Er det min feil at jeg reagerer som jeg gjør?

[Gjest]

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg reagerer på, annet enn at ting er litt usikkert. Men selv når jeg ikke tenker på det så begynner jeg å merke at jeg ofte er i mer ubalanse igjen. Jeg tror at det likevel ligger i underbevissheten. Er redd for å bli syk igjen når jeg allerede reagerer som jeg gjør.

Er det bare jeg som må ta meg sammen? Det står mye her på forumet at vi må takle ubehagelige følelser, men jeg synes det er vanskelig. Har opplevd verre ting som likevel var lettere å takle. Kanskje for der visste jeg hvorfor jeg var engstelig, hvorfor jeg reagerte. Jeg vet ikke. Men nå er det kroppslige reaksjoner på ting jeg ikke er helt bevisst, og jeg reagerer med destruktive tanker. Prøver å holde igjen fra å gjøre noe, men det er ikke alltid jeg klarer det.

[Nycora]

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg reagerer på, annet enn at ting er litt usikkert. Men selv når jeg ikke tenker på det så begynner jeg å merke at jeg ofte er i mer ubalanse igjen. Jeg tror at det likevel ligger i underbevissheten. Er redd for å bli syk igjen når jeg allerede reagerer som jeg gjør.

Er det bare jeg som må ta meg sammen? Det står mye her på forumet at vi må takle ubehagelige følelser, men jeg synes det er vanskelig. Har opplevd verre ting som likevel var lettere å takle. Kanskje for der visste jeg hvorfor jeg var engstelig, hvorfor jeg reagerte. Jeg vet ikke. Men nå er det kroppslige reaksjoner på ting jeg ikke er helt bevisst, og jeg reagerer med destruktive tanker. Prøver å holde igjen fra å gjøre noe, men det er ikke alltid jeg klarer det.

Vet ikke hvilken sykdom du har, men ofte er det jo noe som utløser en sykdomsperiode. Selv blir jeg like overrasket hver gang over hvor lite jeg tåler. Dette er heller ingenting å skamme seg over. Er man syk, så er man syk.

 

Ofte, hvis man har påkjenninger i livet som man takler litt dårlig, kan det være lurt å øke medisiner. Slik kan man komme over en dårligere periode, det går jo an å redusere litt igjen når man blir mere stabil.

 

Hvis du er dårligere nå, bør du kanskje kontakte lege din, eller noen? Håper du "står han av" som de sier nordpå  .

[Gjest]

Vet ikke hvilken sykdom du har, men ofte er det jo noe som utløser en sykdomsperiode. Selv blir jeg like overrasket hver gang over hvor lite jeg tåler. Dette er heller ingenting å skamme seg over. Er man syk, så er man syk.

 

Ofte, hvis man har påkjenninger i livet som man takler litt dårlig, kan det være lurt å øke medisiner. Slik kan man komme over en dårligere periode, det går jo an å redusere litt igjen når man blir mere stabil.

 

Hvis du er dårligere nå, bør du kanskje kontakte lege din, eller noen? Håper du "står han av" som de sier nordpå  .

Jeg har bipolar 2. Tenker selv på om det er det som gjør at jeg reagerer så dårlig, eller om det bare er slik jeg er.

Jeg skal til psykiater i neste måned, så jeg får diskutere med han om jeg bør øke på noe, eller gjøre noe annet for å hindre tilbakefall.

Samtidig som jeg er veldig redd tilbakefall så føler jeg også det er litt flaut. Jeg må jo klare å takle livets utfordringer til slutt jeg også.

[stjernestøv]

Jeg har bipolar 2. Tenker selv på om det er det som gjør at jeg reagerer så dårlig, eller om det bare er slik jeg er.

Jeg skal til psykiater i neste måned, så jeg får diskutere med han om jeg bør øke på noe, eller gjøre noe annet for å hindre tilbakefall.

Samtidig som jeg er veldig redd tilbakefall så føler jeg også det er litt flaut. Jeg må jo klare å takle livets utfordringer til slutt jeg også.

Livets utfordringer kan slå alle ut, syk eller frisk- så kanskje du har normale reaksjoner.

[Gjest]

Livets utfordringer kan slå alle ut, syk eller frisk- så kanskje du har normale reaksjoner.

Ja de kan det.  Men jeg føler ikke reaksjonene står helt i stil med utfordringene.

[Nycora]

Jeg har bipolar 2. Tenker selv på om det er det som gjør at jeg reagerer så dårlig, eller om det bare er slik jeg er.

Jeg skal til psykiater i neste måned, så jeg får diskutere med han om jeg bør øke på noe, eller gjøre noe annet for å hindre tilbakefall.

Samtidig som jeg er veldig redd tilbakefall så føler jeg også det er litt flaut. Jeg må jo klare å takle livets utfordringer til slutt jeg også.

Jeg tror det er ganske vanlig at bipolare episoder blir utløst av noe. Det er vel derfor vi blir rådet til å leve regelmessig også.

Jeg sover dårlig, hodet går i høy fart, hører ekko i hodet etter denne natten. Idag må jeg høre på kroppen og roe meg ned, men jeg blir tullet av dette. Hva er egentlig vitsen med alt?

[Gjest]

Jeg tror det er ganske vanlig at bipolare episoder blir utløst av noe. Det er vel derfor vi blir rådet til å leve regelmessig også.

Jeg sover dårlig, hodet går i høy fart, hører ekko i hodet etter denne natten. Idag må jeg høre på kroppen og roe meg ned, men jeg blir tullet av dette. Hva er egentlig vitsen med alt?

Min erfaring er at jeg trenger å ha det stabilt. Men det er ikke alltid livet er slik, så hva gjør en da for å holde seg frisk? Det er det som blir den største utfordringen min nå fremover.

[Nycora]

Min erfaring er at jeg trenger å ha det stabilt. Men det er ikke alltid livet er slik, så hva gjør en da for å holde seg frisk? Det er det som blir den største utfordringen min nå fremover.

Dette er veldig vanskelig. Jeg tåler ganske mye, men nå er det så mye sånne "små" hendelser som har slått meg ut i lengre tid at jeg rett og slett har blitt syk. Trodde faktisk at jeg var mye bedre jeg. Har vært så bra i hele sommer inntil for 2-3 uker siden. Siden har det gått på skrå nedover  .

 

Jeg vet hva jeg skal gjøre. Fylle på med mere kognitiv terapi, jeg skal snakke med lege, behandler og komme meg ut av dette. Medisiner er vel noe som -kanskje- kan diskuteres, bare at jeg ikke er laget som andre mennesker på dette området   .

 

Tror det er bra hvis du også tar tak i ting litt tidlig hvis du føler at ting ikke er bra. Da kan du jo forebygge at du blir enda sykere og kanskje syk enda lengre. Tror ikke alltid at å vente er bra  .

 

Når jeg greier å konsentrere meg igjen, skal jeg lese litt bøker om kognitiv terapi og mindfulness, dette anbefales på det sterkeste  .

[Gjest]

Dette er veldig vanskelig. Jeg tåler ganske mye, men nå er det så mye sånne "små" hendelser som har slått meg ut i lengre tid at jeg rett og slett har blitt syk. Trodde faktisk at jeg var mye bedre jeg. Har vært så bra i hele sommer inntil for 2-3 uker siden. Siden har det gått på skrå nedover  .

 

Jeg vet hva jeg skal gjøre. Fylle på med mere kognitiv terapi, jeg skal snakke med lege, behandler og komme meg ut av dette. Medisiner er vel noe som -kanskje- kan diskuteres, bare at jeg ikke er laget som andre mennesker på dette området   .

 

Tror det er bra hvis du også tar tak i ting litt tidlig hvis du føler at ting ikke er bra. Da kan du jo forebygge at du blir enda sykere og kanskje syk enda lengre. Tror ikke alltid at å vente er bra  .

 

Når jeg greier å konsentrere meg igjen, skal jeg lese litt bøker om kognitiv terapi og mindfulness, dette anbefales på det sterkeste  .

Det er ikke så mye jeg har mulighet til å ta tak i, annet enn mine egne reaksjoner. Men jeg vet ikke hvordan. Reaksjoner bare kommer. Øke medisineringen tror jeg ikke nytter. Jeg er allerede overmedisinert. Hyppigere samtaler kan være nødvendig. Det kan iallefall være støttende, men jeg vet ikke om det kan endre reaksjonene mine. Det irriterer meg at jeg skal tåle så lite. Det har ødelagt for meg før.

Er det BP du også har? Jeg har ikke oversikten over hva brukerne på dol sliter med.

[Gjest]

Dette er veldig vanskelig. Jeg tåler ganske mye, men nå er det så mye sånne "små" hendelser som har slått meg ut i lengre tid at jeg rett og slett har blitt syk. Trodde faktisk at jeg var mye bedre jeg. Har vært så bra i hele sommer inntil for 2-3 uker siden. Siden har det gått på skrå nedover  .

 

Jeg vet hva jeg skal gjøre. Fylle på med mere kognitiv terapi, jeg skal snakke med lege, behandler og komme meg ut av dette. Medisiner er vel noe som -kanskje- kan diskuteres, bare at jeg ikke er laget som andre mennesker på dette området   .

 

Tror det er bra hvis du også tar tak i ting litt tidlig hvis du føler at ting ikke er bra. Da kan du jo forebygge at du blir enda sykere og kanskje syk enda lengre. Tror ikke alltid at å vente er bra  .

 

Når jeg greier å konsentrere meg igjen, skal jeg lese litt bøker om kognitiv terapi og mindfulness, dette anbefales på det sterkeste  .

Det er ikke så mye jeg har mulighet til å ta tak i, annet enn mine egne reaksjoner. Men jeg vet ikke hvordan. Reaksjoner bare kommer. Øke medisineringen tror jeg ikke nytter. Jeg er allerede overmedisinert. Hyppigere samtaler kan være nødvendig. Det kan iallefall være støttende, men jeg vet ikke om det kan endre reaksjonene mine. Det irriterer meg at jeg skal tåle så lite. Det har ødelagt for meg før.

Er det BP du også har? Jeg har ikke oversikten over hva brukerne på dol sliter med.

[FGT]

Det er jo stor forskjell på hva en føles og hvordan en takler det, eller reagerer på det. Følelsene er et slags barometer som viser hvordan du har det, men dine reaksjoner viser hvordan du takler det. Så lenge en er bevisst deg selv, så må en vel ta ansvar ovenfor sine egne reaksjoner,  ihvertfall kan en ikke kan en ikke si det er andres feil.  

[Gjest]

Det er jo stor forskjell på hva en føles og hvordan en takler det, eller reagerer på det. Følelsene er et slags barometer som viser hvordan du har det, men dine reaksjoner viser hvordan du takler det. Så lenge en er bevisst deg selv, så må en vel ta ansvar ovenfor sine egne reaksjoner,  ihvertfall kan en ikke kan en ikke si det er andres feil.  

Eksempelvis, du går på jobb.  Er ute på toalettet og tørker tårer hele arbeidsdagen.  Klarer ikke å fungere, samme hvor mye du prøver. Det er greit at det ikke er andres feil, men det er reaksjoner som er vanskelige å kontrollere.  Det er nok det jeg frykter mest.  Slike reaksjoner ødela muligheter for meg på jobb en gang.  Jeg var sint på meg selv for at jeg ikke klarte å kontrollere reaksjonene, for jeg visste at jeg ødela alt.  Arbeidsgiver fikk jo se mine svakheter. Jeg prøvde i det lengste, men det endte opp med langvarig sykemelding.  Jeg hatet mine egne svakheter.    

[Nycora]

Det er ikke så mye jeg har mulighet til å ta tak i, annet enn mine egne reaksjoner. Men jeg vet ikke hvordan. Reaksjoner bare kommer. Øke medisineringen tror jeg ikke nytter. Jeg er allerede overmedisinert. Hyppigere samtaler kan være nødvendig. Det kan iallefall være støttende, men jeg vet ikke om det kan endre reaksjonene mine. Det irriterer meg at jeg skal tåle så lite. Det har ødelagt for meg før.

Er det BP du også har? Jeg har ikke oversikten over hva brukerne på dol sliter med.

Har BP ja og en liten ptsd, vedvarende og uønsket  . Jeg maser nå om denne kognitive terapiformen. Det handler jo om å endre tankemønstret vårt slik at reaksjonen og følelsene blir mindre av at vi tenker annerledes. Anbefales.

 

Så må du finne ut om du er syk, eller er det normalt for deg å reagere sånn? Husk at det som er normalt for deg, trenger ikke være normalt for alle andre. Er det sykdommen som rører på seg, må du ringe behandleren din .

[Gjest]

Har BP ja og en liten ptsd, vedvarende og uønsket  . Jeg maser nå om denne kognitive terapiformen. Det handler jo om å endre tankemønstret vårt slik at reaksjonen og følelsene blir mindre av at vi tenker annerledes. Anbefales.

 

Så må du finne ut om du er syk, eller er det normalt for deg å reagere sånn? Husk at det som er normalt for deg, trenger ikke være normalt for alle andre. Er det sykdommen som rører på seg, må du ringe behandleren din .

Jeg er ikke deprimert.  Lettere nedstemt innimellom pga usikkerheten er jeg.  Men ellers vet jeg ikke hva som er normalt av reaksjoner.  Jeg kjenner bare igjen reaksjoner som jeg ikke liker.  Som tidligere har endt med at jeg ikke fungerer. Men det trenger jo ikke å bli slik denne gang.

[Nycora]

Jeg er ikke deprimert.  Lettere nedstemt innimellom pga usikkerheten er jeg.  Men ellers vet jeg ikke hva som er normalt av reaksjoner.  Jeg kjenner bare igjen reaksjoner som jeg ikke liker.  Som tidligere har endt med at jeg ikke fungerer. Men det trenger jo ikke å bli slik denne gang.

Skjønner engstelsen din, men prøv å ikke tenk på at du kan bli syk. Vet egentlig ikke hva mere jeg kan råde deg til. Jeg kjenner jo heller ikke til hvilke vanskeligheter du har rundt deg nå. Ønsker deg god bedring i hvert fall  .

[Gjest]

Skjønner engstelsen din, men prøv å ikke tenk på at du kan bli syk. Vet egentlig ikke hva mere jeg kan råde deg til. Jeg kjenner jo heller ikke til hvilke vanskeligheter du har rundt deg nå. Ønsker deg god bedring i hvert fall  .

Takk for det.  Jeg tenker på at jeg må gjøre noe for å forebygge, men vet ikke hva.

[Nycora]

Takk for det.  Jeg tenker på at jeg må gjøre noe for å forebygge, men vet ikke hva.

Mindfulness meditasjon 6 ganger om dagen      .

[Gjest]

Mindfulness meditasjon 6 ganger om dagen      .

Jeg prøvde det en gang, men ble bare irritabel av å høre på stemmen som sa hva jeg skulle gjøre/tenke eller ikke tenke.  Jeg vet ikke om det fungerer på alle.  Har du nytte av det selv?

 

Jeg trenger en mestringsmåte når jeg er på jobb. Kanskje jeg bør begynne med sobril igjen.  Problemet er bare at de slutter å virke, eller at jeg må ha mer for å få effekt.  Nei, jeg vet ikke.

[Gjest]

Skulle ønske jeg kunne hjelpe deg, gi deg en løsning.

Dessverre tror jeg ikke du kommer utenom å gå den harde veien; lære deg å mestre og å holde ut vonde tanker og følelser slik frosken har prøvd å fortelle deg.. men jeg skulle virkelig ønske det fantes en lettere løsning/vei, for den veien der er tøff.

[Gjest]

Skulle ønske jeg kunne hjelpe deg, gi deg en løsning.

Dessverre tror jeg ikke du kommer utenom å gå den harde veien; lære deg å mestre og å holde ut vonde tanker og følelser slik frosken har prøvd å fortelle deg.. men jeg skulle virkelig ønske det fantes en lettere løsning/vei, for den veien der er tøff.

I forhold til selvskadingen så vet jeg at jeg bør gjøre som frosken sier. Men reaksjonene spør ikke hva jeg vil. Selvskadingen gir meg en liten kontroll over reaksjonene. Jeg vet ikke om noen forstår dette. Det høres sikkert veldig dumt ut.