gang fordi jeg var redd for å ta en overdose av revet ost

 

Så det gjør ikke så mye, men likevel, det får være opp til en behandler å komme med teorier rundt slikt.

[ISW]

Men det om "være ærlig med deg selv" kunne hun spart seg for, synes jeg. Sikkert bare en fjollete kommentar fordi hun følte hun burde holde praten gående. Noen er livredde for fem sekunder med stillhet.

 

Enig med deg. Tusen takk

[Caylee]

Takk for det, Caylee

 

Jeg klarer meg, er vant med angstprovoserende situasjoner. Jeg har til og med fått angst en gang fordi jeg var redd for å ta en overdose av revet ost

 

Så det gjør ikke så mye, men likevel, det får være opp til en behandler å komme med teorier rundt slikt.

Bare hyggelig

Sikker? Høres ikke noe bra ut :/

[stjernestøv]

Joda, men jeg synes bare at i det sekund det framkom hva prøven gjaldt, så ble det veldig "stakkars deg"-tone over samtalen :-)

Har opplevd det selv og det er bare teit, det er personene som oppfører seg sånn det er noe galt med.

[AnonymBruker]

 

Det var jo litt rart. På prøvearket sto det kun av kliniske opplysninger: "F42.0 - hovedsaklig tvangstanker og tvangsgrubling". 

 

Hvorfor står slik info på prøvearket? (Det var nytt for meg)

Anonymous poster hash: 54a10...26c

[ISW]

 

Hvorfor står slik info på prøvearket? (Det var nytt for meg)

Anonymous poster hash: 54a10...26c

 

 

På alle blodprøver opplyser legen en klinisk problemstilling, eller en slags "årsak" for blodprøvene

[Lillemus]

Jeg hadde kvæltes! Det verste jeg vet når jeg tar gu på sykehuset og de har en pleier med inn (jeg skjønner den da) og pleieren prøver å snakke om alt mulig annet for å "distrahere" meg fra selve undersøkelsen. Da får jeg bare lyst til å be vedkommende holde kjeft og la legen gjøre seg ferdig. 

 

En gang jentungen skulle ta crp-sjekk, sånn lite nålestikk i fingertuppen, holdt jeg på å bli gal. Ungen var 11 år tror jeg og litt halvhysterisk, hun lager alltid en scene i slike tilfeller og det er egentlig ikke noe å bry seg om (man kan da ikke fyre oppunder slikt heller?!) og legesekretæren dillet og dullet og dallet og jeg holdt på å bli sprø. Prøvde å få henne til å stikke og bli ferdig, men hun drøyde i det uendelige.... Jentungen selv flirte da det hele var over, det var jo ingenting å gru seg for.

[AnonymBruker]

Var sikkert i beste mening, men jeg er helt enig med deg :-)

Selv om det er i beste mening, synes jeg ikke det er greit snakke til deg på den måten. Det er helt på sin plass å si fra om at de skal snakke til deg som de gjør til andre. 

 

Jeg er helt enig med deg. Mye bedre å fokusere på at det nok var godt ment:)

Jeg syns ikke at man skal la alt passere selv om det er godt ment. Det finnes desverre en del helsepersonell som snakker til folk med psykikse lidelser som de var babyer. Det minste man kan kreve er å bli møtt som et hvilket som helst annet voksent menneske. 

Anonymous poster hash: 60a13...f75

[Epleblomst]

"Selv om det er i beste mening, synes jeg ikke det er greit snakke til deg på den måten. Det er helt på sin plass å si fra om at de skal snakke til deg som de gjør til andre. Jeg syns ikke at man skal la alt passere selv om det er godt ment. Det finnes desverre en del helsepersonell som snakker til folk med psykikse lidelser som de var babyer."

Hva får deg til og tro at de snakker annerledes til folk som ikke har psykiske lidelser? Helsepersonell er vel en like sammensatt gruppe som resten av befolkningen?

Endret 24. september 2013 av Epleblomst

[tonie]

 

Selv om det er i beste mening, synes jeg ikke det er greit snakke til deg på den måten. Det er helt på sin plass å si fra om at de skal snakke til deg som de gjør til andre. 

 

Jeg syns ikke at man skal la alt passere selv om det er godt ment. Det finnes desverre en del helsepersonell som snakker til folk med psykikse lidelser som de var babyer. Det minste man kan kreve er å bli møtt som et hvilket som helst annet voksent menneske. 

Anonymous poster hash: 60a13...f75

 

Det jeg prøvde å si er at hvilke som helst andre mennesker også opplever å bli snakket sånn til nå og da.

[AnonymBruker]

Det jeg prøvde å si er at hvilke som helst andre mennesker også opplever å bli snakket sånn til nå og da.

Jada, det vet jeg. Men det er ikke til å stikke under en stol at det finnes helsepersonell, også innen psykisk helsevern, som snakker til psyke på en måte som de ikke gjør til kollegaer, pårørende eller folk med fysiske sykdommer.  

Anonymous poster hash: 60a13...f75

[AnonymBruker]

"Selv om det er i beste mening, synes jeg ikke det er greit snakke til deg på den måten. Det er helt på sin plass å si fra om at de skal snakke til deg som de gjør til andre. Jeg syns ikke at man skal la alt passere selv om det er godt ment. Det finnes desverre en del helsepersonell som snakker til folk med psykikse lidelser som de var babyer."

Hva får deg til og tro at de snakker annerledes til folk som ikke har psykiske lidelser? Helsepersonell er vel en like sammensatt gruppe som resten av befolkningen?

Selvfølgelig er de en sammesatt gruppe som resten av befolkningen. Det var derfor jeg skrev "en del helsepersonell". See?

Anonymous poster hash: 60a13...f75

[YoplaitDouble]

Virker som det varierer litt fra sted til sted. Fikk aldri noe spesialbehandling da jeg tok blodprøver for serum av SSRI. Men i forbindelse med et besøk på legevakten (indirekte forårsaket av panikkangst) ble helsepersonell veldig forsiktige med meg. Den ene legen la ut om hvordan hun hadde respekt for hvordan panikkanfall rammer pasienten, etc.

 

Jeg sluttet å gå til psykologen jeg begynte hos tidligere i sommer. Hun var så forsiktig med meg at jeg hadde vanskeligheter med å skjønne hvordan vi skulle bruke timene. Følte at hun nesten led litt av sosial angst selv. Det gjør det vanskeligere når helsepersonell blir alt for forsiktige.

Endret 24. september 2013 av YoplaitDouble

[Gondor]

Jeg husker en episode som fremdeles får meg til å smile. Jeg var på apoteket og leverte en resept på risperdal (ap). Jenta bak disken var sikkert nyutdannet for akkurat det taklet hun ikke. Hun visste tydeligvis hva risperdal var og begynte å rote noe fryktelig. Klarte ikke å scanne inn og klarte heller ikke å skrive ned det som skulle stå på klistrelappen. Hun ble skikkelig svett og tilkalte en med mer erfaring. Den erfarne var ganske irritert, for hun måtte slette en god del og begynne helt fra begynnelsen av. Den unge jenta klarte ved en anledning å si RISPERDAL høyt slik at alle i apoteket kunne høre det. Den erfarne rynket pannen og sa ganske krasst at hun ikke kunne si det høyt! Stakkars jente! Hun stod der med blodrødt ansikt og ville nok helst sunket ned i et hull i jorden. Hun så helt fortvilet på meg og jeg prøvde selvfølgelig etter beste evne å få henne til å føle seg vel igjen. Så det er nok ikke alltid like lett å forholde seg til mennesker med en psykisk lidelse!

 

Jeg har blitt sett rart på av apotekbetjente mange ganger jeg når jeg har kommet for å ta ut medisiner, men det gir jeg fullstendig blanke blaffen i. Men det er klart det er hyggeligere med de som ikke lar seg vippe av pinnen, men snakker til deg med respekt og helt vanlig stemme.

[frosken]

Helt ærlig så syns jeg det ikke var så ille. Han prøvde bare være snill. Hadde han vært sur og gretten hadde det vært noe annet.

Enig:-)

[frosken]

Jeg husker en episode som fremdeles får meg til å smile. Jeg var på apoteket og leverte en resept på risperdal (ap). Jenta bak disken var sikkert nyutdannet for akkurat det taklet hun ikke. Hun visste tydeligvis hva risperdal var og begynte å rote noe fryktelig. Klarte ikke å scanne inn og klarte heller ikke å skrive ned det som skulle stå på klistrelappen. Hun ble skikkelig svett og tilkalte en med mer erfaring. Den erfarne var ganske irritert, for hun måtte slette en god del og begynne helt fra begynnelsen av. Den unge jenta klarte ved en anledning å si RISPERDAL høyt slik at alle i apoteket kunne høre det. Den erfarne rynket pannen og sa ganske krasst at hun ikke kunne si det høyt! Stakkars jente! Hun stod der med blodrødt ansikt og ville nok helst sunket ned i et hull i jorden. Hun så helt fortvilet på meg og jeg prøvde selvfølgelig etter beste evne å få henne til å føle seg vel igjen. Så det er nok ikke alltid like lett å forholde seg til mennesker med en psykisk lidelse!

 

Jeg har blitt sett rart på av apotekbetjente mange ganger jeg når jeg har kommet for å ta ut medisiner, men det gir jeg fullstendig blanke blaffen i. Men det er klart det er hyggeligere med de som ikke lar seg vippe av pinnen, men snakker til deg med respekt og helt vanlig stemme.

Jeg skjønner ikke helt hvordan du mener at du kan vite at kaoset rundt risperdalresepten hadde noe å gjøre med hva slags medisin det var. Jeg har opplevd tilsvarende med helt "nøytrale" medikamenter som antibiotika osv.

[frosken]

Sånn er de mot meg også, og jeg har ingen diagnose som kunne forklart det, så det er da ikke helt sikkert at det er diagnosen din som gjør at de behandler deg som et livredd barn? Har lurt litt på det der, og har vel kommet fram til at de kanskje er livredde for å bli stukket selv, tror at folk flest er det,  eller prøver å berolige seg selv fordi de misliker den stikkinga eller er redde for å bomme. Eller noe sånt. De skulle visst hvor lite redd jeg er for nåler! Jeg lar dem nå bare holde på. De prøver jo å være hyggelige.

Forklaringen er selvfølgelig de spisse ørene dine, har du ikke skjønt det?

[Madelenemie]

Jeg har tatt blodprøver på serumkonsentrasjon i dag.

 

Alt var jo helt som det pleide, før prøvetaker så hvilke prøver jeg skulle ta. Det virket da som om vedkommende gikk inn i en form for "dulle og dalle-modus", snakket til meg med babystemme, lurte på om det gikk bra med meg, informerte om at det nå kom et bittelite stikk, men at jeg måtte si fra hvis det ble for vondt, osv.

 

Jeg måtte forklare at joda, det går bra med meg, litt lange arbeidsdager for tiden og litt angst, men ellers alt OK. Jeg forklarte også at jeg følte meg heldig som "bare" hadde angsten å plages med, at jeg heldigvis hadde bevart min arbeidsevne og funksjon, og at jeg heldigvis ikke hadde følgetilstander som depresjon eller mangel på rasjonell tankeevne.

 

Da presterte mennesket å si "husk at det er viktig å være ærlig med seg selv da". Jeg har aldri hatt angst for blodprøver før, men hvis det er sånn det skal være, så får jeg det snart :-)

 

Det var jo litt rart. På prøvearket sto det kun av kliniske opplysninger: "F42.0 - hovedsaklig tvangstanker og tvangsgrubling". Lurer litt på om personellet automatisk går inn i denne modusen når de ser prøver for AP på prøvearket? :-)

Hei!

 

Jeg er kjemperedd for hull i huden og suge blod ut, mest gjør det forferdelig vondt!!

Det er ikke stikk, men selve utsugingen som gjør meg ekstremt kvalm.

Stikk hos tannlegen går helt fint, men ikke dette blodgriset.

 

En gang gjorde jeg dette uten narkose, fordi jeg er uvant med det, startet jeg å hypervetilere, dette bare fordi det roer meg. Da sa stikkedamen, Jeg tar ingen blodprøve før hun slutter hyperventilere.

 

Jeg hørte det og tenkte * så hyperventiler jeg uten at hun hører det" og det klarte jeg ganske bra, men så hadde jeg med min mann, som er like redd for utsuging av blod som meg. Han var lite til trøst, men prøvde så godt han kunne og jeg var glad ingen av oss besvimte.

 

Da vi gikk sa jeg til min mann at det var en sint dame, noe han var enig i, og siste gang vi tar blodprøver på et legekontor med kontoransatte med så lite medfølelse. Sist min mann tok blodprøve, det tar han vel like sjeldent som meg, besvimte han, men heldigvis lå han på en seng.

 

Jeg kunne ønsket meg en tilstand der de snakket beroligende til meg, du får tenke at det er bedre enn å møte ufølsomme og småaggresive mennesker som kommanderer en til å ikke puste slik man selv ønsker.

[tonie]

Forklaringen er selvfølgelig de spisse ørene dine, har du ikke skjønt det?

Selvsagt, hvorfor tenkte jeg ikke på det...? Nå begynner jeg nesten å mistenke at du kjenner meg, frosk. Hold tett om det med ørene, ok? Det blir mellom oss. Mellom oss.