Rasende!

[Gondor]

Jeg er rasende fordi jeg har latt meg dominere av andre mennesker så lenge. Rasende på dem også, selv om harmoniske og oppegående mennesker sikkert vil si at jeg bare har meg selv å takke. Men jeg er da vel for svarte svingende oppegående selv!

Det er et konstruktivt raseri. Jeg har våknet, ikke bare mentalt, men også fykisk. Jeg føler meg kvikk og rask. Jeg har bedt min sønn om unnskylding fordi jeg har vandret rundt noen dager, duknakket og helt borte i meg selv. Han strålte opp. I dag skal jeg lage en god middag til oss og konsentrere meg om ham. (Jeg har ikke latt mine fysiske plikter ligge altså, men jeg har helt klart neglisjert ham.)

Inni meg har jeg allikevel en soft spot. Den må jeg på en eller annen måte håndtere. Er litt usikker på hvordan. Kanskje bare kjempe i mot det med nebb og klør? Jeg skal ta opp dette med psykologen min. Han gir meg helt sikkert en hjemmeoppgave. Og det er bare å utføre. Jeg klarer allikevel aldri å lyve for ham. Har jeg ikke gjort det, sier jeg det med en gang. Og da er det bare å begynne på nytt igjen. Han lar meg ikke være i fred. Han bygger opp under kreftene mine. Ikke noe sweet talk, selv om han gir meg feed back på de fine sidene ved meg som jeg ikke ser selv.

Men nå er det nok prat. Jeg har ting å gjøre og en sønn som fortjener min fulle oppmerksomhet.

[Kayia]

Men nå er det nok prat. Jeg har ting å gjøre og en sønn som fortjener min fulle oppmerksomhet.

Godt å lese - go girl!

[Madelenemie]

Hei!

Fint å lese.

Ved å se andres behov og møte dem, og ikkje se seg selv bare, blir man selv bedre:-)