ADOS

[frosken]

Det er fint at du oppmuntrer deg selv, du er ordentlig god til det!

 

Du trenger å få en god natts søvn. I morgen vil noe av stresset være borte, og du vil sannsynligvis klare å legge episoden bak deg. Du er i utgangspunktet imponerende god på å la deg styre av fornuft og ikke følelser, men noen ganger blir følelsene overveldende. Det må også være greit, av og til, mener jeg.

 

Er det noe du kan gjøre nå i kveld som vil roe deg ned før natten?

[Bella Dotte]

Du har fått mange gode svar her, og jeg synes også at du har vært tapper og flink! Husk at denne testen er laget for å finne dine vanskeligheter - hadde du fått til alt, ville de bare økt vanskelighetsgraden, sånn er de testene! Jeg kan tenke meg at dette gikk litt på selvbildet ditt - du ønsker å få til oppgavene dine (og det gjør du), alt skal helst være perfekt, og her var det umulig å få det til perfekt? Ingen mennesker får til alt. Jeg er imponert over hvordan du gir deg selv beskjeder, de er fornuftige, du kan trygt lytte til den "stemmen". Ønsker deg en god kveld og natt, håper du får slappet skikkelig av etter dette "marerittet"!

[stjernestøv]

Synes du er flink men forstår ikke hvorfor de plager deg med disse testene, du burde fått fred. Håper du får sove i natt.

[AnonymBruker]

Hei!

testene er kun pga av oxytocinstudien. Det er ikke for å hjelpe meg.

Jeg er alene om fortvilelsen nå!

Jeg er kvitt engstelsen, for lenger ned kan ikke noen få meg. Ikke klare forstå frosker på blader og apekatter med kokosnøtter og frittgående kyllinger hos slakter, og så mye mer.

Feks kan man kjøpe frittgående kylling hos slakteren, meningen er som frittgående egg.

Jeg er lei meg fordi jeg gjorde ALT galt, og ingenting sånn som jeg pleier

Enda jeg hadde googlet ados hele natten.

Jeg måtte holde meg fast i stolen fordi jeg vred håndleddene mine :-(

( og derfor sa psykologen jeg skulle krysse av på håndvifting m.m., enda jeg ikke gjør det. Jeg sa "jeg vrir hendene når jeg blir stresset, jeg vifter ikke, men det stod feks)

Jeg hadde sjelden øyekontakt, noe jeg er flinkere på nå enn noen gang.

Da jeg gjør det med jevne mellomrom for å være hyggelig.

Jeg ble så urolig og frustrert at jeg tok meg selv i å gynge på stolen.

(noe jeg sjelden gjør i offentlighet)

Og jeg ga opp og forklare, for jeg tenkte det høres ut som bortforklaringer.

Jeg skrev nå til min psykiater om hvordan jeg ikke var meg selv i dag, av flere grunner, nye omstendigheter, nye omgivelser, nye mennesker, merkelige spørsmål, mangel på fantasi, og mangel på søvn.

At jeg forklarte historiene med hendene ned langs siden uten gestikulering, var jo fordi jeg glemte å være henslengt og hvordan systemet med hendene langs siden virker på andre. Jeg kan teorien.

jeg skal legge meg nå og jeg skal gråte alt ut, all min irritasjon mot meg selv, frustrasjon, sorg, ukompetanse, glemsomhet, håndvridning, alt det idiotiske jeg glemte, bare fordi jeg konsentrerte meg så hardt om de dumme historiene, og da glemte jeg meg.

Jeg glemte til og med at jeg hadde venner men kom på hvorfor jeg glemmer dem. Jeg sa til psykologen "jeg har hyller og arkivsystemer for mange temaer i hodet, men vennehylle har jeg ikke".

Jeg ble så glad og sa "jeg har jo venner" og "jeg bare glemmer det" og "nå skal jeg lage en hylle for det også". for da hun spurte om venner så jeg opp i taket og sa "jeg vet ikke helt hva det er" og da orket jeg ikke si mer, og hun sa "jeg ser du blir lei deg" og da så jeg i vertfall enda mer opp i taket og snudde meg og sa, "jeg trodde det var ferdig sortert, men det er og blir for komplisert"

I morgen er det bra, i kveld er det ikke,l sånn er det for alle mennesker iblant,.

Du svarte riktig i forhold til hvordan DU oppfatter verden og det er det som er meningen med slike tester. En skal helst ikke svare slik en tror er riktig for andre mennesker eller hva som forventes av testen, det gir et feil bilde av din fungering. Skjønner at du er lei deg og det er lov til å være det, men det trenger du ikke være. Du opplever verden på din måte, ikke noe feil med det. Tror du er en søt og trivelig dame

Anonymous poster hash: 0639a...a8b

[Madelenemie]

Det er fint at du oppmuntrer deg selv, du er ordentlig god til det!

 

Du trenger å få en god natts søvn. I morgen vil noe av stresset være borte, og du vil sannsynligvis klare å legge episoden bak deg. Du er i utgangspunktet imponerende god på å la deg styre av fornuft og ikke følelser, men noen ganger blir følelsene overveldende. Det må også være greit, av og til, mener jeg.

 

Er det noe du kan gjøre nå i kveld som vil roe deg ned før natten?

Hei!

 

Det jeg gjorde var at jeg gråt meg i søvn, jeg hørte min mann kom hjem og spurte i stuen "hvor er mamma?" og jeg tenkte, "er jeg min manns mor?"selv om han pleier omtale meg som mamma.

 

Så tenkte jeg at kommer han inn på rommet mitt, har jeg øynene lukket, men han kom ikke inn, heldigvis.

 

Så våknet jeg nå for ca en time siden og hadde hodepine og var tørst, jeg tok tabletter også kom tankene på nytt, om dårlig oppførsel, feks at jeg stod som et skoleeksempel med hendene ned langs siden og gjenfortalte historiene uten noen antydning (som psykologen sa) til å bevege hånden, bruke gester. Hun sa "du er svært sterk verbalt, mye sterkere enn meg, jeg bruker gester jeg". Så hun skulle oppmuntre meg, men jeg vil ikke stå noe sted å glemme å være henslengt, det var det som ble problemet inni meg. Jeg prøver alltid huske på, både øyekontakt, systemet og reglene for dette, samt være henslengt og av og til løfte hånden (til og med det hender det jeg tenker på) det er mye for meg å tenke på, bare tenk på at jeg nikker, smiler, legger inn ord som jaha, tja, sier du det, hm, tjse, osv...

 

Det var ingen figurtester i går, ingen tallrekker, ingen systematisering av noe som helst, alt var kaos, rare historier om flyvende frosker og apekatter, og rare historier jeg ikke syns det ble sagt noe galt i (jeg sa ved et tidspunkt til psykologen at jeg viste dette het sosiale historier og at jeg i teorien burde mene at det er noe galt som blir sagt i dem, men jeg fant sjelden noe galt, dessuten kan jo ikke jeg vite hva fiktive personer i en historie føler? derfor sa jeg "hvis jeg var i den situasjonen ville jeg ikke tenkt mer på det) og oppgaver der jeg skulle lage historier, fantasere, og et skjema der jeg endte med å fylle ut alle de kolonnene til venstre, det betyr, jeg vet det, at jeg er, et alvorlig tilfelle med autisme.

Såpass forstår jeg nå.

 

Jeg prøvde ved et par anledninger å krysse av på "stemmer aldri", men da jeg vil være ærlig konfererte jeg med psykologen om hva hun syns, så forklarte hun og da ble det kryss på stemmer alltid og alltid vært sånn.

 

Da vi avsluttet sa jeg at det nok ble en del feil kryss da det burde vært en kolonne som het "stemmer delvis eller, av og til", det var psykologen enig i. Og hun noterte feks at på spørsmål som "er du forståelsesfull?" at det er vanskelig å svare.  For,Ja, jeg er forståelsesfull når jeg forstår en situasjon, jeg er det ikke når jeg ikke forstår en situasjon, jeg forklarte dette inngående, og hun smilte og syns dette var verdifull informasjon.

Det ble mange kommentarer til punktene.

 

Det som plager meg mest er at hun ikke var ute etter om jeg husket og gjenfortalte helt korrekt, det var måten jeg gjenfortalte på, det at jeg ikke brukte gester som var testen.

 

Feks sa hun i en test at hun kom fra mars og trengte instruksjon om å pusse tennene. 

Etter at jeg omprogrammerte meg selv til å bli med på nok en fantasi, forklarte jeg i detalj hvordan man pusser tenner, da jeg selv hørte at jeg ble opptatt av tiden på tannpuss det vil si mellom 2 til 4 min og diskusjonen og uenigheten rundt dette, ringte en indre varsellampe som heter " ikke bli opphengt i tall og tider for det virker påfallende", jeg svarte så, med et smil, "tiden er ikke så viktig, selv om det ikke er så lett når noen sier ett min. på hver side og andre sier 30 skunder dvs at den totale tannpussen blir på 2 min og ikke 4 min i tidslengde. Et annet system er å telle til 10 i sekundtempo for hver tann man pusser og på fremsiden overflaten og baksiden av hver tann". Jeg forklarte grundig, og prøvde holde meg mest mulig unna tallene, tidene og jeg smilte høflig inni mellom.

 

Det gikk greit syns jeg, men med ettertanke vet jeg at siden jeg bruker ord og ikke tenkte på å bruke hendene... jeg fikk jo ikke noen demonstrasjonsverktøy, så var jeg også der verbalt sterk og uten en gest! Det er problemet altså. Hun tegnet kun opp med sin finger på bordet hva som var vasken, tannkremen og tannbørsten. Så var resten opp til meg, og i min konsentrasjon om å huske alle ledd og forklare dem grundig glemte jeg å¨løfte hånden. Jeg vet ikke egentlig hvorfor de er så opptatt av at man skal bruke hendene , når jeg har ord? Forklarer ikke ord bedre enn viftende hender? Hva betyr hender som ruller rundt foran et menneske? ikke vet jeg?

[Madelenemie]

Du har fått mange gode svar her, og jeg synes også at du har vært tapper og flink! Husk at denne testen er laget for å finne dine vanskeligheter - hadde du fått til alt, ville de bare økt vanskelighetsgraden, sånn er de testene! Jeg kan tenke meg at dette gikk litt på selvbildet ditt - du ønsker å få til oppgavene dine (og det gjør du), alt skal helst være perfekt, og her var det umulig å få det til perfekt? Ingen mennesker får til alt. Jeg er imponert over hvordan du gir deg selv beskjeder, de er fornuftige, du kan trygt lytte til den "stemmen". Ønsker deg en god kveld og natt, håper du får slappet skikkelig av etter dette "marerittet"!

Hei!

 

Ja det gikk på selvbildet mitt.

 

For jeg hadde gått igjennom modul 4 av ados på google om natten, dvs de samme forklaringene som psykologer i USA feks har rundt ados. men de forklarte mer hvorfor ados er et godt verktøy til å avdekke autisme, de sa ikke at de så på mangel av bruk av gester. Det visste jeg jo ikke.

Jeg var opptatt av å huske historien, forstå historien osv,,, det var det siste som plaget meg mest, jeg forstod ikke at en katt tar en fisk med en pote og legger den feil sted, i en pelikans nebb, der ble jeg "satt ut" det vil si, jeg fikk problemer med å gjenfortelle noe så merkelig. hadde det vært en mekanisme jeg kunne forstått ville jeg bedre kunne gjenfortelle den og da med forståelse, kanskje engasjement og mer iver, og da ville jeg ikke sett ut og oppført meg som en rett tinnsoldat i giv akt:-(

 

Jeg var til og med forberedt på at det var fantasioopgaver, men ikke hvordan de var og graden av det, jeg var også uforberedt på den typen sosiale historier, de lignet ikke på noen av dem i kaland sin bok.

[Madelenemie]

Synes du er flink men forstår ikke hvorfor de plager deg med disse testene, du burde fått fred. Håper du får sove i natt.

Hei!

 

Takk, jeg fikk sove til ca kl 02.30

 

Da våknet jeg med hodepine. Hadde jeg hatt time hos min psykiater kunne jeg forklart hvorfor jeg glemte å gestikulere, og ikke var avslappet og henslengt og heller stiv og formell og anspent. 

Den som har drukket kaffe med meg på kafe vet jeg er avslappet og ikke stiv og formell.

 

Jeg deltar i en studie, og jeg sa til psykologen at jeg vil ikke ødelegge for noen derfor fullfører jeg. Psykologen sa da at dette var jo min psykiater og mitt prosjekt, min psykiater omtaler det altså som vårt prosjekt, og sist jeg gikk sa min psykiater "det er spennende med prosjektet, dette er vårt" (jeg trodde min psykiater da skulle klemme meg, hun var kjempeglad så jeg, jeg bukket og smilte lett og lukket øynene, mest fordi jeg ikke vet hva som kan skje når mennesker er så glade/opprømte/oppstemte. Jeg ønsket inni meg at min psykiater hadde tatt et hardt tak i meg) (jeg kunne tenke meg en hard klem nå, for det ville beroliget meg, da er det sånn at andre klemmer meg, men jeg gjengjelder ikke, det gjør jeg sjelden. Jeg tenker at når noen klemmer meg, er det av lyst, en annen gang klemmer jeg og da skifter det på tur, dvs at man enten gir eller får en klem, man gjør ikke begge deler på en måte. Dette må jeg forklare lenge hvis du skal forstå, så jeg lar det være, vet ikke om du er interessert i hva klemming er og mine forklaringer runt klemmeskvensen). Dette er nytt for meg at det er litt mitt prosjekt også.

[Madelenemie]

Du svarte riktig i forhold til hvordan DU oppfatter verden og det er det som er meningen med slike tester. En skal helst ikke svare slik en tror er riktig for andre mennesker eller hva som forventes av testen, det gir et feil bilde av din fungering. Skjønner at du er lei deg og det er lov til å være det, men det trenger du ikke være. Du opplever verden på din måte, ikke noe feil med det. Tror du er en søt og trivelig dame

Anonymous poster hash: 0639a...a8b

Hei!

 

Takk

 

Jeg er nok søt og trivelig i vante situasjoner og omgivelser.

 

Men tydeligvis anspent og ikke meg selv i situasjoner jeg misliker sterkt.

 

Derfor kom ikke "min fungering" helt riktig frem, det som kom frem er min autisme, det er ikke bare meg.

 

Feks vrir jeg sjelden på hendene for tiden, jeg vet dette er noe dårlig å gjøre og av respekt for andre gjør jeg det ikke, men tydeligvis gjør jeg det fremdeles under stress. Da jeg fikk spørsmålet "vifter du hendene eller har andre ting du må gjøre... så fikk jeg indre sammenbrudd, for da oppdaget jeg det jo, hendene mine.. jeg hadde glemt meg. Jeg sa jeg vrir dem, mest før, ikke nå så mye, da ble det mest riktige å krysse på håndvifting, det er noe svært dårligfungerende autister driver med. 

Jeg gjorde det som barn, og ikke nå, jeg bare glemte meg i min anspenthet og vred, ikke viftet på hendene. Dette må jeg oppklare for min psykiater, som nok kan bekrefte at jeg ikke driver med sånt.

 

Det hjelper å skrive :-)

 

Jeg har det mye bedre nå:-)

 

Hodepinen er borte og nå skal jeg lage meg te.

 

Kanskje er jeg ikke lei meg mer? Det får timene vise.

[Madelenemie]

Hei!

 

Jeg prøvde sove nå, men det går ikke.

 

Jeg skal stå opp om ca en time likevel, og det blir dumt om jeg sovner nå.

 

Men jeg tenker på at selve starten, altså før ados, gikk bra.

 

Da jeg kom oppførte jeg meg avslappet, takket ja til kaffe, både fordi jeg ville ha, men også for å være avslappet, stilte hyggelige spørsmål til psykologen feks hvor gammel hun var, om hun hadde barn, alder på barna og videre deres fritidsaktiviteter. Det gikk bra.

 

Samtalen gikk så fra å være en utspørring, og monologpreget til å bli en dialog, der vi utvekslet hverdagstanker rundt antall aktiviteter barn har pr dag, slitenhet, leksemengde, og jeg kom inn på kompetanseheving i skolen og hvordan den gradvis har ført til større fagmengde. Vi hadde barn på samme alder så vi hadde det man kaller felles referanserammer.

 

Jeg avklarte i hvilken grad å drikke kaffe i en formell situasjon som vi befant oss i var uhøflig, høflig, greit i hvilken grad, altså avklarte situasjonen før jeg startet på den. Da psykologen gjerne ville drikke vann, var det enkelt for meg å drikke kaffe. Det er ikke like enkelt som jeg forklarte psykologen med min psykiater som aldri drikker noe inne på kontoret, jeg liker derfor ikke drikke noe der.

 

To ganger har jeg tatt med meg kaffe, men ikke følt at det er okey, det forstyrrer meg å holde en kopp opp foran ansiktet mens feks min psykiater vil se på meg, for meg føles dette på grensen til respektløshet, men tydeligvis ikke er det sånn. Jeg har spurt begge ganger om jeg kan ta med meg kaffen inn. De gangene har jeg tatt i mot kaffe mest for å være avslappet, men så er jeg jo glad i kaffe. 
Kanskje skal jeg spørre min psykiater om hun kan ta med seg en kopp kaffe eller te, det ville forenklet en hel del. Eller jeg kan spørre hva som er grunnen til at hun ikke drikker kaffe eller te på sitt kontor når jeg er der. Jeg har gitt henne te og kaffe og sjokolade så jeg vet hun er glad i det.

 

Da gikk starten på samtalen fint, altså før ados, men så brøt systemet mitt sammen da jeg glemte å bruke hendene under mine forklaringer i Ados intervjuet. Bare fordi jeg trodde jeg skulle gjenfortelle, og gjenfortelle så rare historier gjorde meg tankefull, konsentrert og stiv. Det siste er jeg normalt ikke!

Det er derfor en feilkilde her og den er at jeg ikke visste meningen og hva psykologen så etter.

 

Hadde jeg visst det jeg vet nå, kunne jeg lagt inn noen små gester sånn at jeg etterpå følte det ble mer normalt.

 

Jeg greide også lage en kort historie om en bil, en parasoll, en liten ball, et spillkort og en rød kloss, jeg plukket tingene selv og unngikk søppelet i posen, krøllete papir og en gammel ispinne, hårstrikk osv..., jeg sa "ja der er huset, som er en rød kloss, som jeg later som er et rødt hus, det er jo firkantet som et hus". Jeg tenkte "hun lurer på om jeg greier å late som klossen er et hus, men det greier jeg:-)"

Ellers kjørte bilen til stranden, der ble parasollen slått opp, badeballen kastet i vannet, også ble spillkortet plassert under parasollen, man spiller jo av og til kort på stranden, også kjørte bilen til huset igjen. Men tingene kom jeg på ble igjen på "stranden", jeg tok ikke med noen av strandtingene, det var merkelig, men jeg var opptatt av hvordan jeg skulle bli fort ferdig, få brukt alle tingene, men bare det å kaste ballen ut i vannet også ikke bry seg med den er jo ikke noe man gjør, men jeg var opptatt av hva gjør tingene på en strand, jo en badeball bør være i vannet, derfor sa jeg " også kastet de badeballen i vannet og satte seg under parasollen og spilte kort". Det ble derfor er merkelig historie, og jeg skal spørre hva som er vitsen med den, og forklare at jeg følte uro ved om jeg klarte lage en historie.

[AnonymBruker]

Hei!

 

testene er kun pga av oxytocinstudien. Det er ikke for å hjelpe meg.

 

Jeg er alene om fortvilelsen nå!

 

Jeg er kvitt engstelsen, for lenger ned kan ikke noen få meg. Ikke klare forstå frosker på blader og apekatter med kokosnøtter og frittgående kyllinger hos slakter, og så mye mer.

Feks kan man kjøpe frittgående kylling hos slakteren, meningen er som frittgående egg.

 

Jeg er lei meg fordi jeg gjorde ALT galt,

 

Men dette er jo ikke noen eksamensoppgave...

Anonymous poster hash: 38c46...cc4

[Madelenemie]

 

Men dette er jo ikke noen eksamensoppgave...

Anonymous poster hash: 38c46...cc4

 

Hei!

 

Nei men det måler grad av autisme, og jeg er ikke interessert i å bli noe skoleeksempel på diagnosen F.84.5

 

Jeg mener jeg har utviklet meg på god vei vekk fra F 84.5 Som jeg alltid vil ha, men jeg vil ikke det skal fremstå som at jeg er et håpløst tilfelle. Jeg har gått mange år hos min psykiater og fått gode svar på nesten alt jeg lurer på, og jeg husker godt det jeg vil/som interesserer meg.

Når jeg er avslappet og smiler til andre er det ofte tenkt og planlagt, for å være vennlig mot andre.

Det er ikke noe jeg hadde kommet på å gjøre uten informasjon.

 

Jeg var en gang et mer tydelig tilfelle av asperger syndrom, men så startet jeg en effektiv systematisering av de mellommenneskelige forhold, noe som gjør at jeg vet mye hva som forventes, og hva si når og hvor. Jeg gjør feil, men jeg driver ikke med monologer og jeg sier hei, hade og masse små ord inni mellom, samt smiler og bukker, stiller spørsmål, personlige som andre må svare på, dette fordi jeg vet mennesker liker å få snakke om seg selv. osv...Dette er teorier om tingene jeg før ikke hadde fordi ingen hadde opplyst meg, nå er jeg mer opplyst og ikke minst interessert i å forstå systemene.

 

Det syns jeg ikke testen fikk frem, men jeg skal sende disse tingene jeg skriver her til min psykiater, slik at hun er opplyst om feilkiler, unyanseringen, og at jeg ble stresset og ikke hadde sovet, fordi jeg hadde lest om Ados modul 1-4 hele natten.

[Nicklusheletida]

Hei!

 

Det jeg gjorde var at jeg gråt meg i søvn, jeg hørte min mann kom hjem og spurte i stuen "hvor er mamma?" og jeg tenkte, "er jeg min manns mor?"selv om han pleier omtale meg som mamma.

 

Så tenkte jeg at kommer han inn på rommet mitt, har jeg øynene lukket, men han kom ikke inn, heldigvis.

 

Så våknet jeg nå for ca en time siden og hadde hodepine og var tørst, jeg tok tabletter også kom tankene på nytt, om dårlig oppførsel, feks at jeg stod som et skoleeksempel med hendene ned langs siden og gjenfortalte historiene uten noen antydning (som psykologen sa) til å bevege hånden, bruke gester. Hun sa "du er svært sterk verbalt, mye sterkere enn meg, jeg bruker gester jeg". Så hun skulle oppmuntre meg, men jeg vil ikke stå noe sted å glemme å være henslengt, det var det som ble problemet inni meg. Jeg prøver alltid huske på, både øyekontakt, systemet og reglene for dette, samt være henslengt og av og til løfte hånden (til og med det hender det jeg tenker på) det er mye for meg å tenke på, bare tenk på at jeg nikker, smiler, legger inn ord som jaha, tja, sier du det, hm, tjse, osv...

 

Det var ingen figurtester i går, ingen tallrekker, ingen systematisering av noe som helst, alt var kaos, rare historier om flyvende frosker og apekatter, og rare historier jeg ikke syns det ble sagt noe galt i (jeg sa ved et tidspunkt til psykologen at jeg viste dette het sosiale historier og at jeg i teorien burde mene at det er noe galt som blir sagt i dem, men jeg fant sjelden noe galt, dessuten kan jo ikke jeg vite hva fiktive personer i en historie føler? derfor sa jeg "hvis jeg var i den situasjonen ville jeg ikke tenkt mer på det) og oppgaver der jeg skulle lage historier, fantasere, og et skjema der jeg endte med å fylle ut alle de kolonnene til venstre, det betyr, jeg vet det, at jeg er, et alvorlig tilfelle med autisme.

Såpass forstår jeg nå.

 

Jeg prøvde ved et par anledninger å krysse av på "stemmer aldri", men da jeg vil være ærlig konfererte jeg med psykologen om hva hun syns, så forklarte hun og da ble det kryss på stemmer alltid og alltid vært sånn.

 

Da vi avsluttet sa jeg at det nok ble en del feil kryss da det burde vært en kolonne som het "stemmer delvis eller, av og til", det var psykologen enig i. Og hun noterte feks at på spørsmål som "er du forståelsesfull?" at det er vanskelig å svare.  For,Ja, jeg er forståelsesfull når jeg forstår en situasjon, jeg er det ikke når jeg ikke forstår en situasjon, jeg forklarte dette inngående, og hun smilte og syns dette var verdifull informasjon.

Det ble mange kommentarer til punktene.

 

Det som plager meg mest er at hun ikke var ute etter om jeg husket og gjenfortalte helt korrekt, det var måten jeg gjenfortalte på, det at jeg ikke brukte gester som var testen.

 

Feks sa hun i en test at hun kom fra mars og trengte instruksjon om å pusse tennene. 

Etter at jeg omprogrammerte meg selv til å bli med på nok en fantasi, forklarte jeg i detalj hvordan man pusser tenner, da jeg selv hørte at jeg ble opptatt av tiden på tannpuss det vil si mellom 2 til 4 min og diskusjonen og uenigheten rundt dette, ringte en indre varsellampe som heter " ikke bli opphengt i tall og tider for det virker påfallende", jeg svarte så, med et smil, "tiden er ikke så viktig, selv om det ikke er så lett når noen sier ett min. på hver side og andre sier 30 skunder dvs at den totale tannpussen blir på 2 min og ikke 4 min i tidslengde. Et annet system er å telle til 10 i sekundtempo for hver tann man pusser og på fremsiden overflaten og baksiden av hver tann". Jeg forklarte grundig, og prøvde holde meg mest mulig unna tallene, tidene og jeg smilte høflig inni mellom.

 

Det gikk greit syns jeg, men med ettertanke vet jeg at siden jeg bruker ord og ikke tenkte på å bruke hendene... jeg fikk jo ikke noen demonstrasjonsverktøy, så var jeg også der verbalt sterk og uten en gest! Det er problemet altså. Hun tegnet kun opp med sin finger på bordet hva som var vasken, tannkremen og tannbørsten. Så var resten opp til meg, og i min konsentrasjon om å huske alle ledd og forklare dem grundig glemte jeg å¨løfte hånden. Jeg vet ikke egentlig hvorfor de er så opptatt av at man skal bruke hendene , når jeg har ord? Forklarer ikke ord bedre enn viftende hender? Hva betyr hender som ruller rundt foran et menneske? ikke vet jeg?

Får så vondt av deg. Skulle ønske du mer kunne godta at du er som du er og slutte strebe mer etter å være normal (hva nå det er)

[frosken]

Får så vondt av deg. Skulle ønske du mer kunne godta at du er som du er og slutte strebe mer etter å være normal (hva nå det er)

Sånn tenker jeg også.

 

I tillegg tenker jeg at beskrivelsene av hvordan testing opplevdes, kunne hatt stor pedagogisk verdi for folk som utdannes til å drive med ulike former for testing.

[Madelenemie]

Får så vondt av deg. Skulle ønske du mer kunne godta at du er som du er og slutte strebe mer etter å være normal (hva nå det er)

Hei!

 

Kanskje måtte det bare bli så banket inn i meg, dvs tester som ikke kan bli mer tydelige.

 

Siden min psykiater, og en til og andre har vært så sikre, har jeg før bare fylt ut ASQ som voksen, mer trengtes ikke sa de. 

 

Så mye av min diagnose er basert på andres oppfatning, jeg var overdreven formell den første tiden, jeg har alltid vært litt formell, og jeg hadde det så tydelig, mente de, derfor sa min psykiater at jeg var lett å diagnostisere. Det mente begge psykiaterne.

 

Men nå ser/skjønner jeg det bedre selv, kanskje. Det er på en side bra, på en annen trenger jeg tid til å være lei meg ferdig, og helt ut. I dag var fremskrittet som følger:

 

Jeg møtte på forelesning i ført solbriller og jeg tok dem ikke av!

Jeg var så sliten at det var ingen mulighet uten, mitt barn sa jeg ikke måtte gå ut i dag fordi jeg så så sliten ut, men jeg måtte ut, sitte her å være lei meg orker jeg ikke.

 

Jeg har derfor hatt en slitsom, men fin dag, fin fordi jeg fikk tankene på ting som interesserer meg, slitsom fordi jeg snudde meg mer vekk enn jeg pleier når andre snakket til meg. 

Jeg sa "jeg er sliten i dag".

 

Min psykiater skrev en lang og støttende mail til meg for litt siden, når jeg ikke orker svare henne, er jeg sliten. Hun skrev om flere de nå hadde re-diagnostisert og fjernet diagnosen hos, de kom til habiliteringen med diagnosen, men hadde ingen tydelige tegn eller symptomer på det, da mistet de diagnosen skrev hun. Dette er nytt for meg, kanskje det har med endringene som nå kommer å gjøre?

Jeg skal spørre min psykiater 11 november kl 09.30

 

Også skal jeg ta til meg bedre oppfordringene fra mange og deg, om å være glad for den jeg er.

 

Jeg har fått rørende støtteerklæringer fra flere, og en venn, som jeg glemte var venn på intervjuet, sendte meg ord som fikk meg til å bli varm og rød inni meg, og da lukker jeg øynene for er så lykkelig.

 

:-) Jeg har bestemt meg for å være den jeg er med større stolthet.

 

Kanskje var det noe bra ved all denne elendigheten og sorgen likevel.

 

Kanskje er tiden inne for en omprogrammering. En mental omprogrammering der jeg setter inn spesifikk programvare om å være glad i sin annerledeshet.

 

Jeg tenker og kjenner det er lysere inni meg.

[Madelenemie]

Sånn tenker jeg også.

 

I tillegg tenker jeg at beskrivelsene av hvordan testing opplevdes, kunne hatt stor pedagogisk verdi for folk som utdannes til å drive med ulike former for testing.

Hei!

 

Faktisk skrev min psykiater nå at dette tok hun med seg videre.

 

Og psykologen noterte fort mange ganger ting og sa "dette er gode poenger og ting jeg ikke vet".

 

Jeg tror at fordi jeg har autisme og er så verbalt sterk som de sier, så kan jeg sette ord på ting andre mennesker med autisme ikke kan selv. 

 

Når vi kom til spørsmål som "hva drømmer du om?" jeg måtte tenke drømmer... hva mener du, jeg drømmer lite. men så spesifiserte hun mer og det var drømmer for fremtiden, da smilte jeg og sa "at jeg får jobb", så stilte hun meg detaljspørsmål om hvordan jeg tenkte meg det skulle bli mulig, og jeg svarte på alt, men litt nedtrykt sa jeg, at som hun selv så, er det nok ikke mange som vil ansette noen som ser i gulvet og taket, og at det derfor er noe jeg er lei meg for at ikke skal bli mulig.

 

Jeg sa jeg kunne tenke meg å jobbe som biologilærer, men om det skal bli mulig, må jeg kanskje være helt åpen og slutte late som og si "jeg har autisme, det er en funksjonshemning som gjør at jeg ikke klarer så lett å forstå hva andre mennesker mener" osv... (som noen har adhd og dysleksi, så er autisme en skjult funksjonshemning for mange).osv.. Siden jeg er ganske tøff, på den måten at jeg tåler morsomheter og har den fordel at jeg sjelden blir såret så kan man tulle med meg, og jeg er alltid blid, særlig når det kommer til biologi:-)

 

Jeg kunne tenke meg å jobbe som biologilærer i videregående, eller innen forskning, og det er en drøm jeg har som jeg av og til er redd for ikke er realistisk, men jeg tar derfor en dag av gangen og fullfører små mål.