Endelig en som forstår psykisk sykdom og selvmord

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

http://www.adressa.no/100Sport/fotball/eliteserien/article399741.snd

 

Nils Arne Eggen:

 

På to år mistet den folkekjære treneren både kona og sønnen. I intervjuet sier han at dødsfallene ligner hverandre, selv om omstendighetene var forskjellige.

Syke

– Begge ble alvorlig syke. Knut Torbjørn fikk en alvorlig mental sykdom som endte med døden. Samme med Karin, hun fikk kreft, og det endte også med døden, sier Eggen.

 

 

[Madelenemie]

http://www.adressa.no/100Sport/fotball/eliteserien/article399741.snd

 

Nils Arne Eggen:

 

På to år mistet den folkekjære treneren både kona og sønnen. I intervjuet sier han at dødsfallene ligner hverandre, selv om omstendighetene var forskjellige.

Syke

– Begge ble alvorlig syke. Knut Torbjørn fikk en alvorlig mental sykdom som endte med døden. Samme med Karin, hun fikk kreft, og det endte også med døden, sier Eggen.

Hei!

Sant.

Det viser vel hvor mye erfaring og modning fører til klarhet og økt klokskap.

[Nycora]

http://www.adressa.no/100Sport/fotball/eliteserien/article399741.snd

 

Nils Arne Eggen:

 

På to år mistet den folkekjære treneren både kona og sønnen. I intervjuet sier han at dødsfallene ligner hverandre, selv om omstendighetene var forskjellige.

Syke

– Begge ble alvorlig syke. Knut Torbjørn fikk en alvorlig mental sykdom som endte med døden. Samme med Karin, hun fikk kreft, og det endte også med døden, sier Eggen.

Nils Arne har forstått noe som veldig mange ikke har forstått. Man ser ofte at mennesker "forklarer" selvmord med utenforstående ting. Jeg tror derimot at det veldig ofte er mental sykdom som er årsaken. Hadde flere også forstått at psykiske sykdommer ikke alltid trengs å forklares med noe, at det rett og slett er en sykdom på linje med f. Eks kreft, ville kanskje " sladderen som ofte går etter selvmord stilnet av.

Veldig bra at dette kommer fram i lyset, og takk til Eggen for hans åpenhet. Det kan bidra til at mange etterlatte etter selvmord også forstår bedre og dermed slutter å spekulere i så mye hvorfor...

[Angustia1]

http://www.adressa.no/100Sport/fotball/eliteserien/article399741.snd

 

Nils Arne Eggen:

 

På to år mistet den folkekjære treneren både kona og sønnen. I intervjuet sier han at dødsfallene ligner hverandre, selv om omstendighetene var forskjellige.

Syke

– Begge ble alvorlig syke. Knut Torbjørn fikk en alvorlig mental sykdom som endte med døden. Samme med Karin, hun fikk kreft, og det endte også med døden, sier Eggen.

 

Kloke ord fra en klok mann.

[ISW]

Nå vil jo diskusjoner rundt dette tema ofte forårsake angst hos meg. Jeg hater når såkalt "normale" mennesker tar livet sitt (ikke at jeg ikke misliker dette generelt, men uansett):

Forstår at mennesker dør av psykiske sykdommer såvel som somatiske sykdommer. Skjønner at psykiatrien må ha fokus på å gjøre folk friske, ikke bare "brannslukke" med å hindre noen å ta livet sitt. Men samtidig mener jeg at enhver som tar livet sitt gjør noe irrasjonelt. Jeg tror det er veldig uvanlig å ville dø. Langt vanligere å ville slippe unna lidelse.

[Nycora]

Tror du har et poeng der. Det gjør forferdelig vondt å være psykisk syk, i tillegg gå og være redd hele tiden. Når man har vært sånn en stund blir man utrolig sliten i tillegg. Tankene blir farget av formen du er i. Jeg kan forstå at mennesker kan finne en slik utvei, du orker ikke mere smerte.

Det jeg tror det skulle vært mere opplyst om rundt omkring på skoler ol er hvordan søker man hjelp? Noen ganger virker det som om det er vanskeligere å søke hjelp enn å ta livet sitt. Det kan jo selvsagt også ha med sykdom å gjøre. Man tror ikke det er noen vits i å søke hjelp, depresjon kan faktisk snu tankene slik.

Det NAE skriver om sønnen sin er vel nettopp at han orket ikke mere angst. Når du har det så forferdelig og er så syk, kan døden være en befrielse.

[Madelenemie]

Hei!

 

Tror også at informasjon om feks hvordan selvmord vil sende ens barn inn i livslang terapi er viktig.

 

Hvis man ikke forstår "theory of mind" så bra, er det vanskelig å forstå, av seg selv, at selvmord kan være en befrielse for personen selv, men påføre andre ufattelig lidelse livet ut.

 

Dagen jeg fikk vite dette, av min psykiater, ble jeg forbauset, overrasket, da jeg hadde egne tanker og teorier om dette, de stemte ikke, og fra den dagen vet jeg at jeg aldri vil finne på å ta mitt liv.

 

Mye skyldtes forbausende enkel mangel på kunnskap altså.

 

Jeg så en gutt på Internet ta livet sitt ved å surre en ledning rundt halsen, etter at andre oppmuntret han, han hadde asperger og var nok fortvilt inni seg over flere forhold, men hadde han hatt kunnskap om hvordan det å ta livet sitt ville kanskje forårsaket andre smerte og sorg ville han sikkert ikke gjort det.

 

Kunnskap om hvordan ens død virker på andre er dermed avgjørende og viktig informasjon i selvmorsforebyggingsarbeide.

[stjernestøv]

En klok mann ja.

[AnonymBruker]

 

Kunnskap om hvordan ens død virker på andre er dermed avgjørende og viktig informasjon i selvmorsforebyggingsarbeide.

 

Det tror jeg fatisk ikke.

Anonymous poster hash: a40b8...c77

[Madelenemie]

 

Det tror jeg fatisk ikke.

Anonymous poster hash: a40b8...c77

 

Hei!

 

Ok, men det tror jeg basert på egen erfaring.:-)

 

Så for noen er informasjon om det viktig.

 

HVorfor tror du ikke det?

[ISW]

Det er vel et beklagelig faktum innen psykiatrien:

"Man kan aldri 100% forhindre at noen tar livet sitt"

 

Og det samme innen somatikken:

"Man kan aldri 100% forhindre at mennesker dør av sykdom" evt "Man kan aldri 100% forhindre at noen dør som følge av feildiagnosering, etc."

 

Sistnevnte er jo særdeles relevant relatert til psykiatrien. Der nærmest et hvert menneske en eller annen gang i løpet av livet vil ha tanker om å ta sitt eget liv (enten i form av reelle selvmordstanker eller som mitt tilfelle), er relativt sett selvmord en sjelden dødsårsak. Mindre enn 1% av oss vil dø av det, og mer enn 99% av oss som følge av andre sykdommer.

 

Det er således et utall "falske positive" der ute når man gjør tester på dette, derfor må jo legene bruke skjønn. Alle kan ikke legges inn. Akkurat som det finnes et utall personer med brystsmerter der ute, men bare fåtallet har hjerteinfarkt. Feil skjer der også.

[FGT]

Jeg vet at noen kan si at de forstår mennesker som tar selvmord.Da snakker de om den tilstanden de er i. 

 

Jeg forstår ikke at de kan klare det, selve øyeblikket.

[AnonymBruker]

 

Jeg så en gutt på Internet ta livet sitt ved å surre en ledning rundt halsen, etter at andre oppmuntret han, han hadde asperger og var nok fortvilt inni seg over flere forhold, men hadde han hatt kunnskap om hvordan det å ta livet sitt ville kanskje forårsaket andre smerte og sorg ville han sikkert ikke gjort det.

 

Kunnskap om hvordan ens død virker på andre er dermed avgjørende og viktig informasjon i selvmorsforebyggingsarbeide.

Hei!

Dette er ikke riktig i alle tilfeller.

Noen ganger kan en som tenker på å ta livet sitt, tenke slik: "familien min har det bedre uten meg".

Det er slike destruktive tanker en som er dypt deprimert kan ha.

Anonymous poster hash: 3270f...6c0

[frosken]

 

Hei!

Dette er ikke riktig i alle tilfeller.

Noen ganger kan en som tenker på å ta livet sitt, tenke slik: "familien min har det bedre uten meg".

Det er slike destruktive tanker en som er dypt deprimert kan ha.

Anonymous poster hash: 3270f...6c0

 

Nettopp da er det jo viktig å ha kunnskap om hva alle som har mistet noen i selvmord sier; nemlig at dette er et av de vanskeligste tapene som finnes.

[AnonymBruker]

Nettopp da er det jo viktig å ha kunnskap om hva alle som har mistet noen i selvmord sier; nemlig at dette er et av de vanskeligste tapene som finnes.

Hei!

Dette kjenner jeg veldig godt til. Sønnen min tok livet sitt.

 

Likevel mener jeg at deprimerte mennesker har slike destruktive tanker og jeg tror ikke at opplysning vil kunne endre på dette, det er følelser som ligger for dypt til å kunne endres uansett hva andre sier.

Anonymous poster hash: 3270f...6c0

[frosken]

 

Hei!

Dette kjenner jeg veldig godt til. Sønnen min tok livet sitt.

 

Likevel mener jeg at deprimerte mennesker har slike destruktive tanker og jeg tror ikke at opplysning vil kunne endre på dette, det er følelser som ligger for dypt til å kunne endres uansett hva andre sier.

Anonymous poster hash: 3270f...6c0

 

Selvmord handler i de aller fleste tilfeller om et aktivt valg av eksistensiell karakter. Jeg er overbevist om at det virker selvmordsforebyggende for de det gjelder å fokusere på hva man vet at selvmord gjør med de etterlatte. Sannsynligvis gjelder dette sterkere jo mer tett relasjon man har til evt. etterlatte, så som f.eks. egne barn ol.

 

Så finnes det selvfølgelig også unntak. Noen selvmord begås jo også i en mer forvirret tilstand.

[AnonymBruker]

Selvmord handler i de aller fleste tilfeller om et aktivt valg av eksistensiell karakter. Jeg er overbevist om at det virker selvmordsforebyggende for de det gjelder å fokusere på hva man vet at selvmord gjør med de etterlatte. Sannsynligvis gjelder dette sterkere jo mer tett relasjon man har til evt. etterlatte, så som f.eks. egne barn ol.

 

Så finnes det selvfølgelig også unntak. Noen selvmord begås jo også i en mer forvirret tilstand.

Hei!

Det handler om valg, ja, men jeg tror ikke at en som er såpass langt nede at vedkommende planlegger og gjennomfører å ta livet sitt, føler at han har noe valg der og da.

Valget er allerede tatt.

Sønnen min hadde kone, barn, søsken og foreldre som var glade i ham.

Dessverre valgte han seg selv bort fra livet til familien sin.

Dette ble ikke gjort i en tilstand av affekt.

 

Friske mennesker har ikke prøvd å være såpass langt nede psykisk at de har empati i såpass grad at de evner å forstå hvordan dypt deprimerte mennesker føler og tenker.

 

 

Anonymous poster hash: 3270f...6c0

[Madelenemie]

Selvmord handler i de aller fleste tilfeller om et aktivt valg av eksistensiell karakter. Jeg er overbevist om at det virker selvmordsforebyggende for de det gjelder å fokusere på hva man vet at selvmord gjør med de etterlatte. Sannsynligvis gjelder dette sterkere jo mer tett relasjon man har til evt. etterlatte, så som f.eks. egne barn ol.

 

Så finnes det selvfølgelig også unntak. Noen selvmord begås jo også i en mer forvirret tilstand.

Hei!

 

Nettopp dette er helt korrekt.

 

Jeg hadde en gang en veldig konkret plan, jeg hadde aldri noe forsøk bak meg, jeg fikk kun en overbevisning jeg ønsket å gjennomføre.

 

Jeg tenkte jo selvsagt at de pårørende ville ha en sorg som ville vare ca ett år, dette hadde jeg kalkulert var overkommelig. For å gjøre en lang historie kort, da min psykiater oppdaget planen var hun klar på at jeg ville sendt mine barn inn i livslang terapi, det visste jeg ikke, hadde jeg ikke tenkt på og gjorde meg dypt fortvilt (så fortvilt som ingen kan vite, bare hjerte mitt vet, for det brast som glass, ved min psykiaters forklaringer...frykten for hva jeg i utenksomhet kunne påført mine barn i uvitenhet er en sorg jeg da måtte tåle å gå igjennom) OG veldig glad for at ble avverget, det har aldri etter det vært en dag selv i min dypeste fortvilelse at jeg har vurdert selvmord.

Men uten kunnskap om hvilken sorg jeg kunne påført andre kunne jeg gjennomført det, og jeg ville lykkes, dessverre. 

 

Derfor vet jeg at for en del så handler det også om å bli forklart hvilken smerte man mangeganger og dobler og gir til andre. Det er jo ikke det man vil, man bare kjenner en sånn sorg over, for min del, ikke være som andre... for andre er det noe annet, og for min del var jeg heldig som hadde noen så nær, jeg turte snakke med og noen så stødig som forklarte i detalj og engasjement hva dette ville medføre for mine barn. Jeg er glad og heldig jeg var i en sånn situasjon.

[Madelenemie]

 

Hei!

Det handler om valg, ja, men jeg tror ikke at en som er såpass langt nede at vedkommende planlegger og gjennomfører å ta livet sitt, føler at han har noe valg der og da.

Valget er allerede tatt.

Sønnen min hadde kone, barn, søsken og foreldre som var glade i ham.

Dessverre valgte han seg selv bort fra livet til familien sin.

Dette ble ikke gjort i en tilstand av affekt.

 

Friske mennesker har ikke prøvd å være såpass langt nede psykisk at de har empati i såpass grad at de evner å forstå hvordan dypt deprimerte mennesker føler og tenker.

 

 

Anonymous poster hash: 3270f...6c0

 

Hei!

 

Valget er i mange tilfeller helt korrekt tatt.

 

Men jeg er ikke sikker på at man hadde valgt selvmord om man hadde riktig kunnskap om hva det gjør for de etterlatte.

 

Det kan menes og sies at det vet alle... men det er ikke riktig!

[sur kjerring]

Hei!

 

Valget er i mange tilfeller helt korrekt tatt.

 

Men jeg er ikke sikker på at man hadde valgt selvmord om man hadde riktig kunnskap om hva det gjør for de etterlatte.

 

 

Er man (p)syk nok tenker man ikke så langt.