Gjest Bekymret barnebarn Skrevet 8. september 2000 Skrevet 8. september 2000 Min bestemor fikk diagnosen Alzheimer i en alder av 64. Jeg ser hvordan hun sakte men sikkert "forsvinner", og jeg syns det er veldig skremmende. Det gjør ikke saken bedre at både min oldemor og min bestemors bror også hadde/har Alzheimer. Vet man noe om det er arvelig, eller kan det være tilfeldig ? Med Vennlig Hilsen 0 Siter
J@rle Skrevet 8. september 2000 Skrevet 8. september 2000 Hei. Jeg deler din bekymring... Det jeg har funnet ut er at sykdommen er arvelig og at det ligger i genene. Håper alle rådene som er gitt meg er gale.... Mvh. 0 Siter
anme Skrevet 10. september 2000 Skrevet 10. september 2000 Hei! Kjenner til bekymringene dine... Pappa fikk Alzheimerdiagnosen da han var tidlig i 50-åra. Når det gjelder arveilighet, så er det liten tvil om at AS er arvelig, men det btyr jo ikke at vi får det! Så vidt jeg vet, er AS et av de syndromene hvor "feilen" ikke nmødvendigvis arves, selv om en har den samme genfeilen. En kan aktså være født med disposisjon for å få AS uten å få det. Jeg klamrer meg til håpet... 0 Siter
Anne Brækhus, Lege Skrevet 11. september 2000 Skrevet 11. september 2000 Kjære bekymret barnebarn En liten del, det vil si noen få prosent av tilfellene av Alzheimers sykdom, er direkte arvelige. Med det mener vi at sykdommen skyldes en feil på arvematerialet (genene). Dette gjelder under 5 prosent av pasientene,men sjansen for å ha en arvelig form for Alzheimers sykdom er større jo yngre pasienten er når sykdommen oppstår. Når det gjelder de resterende former for Alzheimers sykdom (AS) snakker man om en økt risiko, det vil si dersom man har nære slektninger (mor, far, søsken) med sykdommen er det større sjanse for selv å bli rammet. Hvor stor denne sjansen er, er noe usikker. Resultatene fra de ulike studiene er delvis forskjellige og man kan derfor ikke med sikkerhet anslå en bestemt sjanse for å få sykdommen. Pågående internasjonal forskning kommer stadig med nye resultater som vi eventuelt senere kan kommentere. Med vennlig hilsen Anne Brækhus og Anne Rita Øksengård 0 Siter
Gjest Guinevere Skrevet 27. april 2001 Skrevet 27. april 2001 anme skrev (På 10.9.2000 den 11.13): Hei! Kjenner til bekymringene dine... Pappa fikk Alzheimerdiagnosen da han var tidlig i 50-åra. Når det gjelder arveilighet, så er det liten tvil om at AS er arvelig, men det btyr jo ikke at vi får det! Så vidt jeg vet, er AS et av de syndromene hvor "feilen" ikke nmødvendigvis arves, selv om en har den samme genfeilen. En kan aktså være født med disposisjon for å få AS uten å få det. Jeg klamrer meg til håpet... Min far fikk diagnosen Alzheimer nokså tidlig, dvs i 63 års alder, men hadde før dette "rotet" og fantasert i et par år så langt jeg vet. Han er nå på sykehjem. Han kan muligens hatt sykdommen flere år før dette ?? Jeg har snakket med legen hans som sier at dette er en gallopperende form for Alzheimer, dvs at den utvikler seg raskt går jeg ut fra.(Kanskje legen kan svare på dette ??) Jeg er blitt ganske nervøs av å tenke på at jeg også kan få det, og føler at jeg må leve livet før det er for sent. Føler at jeg allerede nå har symptomer (trolig bare innbilning, men...) ved at jeg er glemsk, at jeg ikke husker å ha gått til et sted, kjører forbi veier jeg skal svinge inn på når jeg kjører bil mv. Jeg er nå i beg av 40-årene og lurer på om det er noe jeg kan gjøre nå for å se om jeg er så arvelig belastet at jeg får sykdommen. Er det noen som har lyst til å dele sine bekymringer med meg, kan dere svare på dette innlegget. Kanskje kan vi støtte hverandre ? 0 Siter
Anne Rita Øksengård, Lege Skrevet 2. mai 2001 Skrevet 2. mai 2001 Guinevere skrev (På 27.4.2001 den 8.57): Min far fikk diagnosen Alzheimer nokså tidlig, dvs i 63 års alder, men hadde før dette "rotet" og fantasert i et par år så langt jeg vet. Han er nå på sykehjem. Han kan muligens hatt sykdommen flere år før dette ?? Jeg har snakket med legen hans som sier at dette er en gallopperende form for Alzheimer, dvs at den utvikler seg raskt går jeg ut fra.(Kanskje legen kan svare på dette ??) Jeg er blitt ganske nervøs av å tenke på at jeg også kan få det, og føler at jeg må leve livet før det er for sent. Føler at jeg allerede nå har symptomer (trolig bare innbilning, men...) ved at jeg er glemsk, at jeg ikke husker å ha gått til et sted, kjører forbi veier jeg skal svinge inn på når jeg kjører bil mv. Jeg er nå i beg av 40-årene og lurer på om det er noe jeg kan gjøre nå for å se om jeg er så arvelig belastet at jeg får sykdommen. Er det noen som har lyst til å dele sine bekymringer med meg, kan dere svare på dette innlegget. Kanskje kan vi støtte hverandre ? Kjære Guinevere, Kjente familiære former for Alzheimers sykdom er svært sjelden og utgjør mindre enn 1% av alle former for Alzheimers sykdom. Forskning viser at risikoen for å utvikle Alzheimers sykdom hvis man har en 1.grads slektning (mor,far, bror,søster) med sykdommen, er 3-4 ganger større enn i den vanlige befolkningen uten familiær belastning av sykdommen, men sannsynligheten for selv å ikke få sykdommen er over 80%. Det er stor usikkerhet knyttet til verdien av genetisk testing og man kan ikke med sikkerhet si hvem av dem som er arvelig disponert som utvikler sykdom og hvorfor. Generelt anbefales det ikke genetisk testing uten svært tett samarbeid med egen lege og en genetisk spesialavdeling. Det finnes pr. idag ingen behandling som kurerer Alzheimers sykdom, og man vet ikke hvorfor Alzheimers sykdom oppstår. Jeg synes generelt det er viktig å legge stor vekt på at det er mye større sannsynlighet for at man ikke utvikler sykdommen selv om man er arvelig disponert, enn det motsatte. Ang. rask utvikling av sykdommen er dette svært individuelt. Generelt kan man si at de aller fleste har hatt sykdommen i lang tid før den blir diagnostisert. Imidlertid, når symtomene først blir åpenbare for omgivelsene går sykdomsprosessen ofte raskere. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.