Er det min feil at jeg reagerer som jeg gjør?

[Gjest]

I forhold til selvskadingen så vet jeg at jeg bør gjøre som frosken sier. Men reaksjonene spør ikke hva jeg vil. Selvskadingen gir meg en liten kontroll over reaksjonene. Jeg vet ikke om noen forstår dette. Det høres sikkert veldig dumt ut.

Jeg tror jeg forstår. Og jeg for min del synes ikke dette høres dumt ut - det er tvert om forståelig for meg.

Men løsningen er fortsatt den samme. For min del takler jeg ikke ubehag (jeg driver og lærer meg det), og vil for en hver pris unngå den smerten det er å måtte holde ut.

For deg er måten å unngå det på selvskading - for meg utagering.

Hvis du klarer å fokusere mer på dette tror jeg du kommer deg litt videre. Først og fremst fokusere på å lære deg å ståi/takle ubehag. Men dette er bare tanker fra meg og min erfaring - det trenger ikke være slik for deg.

Jeg vet ikke om jeg uttrykker meg forståelig, det er komplisert.

Endret 9. oktober 2013 av hww

[Gjest]

Jeg tror jeg forstår. Og jeg for min del synes ikke dette høres dumt ut - det er tvert om forståelig for meg.

Men løsningen er fortsatt den samme. For min del takler jeg ikke ubehag (jeg driver og lærer meg det), og vil for en hver pris unngå den smerten det er å måtte holde ut.

For deg er måten å unngå det på selvskading - for meg utagering.

Hvis du klarer å fokusere mer på dette tror jeg du kommer deg litt videre. Først og fremst fokusere på å lære deg å ståi/takle ubehag. Men dette er bare tanker fra meg og min erfaring - det trenger ikke være slik for deg.

Jeg vet ikke om jeg uttrykker meg forståelig, det er komplisert.

Jeg forstår, og jeg vet at jeg bør det. Det er en stor utfordring i seg selv. Men jeg vet ikke om du leste det jeg skrev om å gråte på jobb. Da kommer en annen utfordring. Jeg kjente det idag, men klarte heldigvis å ta meg inn igjen.

Men nå må jeg prøve å sove igjen. Det ligger så mye tanker og svirrer nå at det blir heller ikke lett.

[Gjest]

Jeg får ikke til å forklare helt hva jeg mener. Jeg prøver vel å si noe slikt; i dette tilfellet er (etter min erfaring) ustabilitet ift det som skjer i livet ditt for tiden, ubehagelig. Ubehaget medfører vonde og destruktive følelser og som gjerne vokser seg større jo mer du prøver å unngå det og leter etter omveier. Noe som igjen fører til selvskading fordi trykket av følelser blir for stort. Selvskadingen blir, la oss kalle det en lettvint løsning, på å takle de vonde og destruktive følelsene.

Hvis du først og fremst lærer deg å akseptere eller stå i ubehaget (som er selve opphavet til følelsene), vil du pgså lettere greie å lære deg å takle vonde følelser på andre måter enn selvskading (løsninger slik som frosken har skrevet til deg en rekke ganger).

Tøft er det ja, men for fremtiden er dette eneste løsning å takle ting som skjer fordi det som sagt ikke finnes noen enkel løsning på det. Det du driver med er på en måte brannslukking, og det funker ikke på sikt - på en måte har det vel samme virkning som sobril. Det beste du kan gjøre for deg selv er å bestemme deg for å gå fen harde veien. Jeg håper du har en behandler som kan veilede og støtte deg.

PsnDet trenger som sagt ikke å gjelde for deg, og det er også bare vel ment.

[Gjest]

Eksempelvis, du går på jobb. Er ute på toalettet og tørker tårer hele arbeidsdagen. Klarer ikke å fungere, samme hvor mye du prøver. Det er greit at det ikke er andres feil, men det er reaksjoner som er vanskelige å kontrollere. Det er nok det jeg frykter mest. Slike reaksjoner ødela muligheter for meg på jobb en gang. Jeg var sint på meg selv for at jeg ikke klarte å kontrollere reaksjonene, for jeg visste at jeg ødela alt. Arbeidsgiver fikk jo se mine svakheter. Jeg prøvde i det lengste, men det endte opp med langvarig sykemelding. Jeg hatet mine egne svakheter.

Ikke kontroll = ubehagelig.

Bare noen tanker. .

Endret 9. oktober 2013 av hww

[Gjest]

Ikke kontroll = ubehagelig.

Bare noen tanker. .

Ikke kontroll kan også være veldig ødeleggende.

Du har nok mye rett i det forrige innlegget.

Som du ser så fikk jeg ikke sove. Har tatt imovane nå så jeg håper å få litt ro i tankene. Hver dag kommer ikke til å bli lik. blir sikkert mange bra dager, men det blir nok en del uro i tanker, følelser og reaksjoner fremover også. Det merkelige er at det ikke bare er de negative følelsene som får meg i ubalanse, men også de positive.

Jeg skrev i et innlegg tidligere at jeg fungerer best når alt er stabilt rundt meg. På grensen til det kjedelige. Og det er nok sant.

Takk for støtten.

[Gjest]

Ikke kontroll kan også være veldig ødeleggende.

Du har nok mye rett i det forrige innlegget.

Som du ser så fikk jeg ikke sove. Har tatt imovane nå så jeg håper å få litt ro i tankene. Hver dag kommer ikke til å bli lik. blir sikkert mange bra dager, men det blir nok en del uro i tanker, følelser og reaksjoner fremover også. Det merkelige er at det ikke bare er de negative følelsene som får meg i ubalanse, men også de positive.

Jeg skrev i et innlegg tidligere at jeg fungerer best når alt er stabilt rundt meg. På grensen til det kjedelige. Og det er nok sant.

Takk for støtten.

Ok. Håper du får svar fra nhd som har peiling på bp.

[frosken]

Jeg får ikke til å forklare helt hva jeg mener. Jeg prøver vel å si noe slikt; i dette tilfellet er (etter min erfaring) ustabilitet ift det som skjer i livet ditt for tiden, ubehagelig. Ubehaget medfører vonde og destruktive følelser og som gjerne vokser seg større jo mer du prøver å unngå det og leter etter omveier. Noe som igjen fører til selvskading fordi trykket av følelser blir for stort. Selvskadingen blir, la oss kalle det en lettvint løsning, på å takle de vonde og destruktive følelsene.

Hvis du først og fremst lærer deg å akseptere eller stå i ubehaget (som er selve opphavet til følelsene), vil du pgså lettere greie å lære deg å takle vonde følelser på andre måter enn selvskading (løsninger slik som frosken har skrevet til deg en rekke ganger).

Tøft er det ja, men for fremtiden er dette eneste løsning å takle ting som skjer fordi det som sagt ikke finnes noen enkel løsning på det. Det du driver med er på en måte brannslukking, og det funker ikke på sikt - på en måte har det vel samme virkning som sobril. Det beste du kan gjøre for deg selv er å bestemme deg for å gå fen harde veien. Jeg håper du har en behandler som kan veilede og støtte deg.

PsnDet trenger som sagt ikke å gjelde for deg, og det er også bare vel ment.

Hei, jeg tenker at dette er en viktig - og spennende - erfaringsutveksling for både deg og eller. Jeg tenker at din utfordring bla kan sies å være å unngå å poste en bestemt type innlegg her på dol, mens hennes er selvskadingen. Jeg tror det er samme type handling dere utfører selv om hva som forårsaker reaksjonen er forskjellig.

Jeg har inntrykk av at dere begge blir skremte når dere får vanskelige følelser fordi dere begge da kjapt assosierer til tidligere episoder som ikke har endt så bra.

Det høres fort litt moraliserende ut når jeg gnåler om å holde ut vanskelige følelser uten å utagere, men jeg har stor tro på at det kan være svært frigjørende å bli mindre redd egne følelser.

[Gjest]

Ok. Håper du får svar fra nhd som har peiling på bp.

Tror ikke jeg får det. Han har sikkert gitt meg opp. Ikke vet jeg, men noe er det.

[Gjest]

Hei, jeg tenker at dette er en viktig - og spennende - erfaringsutveksling for både deg og eller. Jeg tenker at din utfordring bla kan sies å være å unngå å poste en bestemt type innlegg her på dol, mens hennes er selvskadingen. Jeg tror det er samme type handling dere utfører selv om hva som forårsaker reaksjonen er forskjellig.

Jeg har inntrykk av at dere begge blir skremte når dere får vanskelige følelser fordi dere begge da kjapt assosierer til tidligere episoder som ikke har endt så bra.

Det høres fort litt moraliserende ut når jeg gnåler om å holde ut vanskelige følelser uten å utagere, men jeg har stor tro på at det kan være svært frigjørende å bli mindre redd egne følelser.

[FGT]

Eksempelvis, du går på jobb.  Er ute på toalettet og tørker tårer hele arbeidsdagen.  Klarer ikke å fungere, samme hvor mye du prøver. Det er greit at det ikke er andres feil, men det er reaksjoner som er vanskelige å kontrollere.  Det er nok det jeg frykter mest.  Slike reaksjoner ødela muligheter for meg på jobb en gang.  Jeg var sint på meg selv for at jeg ikke klarte å kontrollere reaksjonene, for jeg visste at jeg ødela alt.  Arbeidsgiver fikk jo se mine svakheter. Jeg prøvde i det lengste, men det endte opp med langvarig sykemelding.  Jeg hatet mine egne svakheter.    

Dette har jeg forståelse for. Håper du har noen fortrolige personer du kan snakke med, som kan lytte til deg å forstå deg. Mener du at dine svakheter som du hater er dine reaksjoner ?

[Gjest]

Dette har jeg forståelse for. Håper du har noen fortrolige personer du kan snakke med, som kan lytte til deg å forstå deg. Mener du at dine svakheter som du hater er dine reaksjoner ?

Ja, det er mine reaksjoner jeg hater mest.  Det er som oftest de som er det største problemet og ikke det jeg reagerer på.

[FGT]

Ja, det er mine reaksjoner jeg hater mest.  Det er som oftest de som er det største problemet og ikke det jeg reagerer på.

Hva ligger til grunn for dine negative reaksjoner , tror du ? Stress, press, urettferdig behandling, sårede følelser, og kanskje en lidelse som sliter med i som gjør det lettere for å reagere slik du gjør? Hvordan ville du ha taklet det ellers, det du reagerer negativt på , eller overreagerer på ?

[Gjest]

Hva ligger til grunn for dine negative reaksjoner , tror du ? Stress, press, urettferdig behandling, sårede følelser, og kanskje en lidelse som sliter med i som gjør det lettere for å reagere slik du gjør? Hvordan ville du ha taklet det ellers, det du reagerer negativt på , eller overreagerer på ?

Hva som ligger til grunn vet jeg ikke, men jeg tror det kan være en blanding av personlighet, tidligere opplevelser og bipolar lidelsen. Det jeg reagerer på nå ville jeg sannsynligvis bare følt en usikkerhet ved.  Noe jeg overreagert på en gang tidligere på ville jeg følt skuffelse over, mens jeg ble sykemeldt. Men jeg føler selv om jeg har reagert som jeg gjør nå, at det likevel går bedre nå enn det gjorde før jeg begynte med lithium.  

[Gjest]

Ja, det er mine reaksjoner jeg hater mest.  Det er som oftest de som er det største problemet og ikke det jeg reagerer på.

Dette har jeg også følt MYE på opp gjennom tidene. Det er om å gjøre å lære seg å mestre dem

 

Jeg ble forøvrig kjempeglad for at du fikk svar fra nhd på dette om førerkort, da kjente jeg at jeg ble betydelig lettet på dine vegne, for jeg vet at dette har tynget deg mye. 

[ISW]

Selvskading er ikke en nødvendig del av livet, mener nå jeg.

 

Uansett hvor vanskelig jeg har hatt det, være seg med angst eller andre problemer i livet, har jeg aldri skadet meg selv og kommer aldri til å gjøre det. Det finnes så mange andre måter å løse problemer på.

 

Du må prøve å la dine destruktive impulser bare være tanker. Du trenger ikke å handle ut fra dem. Det er faktisk mye bedre å la være.

 

Kanskje prøv å minne deg selv om at tankene du får, er et utslag av din sykdom og ingenting annet. Det er like lite din skyld at du får slike tanker som at en hjertepasient får brystsmerter, det er bare slik sykdommen er og det representerer ikke en personlig svakhet for deg.

[FGT]

Hva som ligger til grunn vet jeg ikke, men jeg tror det kan være en blanding av personlighet, tidligere opplevelser og bipolar lidelsen. Det jeg reagerer på nå ville jeg sannsynligvis bare følt en usikkerhet ved.  Noe jeg overreagert på en gang tidligere på ville jeg følt skuffelse over, mens jeg ble sykemeldt. Men jeg føler selv om jeg har reagert som jeg gjør nå, at det likevel går bedre nå enn det gjorde før jeg begynte med lithium.  

Ok, min bror tar litium, og den gangen han begynte med det, slapp han lettere fra det. Det vil se at han til da hadde puttet i seg mye piller som skulle bare døyve angsten og andre følelser ned. Men dessverre så blir en likevel noe avhengig av piller når det er blitt tatt over slang tid.   

[Gjest]

Dette har jeg også følt MYE på opp gjennom tidene. Det er om å gjøre å lære seg å mestre dem

 

Jeg ble forøvrig kjempeglad for at du fikk svar fra nhd på dette om førerkort, da kjente jeg at jeg ble betydelig lettet på dine vegne, for jeg vet at dette har tynget deg mye. 

Tillegg: Jeg vet ikke om det er eller vil være sånn for deg, men jeg tror at du vil få det bedre og være mindre sint på deg selv eller hva du nå blir, dersom du lar være å utagere (ved å selvskade). Iallefall er det min erfaring. Så jeg vil på det sterkeste anbefale deg å jobbe med å lære deg å mestre reaksjonene og følelsene du får når selvskadingstrangen oppstår. Jeg sier IKKE det er lett.. men jeg tror det er fullt mulig.

[Nycora]

Jeg prøvde det en gang, men ble bare irritabel av å høre på stemmen som sa hva jeg skulle gjøre/tenke eller ikke tenke. Jeg vet ikke om det fungerer på alle. Har du nytte av det selv?

Jeg trenger en mestringsmåte når jeg er på jobb. Kanskje jeg bør begynne med sobril igjen. Problemet er bare at de slutter å virke, eller at jeg må ha mer for å få effekt. Nei, jeg vet ikke.

Har du prøvd truxal, den hjelper meg når jeg er syk og har det veldig vondt. Jeg blir ikke trett av den heller hvis jeg tar 15-30 mg. Nå tar jeg 75mg om kvelden for å få sove, men sover dårlig uansett.

Mener truxal er bedre enn sobril siden du ikke blir avhengig av den. Jeg skadet meg mye før når jeg fikk det sånn, nå tar jeg truxal, virker ikke dette, prøver jeg å få kontakt med en behandler. Dette gjør at jeg ikke har skadet meg på veldig mange år. Bare et forslag, ikke bra å takle smerte sånn som du gjør nå.

[Gjest]

Ok, min bror tar litium, og den gangen han begynte med det, slapp han lettere fra det. Det vil se at han til da hadde puttet i seg mye piller som skulle bare døyve angsten og andre følelser ned. Men dessverre så blir en likevel noe avhengig av piller når det er blitt tatt over slang tid.

Du blir ikke avhengig av lithium slik som benzo. Jeg går ut fra at lithium går greit å redusere igjen senere.

[Gjest]

Dette har jeg også følt MYE på opp gjennom tidene. Det er om å gjøre å lære seg å mestre dem

 

Jeg ble forøvrig kjempeglad for at du fikk svar fra nhd på dette om førerkort, da kjente jeg at jeg ble betydelig lettet på dine vegne, for jeg vet at dette har tynget deg mye.

Jeg var veldig glad for svaret. Det betydde mye for meg.

Du kan lære deg å mestre mye av følelsene sier dere. Jeg synes ikke det er så lett da.

Men når du får reaksjoner som er synlige på utsiden selv om du gjør alt for å skjule det, da har du et ennet problem. Heller ikke reaksjoner som går ut over konsentrasjonen er det lett å gjøre noe med. Det eneste muligheten jeg ser da er medisiner som bremser reaksjonene.