Har ikke lyst til å begynne igjen

[AnonymBruker]

Selvskadingstrangen har vært sterk idag. Den har dukket opp igjen innimellom nå etter å ha vært helt borte i et halvt år. Jeg hadde gjort klart til å skade meg, men fornuften klarte å stoppe meg, men jeg vet ikke hvor lenge.

Svekkes effekten av disse medisinene også? Jeg er redd for å bli syk igjen. Orker det ikke. Føler de dårlige dagene har økt på. Ellers så har jeg det mye bra også nå. Men jeg forstår ikke hvorfor trangen kommer igjen etter så lang tid.

Vet ikke helt hva jeg vil med innlegget. Trengte bare å få det ut, men dere er vel lei av disse innleggene.

Anonymous poster hash: 0a7d6...19c

[frosken]

Du skrev for noen dager siden at det var noe som skjedde i livet ditt for tiden som før hadde gjort at du ble dårlig. Dermed er det vel kanskje ikke så rart at du har det vanskeligere enn vanlig nå om dagen?

 

Når det gjelder selve det med selvskading, så mener jeg at det er noe du kan bestemme deg for ikke å gjøre uansett. Ingenting tvinger deg til å selvskade, så erfaren og voksen som du er, så er du åpenbart i stand til å la være, dersom det er det du ønsker.

 

Jeg tror ikke effekten av medisinen reduseres, men det er sjelden at medisin alene kan holde alle vanskelige følelser borte over lang tid. Det er vanskelig å vurdere om du er "dårligere" nå, eller om du primært er redd for å bli dårlig fordi vanskelige følelser minner deg om tidligere perioder som har vært vanskelige.

 

Du har mange ganger beskrevet at disse periodene med uro ikke varer så lenge av gangen. Hva gjør at du ikke bare kan holde de ut, når du vet at de går over om ikke lenge? Hva er det som skremmer deg så veldig?

[AnonymBruker]

Du skrev for noen dager siden at det var noe som skjedde i livet ditt for tiden som før hadde gjort at du ble dårlig. Dermed er det vel kanskje ikke så rart at du har det vanskeligere enn vanlig nå om dagen?

 

Når det gjelder selve det med selvskading, så mener jeg at det er noe du kan bestemme deg for ikke å gjøre uansett. Ingenting tvinger deg til å selvskade, så erfaren og voksen som du er, så er du åpenbart i stand til å la være, dersom det er det du ønsker.

 

Jeg tror ikke effekten av medisinen reduseres, men det er sjelden at medisin alene kan holde alle vanskelige følelser borte over lang tid. Det er vanskelig å vurdere om du er "dårligere" nå, eller om du primært er redd for å bli dårlig fordi vanskelige følelser minner deg om tidligere perioder som har vært vanskelige.

 

Du har mange ganger beskrevet at disse periodene med uro ikke varer så lenge av gangen. Hva gjør at du ikke bare kan holde de ut, når du vet at de går over om ikke lenge? Hva er det som skremmer deg så veldig?

Følelsene er så intense den tiden de varer så jeg holder på å bli gal. Det sprenger på og da er det lett å ty til barberblad.  Jeg vet at jeg bestemmer selv hva jeg gjør, men det er en kamp mellom følelser og fornuft selv om jeg er voksen.  Det jeg er redd for er å få det slik jeg hadde det i fjor vinter, når jeg levde i en berg og dalbane.  Ikke klarte å glede meg over livet.  

 

Du har nok en del rett i det du skriver. Det som skjer nå kommer nok til å få meg endel i ubalanse fremover.  Og det kan bli en veldig lang prosess.  Egentlig er det bare tiden som vil vise hvordan jeg takler det.

Anonymous poster hash: 0a7d6...19c

[frosken]

Hvis du ønsker å unngå selvskading, så er det relativt enkelt å få til. Du må bare lære deg noen andre avledende teknikker, og så anvende dem helt konsekvent når følelsene blir for vanskelige.

 

Noen har nytte av pusteteknikker eller andre former for avspenningsøvelser. Andre har erfaring med at det hjelper f.eks. å gjøre armhevninger noen minutter eller evt. gå ut og løpe noen hurtige intervaller.

 

Problemet med din selvskading er vel primært at du skremmer deg selv og opprettholder fortvilelsen over at du har det som du har. Andre teknikker kan fungere som kun avledning, uten den påfølgende følelsen av nederlag i etterkant.

[AnonymBruker]

Hvis du ønsker å unngå selvskading, så er det relativt enkelt å få til. Du må bare lære deg noen andre avledende teknikker, og så anvende dem helt konsekvent når følelsene blir for vanskelige.

 

Noen har nytte av pusteteknikker eller andre former for avspenningsøvelser. Andre har erfaring med at det hjelper f.eks. å gjøre armhevninger noen minutter eller evt. gå ut og løpe noen hurtige intervaller.

 

Problemet med din selvskading er vel primært at du skremmer deg selv og opprettholder fortvilelsen over at du har det som du har. Andre teknikker kan fungere som kun avledning, uten den påfølgende følelsen av nederlag i etterkant.

Jeg har prøvd mye teknikker for å unngå det.  Men det har ikke så lang effekt. I dag skrev jeg på dol for å få ut litt.  Men jeg vet ikke om dere liker at jeg skriver om det.

 

Jeg har aldri sett på selvskadingen som det største problemet, og jeg føler ikke nederlag i etterkant.  Men jeg får arr.  Ønsker ikke at andre skal kunne se at jeg reagerer destruktivt.  Sommeren, når jeg tar blodprøve, mange situasjoner som blir vanskelig og ubehagelig. Og det at jeg er voksen gjør det enda mer ubehagelig, for en forventer bedre av voksne.  Og jeg vet jo selvsagt at det er en helt gal måte å reagere på. Samtidig så vet jeg at det ikke går ut over andre.

 

Men jeg ønsker ikke å begynne igjen.  Og jeg vet at gjør jeg det en gang så er det veldig mye lettere å fortsette.  Jeg tenker litt på om det er noen måte jeg kan forebygge å bli ustabil igjennom prosessen jeg er i nå.   

Anonymous poster hash: 0a7d6...19c