Drømmepasienten?

[ISW]

Godt å høre Gjetter det var godt både for madammen, deg - og foreldrene dine at dere kom for dere selv

 

Ja, det var jo en bekymringsløs tilværelse for meg, men for fruen var det nok ikke like gøy :-)

[Madelenemie]

Jo, tvangstanker er en angstlidelse. Noen karakteriserer det som en egen lidelse, men i bunn og grunn er det angst.

 

Vær så snill, fyr løs

Hei!

 

Ok takk.

 

Det er sånn at du skal ta mange gule postit lapper. På dem skriver du alle redskaper du kommer på, feks sag, hammer, skrutrekker, drill osv...skriv i vei:-)

 

En ting på hver lapp. Så tenker du på: Hva bruker jeg redskaper til? Fint om du også finner bilder av dem og studerer dem nøye sånn at de blir en del av en ordentlig forståelse. Du kan klippe ut bildene også.

Og du kommer nok fort på hva redskaper brukes til, både til å sette sammen noe, men også til å reparere, fikse, ordne mekke, få til osv... du skal skrive hva de brukes til, selv om det virker banalt.

 

Bruk en uke på dette, så tenker du ca dette: "Hm hvis det fins redskap for å henge opp et bilde, eller redskap for å reparere et skap, da fins det sikkert også redskap for tankene".

 

Så tenker du hva ville en hammer vært for mine grublerier, siden man ikke banker seg selv med hammer må du finne opp et redskap, noe du ville like å erstatte grublingen med. (for meg er det feks se Kjetil og Kjartan show og spise chips), eller hva ville en sag vært for min repeteringer, kanskje må man ha ulike verktøy for det samme problemet, feks er det ikke alltid man tar riktig skrutrekker, da må man ha flere skrutrekkere parat. Skrutrekkere med litt ulik størrelse.

 

Du må altså finne mange ulike ting som kan være en skrutrekker, og det skal være noe som er så lystbetont at du lettere lar angsten/tvangstanken gli bort, fordi du tenker "hm verktøyet er chips og moro" :-)

 

Når du har tenkt på det kan du enten skrive på postitlappene, feks på lappen med sag og hammer at en sag/verktøy for grublerier er... også skriver du det opp. Eller du kan skrive på toppen av et ark: Verktøy for hjernen.

 

Men jeg tror man skal tenke godt på først hva er verktøy, hvilke typer verktøy fins, hvorfor trenger vi dem, og selvsagt fins det verktøy for tankene, du kan også ta deg en tur på Chlas Ohlsson det er inspirerende i denne sammenheng. Fordelen er at man kan velge verktøyene selv, men viktig er at det er ting man virkelig liker, luksus, chips, moro, avslapping, latter, sette på rekke og rad, lage systemer det man liker gjøre:-)osv... Man vet selv hva man liker best så mann må derfor lage tankeverktøyet selv.

 

Det er med andre ord ingen tid å kombinere med andre tanker, feks om vekt osv... man må konsentrere seg om en ting, feks "nå vil jeg reduserer grubling" da er kun det i fokus,

 

Skjønte du dette?

 

Det virker banalt sikkert og barnslig med å tenke seg verktøy, men jeg tror mange voksne slurver en del, de tror de forstår mer enn de gjør. Og vet man ikke hvorfor man trenger en slagborr eller borhammer, hvordan vet man da om de mer kompliserte og usynlige tankene?

[Kayia]

Ja, det var jo en bekymringsløs tilværelse for meg, men for fruen var det nok ikke like gøy :-)

Nuvel. Du har det ikke bedre når også madammen har det bra altså? I såfall er vi tilbake til tema for tråden; løft blikket fra eget navlelo mann!

[Kalevaala]

Hei!

 

Ok takk.

 

Det er sånn at du skal ta mange gule postit lapper. På dem skriver du alle redskaper du kommer på, feks sag, hammer, skrutrekker, drill osv...skriv i vei:-)

 

En ting på hver lapp. Så tenker du på: Hva bruker jeg redskaper til? Fint om du også finner bilder av dem og studerer dem nøye sånn at de blir en del av en ordentlig forståelse. Du kan klippe ut bildene også.

Og du kommer nok fort på hva redskaper brukes til, både til å sette sammen noe, men også til å reparere, fikse, ordne mekke, få til osv... du skal skrive hva de brukes til, selv om det virker banalt.

 

Bruk en uke på dette, så tenker du ca dette: "Hm hvis det fins redskap for å henge opp et bilde, eller redskap for å reparere et skap, da fins det sikkert også redskap for tankene".

 

Så tenker du hva ville en hammer vært for mine grublerier, siden man ikke banker seg selv med hammer må du finne opp et redskap, noe du ville like å erstatte grublingen med. (for meg er det feks se Kjetil og Kjartan show og spise chips), eller hva ville en sag vært for min repeteringer, kanskje må man ha ulike verktøy for det samme problemet, feks er det ikke alltid man tar riktig skrutrekker, da må man ha flere skrutrekkere parat. Skrutrekkere med litt ulik størrelse.

 

Du må altså finne mange ulike ting som kan være en skrutrekker, og det skal være noe som er så lystbetont at du lettere lar angsten/tvangstanken gli bort, fordi du tenker "hm verktøyet er chips og moro" :-)

 

Når du har tenkt på det kan du enten skrive på postitlappene, feks på lappen med sag og hammer at en sag/verktøy for grublerier er... også skriver du det opp. Eller du kan skrive på toppen av et ark: Verktøy for hjernen.

 

Men jeg tror man skal tenke godt på først hva er verktøy, hvilke typer verktøy fins, hvorfor trenger vi dem, og selvsagt fins det verktøy for tankene, du kan også ta deg en tur på Chlas Ohlsson det er inspirerende i denne sammenheng. Fordelen er at man kan velge verktøyene selv, men viktig er at det er ting man virkelig liker, luksus, chips, moro, avslapping, latter, sette på rekke og rad, lage systemer det man liker gjøre:-)osv... Man vet selv hva man liker best så mann må derfor lage tankeverktøyet selv.

 

Det er med andre ord ingen tid å kombinere med andre tanker, feks om vekt osv... man må konsentrere seg om en ting, feks "nå vil jeg reduserer grubling" da er kun det i fokus,

 

Skjønte du dette?

 

Det virker banalt sikkert og barnslig med å tenke seg verktøy, men jeg tror mange voksne slurver en del, de tror de forstår mer enn de gjør. Og vet man ikke hvorfor man trenger en slagborr eller borhammer, hvordan vet man da om de mer kompliserte og usynlige tankene?

 

Dette var veldig fint og nyttig Madelenemie.   Tusen takk for at du tok deg tid til å dele det.  

[christensen1365381166]

Hei,

 

Min psykiater har kalt meg for en "drømmepasient" grunnet følgende ting:

 

- Jeg møter alltid til timene, entusiastisk og motivert.

- Jeg tar alltid mine medisiner

- Jeg samarbeider alltid i timene

- Jeg følger de kognitive og metakognitive teknikkene jeg har blitt lært. Redusere bekymring, grubler aldri, forsøker å akseptere tankene og lar ikke lidelsen min styre livet mitt.

- Jeg har ikke utagerende adferd

- Jeg jobber fullt og har hobbyer og interesser

- Jeg har (visstnok, føles ikke alltid helt slik) meget god sykdomsinnsikt

- Jeg gjør de livsstilstiltak som jeg får beskjed om (mat, trening, hvile) og jeg føler at jeg tar et ansvar for egen helse, både fysisk og psykisk.

 

Du høres ikke veldig syk ut.

[schizoid1337]

Synes det er rart at man får vite at man er syk, men ikke får vite hvor "frisk" det er mulig å bli, og hvor fort en slik bedring kan forventes, du må bare gjøre som de sier. Hvordan hadde man reagert på slik behandling fra vanlige leger?

[christensen1365381166]

Jeg misliker sterkt at noen snakker om sin sykdom til det daglige, det kjeder meg, det kjeder meg selv om det er autisme. En gang pr mnd går det fint da er jeg innstilt på det. Jeg får alltid en lett form for trykk i hodet av å snakke om asperger og de vanskene der, jeg vet ikke hvorfor.

Jeg gjør det fra kl 16.30 til kl 18.00 ca en gang pr mnd. Det syns jeg holder.

 

Men du skriver opptil flere innlegg om asperger på DOL stort sett hver dag...

[Madelenemie]

Dette var veldig fint og nyttig Madelenemie.   Tusen takk for at du tok deg tid til å dele det.  

Hei!

 

Bare hyggelig:-)

 

Jeg har skrevet detaljert om dette, og syns det har hjulpet meg mye.

 

Men jeg opplever ofte at voksne tror de vet... og trenger ikke å forklare, voksne ler ofte, de vet både lyd fart og lysfart,, det husker de, men vet de hva det er når de ikke kan bruke det i hverdagem? Å bruke en formel kan en apekatt, å forstå mekanismene krever at man hengir seg og ikke tar alt som latterlig enkelt. man tenker på det, det er i en, formelen, lysfarten, man kjenner det når man kjører i rundkjøringen, det gir glede, å kjenne matematikken og fysikken være en levende del av hverdagen.men stadig opplever jeg at voksne slett ikke vet, men i motsetning til barna som lytter og er nysgjerrige er de på en måte mer avstengt. Jeg liker barn fordi de vet at de ikke forstår og at man må begynne med 1 gangen og bokstaven A. Spør man mange voksne om hvorfor den deriverte av et tall blir 0 svarer de ikke, men de påstår de forstår hvorfor å dele på 0 blir tull. :-)

 

Jeg tror ikke lenger at jeg er så rar og merkelig og fra en annen planet og barnslig, men jeg vet jeg er detaljorintert, grundig, og opptatt av mekanismer, enten det er det enkleste eller det mer avanserte, det er ikke noe så tydelig skille der egentlig.

[christensen1365381166]

Synes det er rart at man får vite at man er syk, men ikke får vite hvor "frisk" det er mulig å bli, og hvor fort en slik bedring kan forventes, du må bare gjøre som de sier. Hvordan hadde man reagert på slik behandling fra vanlige leger?

 

Det hadde jo bare blitt vill gjetning.

[Madelenemie]

Ja, det var jo en bekymringsløs tilværelse for meg, men for fruen var det nok ikke like gøy :-)

Hei!

 

Så du er en mann, med damebilde 

 

Det forklarer at jeg følte meg lik i mange ting du skrev.

 

Å gå til psykiater er på mange måter som å bygge lego, noe jeg liker,

 

man finner klosser, og setter de sammen og sånn det blir noe tydelig og konkret.

 

Ikke minst lærer man av de klossene man setter feil og må rette på, dvs læring av erfaring.

[ISW]

Hei!

 

Ok takk.

 

Det er sånn at du skal ta mange gule postit lapper. På dem skriver du alle redskaper du kommer på, feks sag, hammer, skrutrekker, drill osv...skriv i vei:-)

 

En ting på hver lapp. Så tenker du på: Hva bruker jeg redskaper til? Fint om du også finner bilder av dem og studerer dem nøye sånn at de blir en del av en ordentlig forståelse. Du kan klippe ut bildene også.

Og du kommer nok fort på hva redskaper brukes til, både til å sette sammen noe, men også til å reparere, fikse, ordne mekke, få til osv... du skal skrive hva de brukes til, selv om det virker banalt.

 

Bruk en uke på dette, så tenker du ca dette: "Hm hvis det fins redskap for å henge opp et bilde, eller redskap for å reparere et skap, da fins det sikkert også redskap for tankene".

 

Så tenker du hva ville en hammer vært for mine grublerier, siden man ikke banker seg selv med hammer må du finne opp et redskap, noe du ville like å erstatte grublingen med. (for meg er det feks se Kjetil og Kjartan show og spise chips), eller hva ville en sag vært for min repeteringer, kanskje må man ha ulike verktøy for det samme problemet, feks er det ikke alltid man tar riktig skrutrekker, da må man ha flere skrutrekkere parat. Skrutrekkere med litt ulik størrelse.

 

Du må altså finne mange ulike ting som kan være en skrutrekker, og det skal være noe som er så lystbetont at du lettere lar angsten/tvangstanken gli bort, fordi du tenker "hm verktøyet er chips og moro" :-)

 

Når du har tenkt på det kan du enten skrive på postitlappene, feks på lappen med sag og hammer at en sag/verktøy for grublerier er... også skriver du det opp. Eller du kan skrive på toppen av et ark: Verktøy for hjernen.

 

Men jeg tror man skal tenke godt på først hva er verktøy, hvilke typer verktøy fins, hvorfor trenger vi dem, og selvsagt fins det verktøy for tankene, du kan også ta deg en tur på Chlas Ohlsson det er inspirerende i denne sammenheng. Fordelen er at man kan velge verktøyene selv, men viktig er at det er ting man virkelig liker, luksus, chips, moro, avslapping, latter, sette på rekke og rad, lage systemer det man liker gjøre:-)osv... Man vet selv hva man liker best så mann må derfor lage tankeverktøyet selv.

 

Det er med andre ord ingen tid å kombinere med andre tanker, feks om vekt osv... man må konsentrere seg om en ting, feks "nå vil jeg reduserer grubling" da er kun det i fokus,

 

Skjønte du dette?

 

Det virker banalt sikkert og barnslig med å tenke seg verktøy, men jeg tror mange voksne slurver en del, de tror de forstår mer enn de gjør. Og vet man ikke hvorfor man trenger en slagborr eller borhammer, hvordan vet man da om de mer kompliserte og usynlige tankene?

 

Takk for gode råd :-) Skal prøve å sette meg litt inn i det!

[ISW]

Nuvel. Du har det ikke bedre når også madammen har det bra altså? I såfall er vi tilbake til tema for tråden; løft blikket fra eget navlelo mann!

 

Det var ikke sånn ment :-)

 

Joda, jeg setter pris på at hun har det bra. Med bekymringsløs tilværelse mente jeg at det sto middag på bordet hver dag, klær ble vasket, osv. Og selvsagt litt mer trygghet enn ved å bo i en leilighet høyt opp :-)

[ISW]

Du høres ikke veldig syk ut.

 

Nei, det er litt rart dette her. Jeg spurte jo en gang; "hvor alvorlig er lidelsen min"?

 

Fikk til svar at utfra symptomene har jeg en moderat til alvorlig tvangslidelse, men ut fra funksjonen er den mild til subklinisk. Hvorfor det er slik enorm forskjell der vet jeg ikke

[ISW]

Hei!

 

Så du er en mann, med damebilde 

 

Det forklarer at jeg følte meg lik i mange ting du skrev.

 

Å gå til psykiater er på mange måter som å bygge lego, noe jeg liker,

 

man finner klosser, og setter de sammen og sånn det blir noe tydelig og konkret.

 

Ikke minst lærer man av de klossene man setter feil og må rette på, dvs læring av erfaring.

 

He he. Bildet mitt er egentlig bare en ironisk "reklame" for kaffe. Noe som trengs i løpet av arbeidsdagen :-)

[Gjest]

@NHD:

 

Når jeg mente grubling, så mente jeg å drøvtygge på tidligere feil, mv. Det gjør jeg jo ikke. Men det er meget mulig at denne lesingen av fagstoff er en av mine kontrollmekanismer som jeg burde gi slipp på. Litt referert til min hjerteangst, så gikk jo mange timer med til gransking av mitt EKG etter alle kunstens regler. Det blir jo litt "mental håndvasking" dette her, og det var basert på nettopp dette at jeg fikk diagnosen tvangslidelse og ikke hypokondri.

 

Det er kanskje kontrollbehovet mitt som er det mest patologiske. Det gjenspeiler seg i ganske mange aspekter av livet mitt, men ikke minst når det gjelder sykdom. Kontrollbehov og perfeksjonisme i de deler av livet som kan gi opphav til angst. Blodtrykk 100/60. Perfekt EKG. Garanti om å ikke ta mitt eget liv.

 

Må kanskje lære meg å kunne gi slipp å forsøke og kontrollere det som ikke kan kontrolleres.

 

@HWW:

 

Ja, du har et poeng der. Det henger nok sammen med perfeksjonismen nevnt ovenfor. Jeg "kan" ikke være syk, hvis du skjønner.

Jeg forstår, og jeg kjenner meg igjen i det. Skulle helst vært frisk i går.

Jeg har også vært perfeksjonist, og jeg har gjort store fremskritt. Men jeg er nok ikke en mønsterpasient til tross min (tidligere) perfeksjonisme og mine fremskritt - snarere tvert om vil jeg si. Jeg tror mange behandlere ville gitt meg opp.

[Kayia]

Joda, jeg setter pris på at hun har det bra. Med bekymringsløs tilværelse mente jeg at det sto middag på bordet hver dag, klær ble vasket, osv. Og selvsagt litt mer trygghet enn ved å bo i en leilighet høyt opp :-)

Godt det da, selv om jeg personlig ville følt meg uggen - ikke bekymringsløs - om jeg likte å ha mamma til å putle og stulle rundt meg i voksen alder

[ISW]

Godt det da, selv om jeg personlig ville følt meg uggen - ikke bekymringsløs - om jeg likte å ha mamma til å putle og stulle rundt meg i voksen alder

 

Gikk greit så lenge det var en begrenset periode da

 

Ville ikke likt å bo hjemme i 3 år liksom, hehe

[ISW]

Forresten, hva er "greia" med at innleggene mine til stadighet blir nyhetssaker? Bør jeg være bekymret eller beæret?

 

Denne jobb-tråden min var jo definitivt en ære, men her føler jeg meg litt misforstått. Jeg mener ikke bombastisk at jeg er noen drømmepasient, det var noe behandler fortalte meg.

Endret 30. oktober 2013 av issomethingwrong

[Kayia]

Forresten, hva er "greia" med at innleggene mine til stadighet blir nyhetssaker?

Nyhetssak hvor?

[ISW]

Nyhetssak hvor?

 

Blir sånne saker på forsiden av klikk.no