Hva i helvete er galt med meg?

[AnonymBruker]

Det er ikke hans ansvar å svare deg konstant for å holde deg i godt humør. Legger du det ansvaret på ham så skyver du ham fra deg. Jeg hadde i alle fall ikke taklet det om min partner hadde tørnet om jeg ikke svarte på meldingene hans umiddelbart hele tiden.

 

Og det at du ikke gidder (tør?) ta kontakt og få hjelp fordi du mener du har fått feil diagnose og feil behandling tidligere er ansvarsfraskrivelse så det holder. Vil du beholde denne fyren så MÅ du selv ta ansvar for å bli bedre av lidelsen din og det gjør du ikke ved å holde på på denne måten.

 

Hadde du følt det greit om partneren din oppførte seg så kontrollerende mot deg? Jeg var en gang sammen med en som til og med fulgte meg på do. Vi er ikke sammen idag.

Du er redd han forlater deg? Med den oppførselen der, risikerer du jo akkurat det. Stakkars fyren får jo ikke puste.

Du må endre adferd, gå til fastlegen din og be om hjelp, good luck!!!

Anonymous poster hash: dbb49...65b

Haha, jeg kontrollerer ingen! Jeg lar han bestemme selv. Om han ikke svarer maser jeg ikke. Da venter jeg bare til han svarer og later som ingenting har skjedd. Jeg følger ikke etter han eller noe som helst. Jeg maser ikke om å møte han. Det var faktisk han spurte først! Og da vi møttes var jeg helt normal, jeg trengte meg ikke på han. Eller fulgte etter han. Jeg kysset han ikke engang. Så skjerp deg! Ikke utal dere om noe dere ikke vet!

Anonymous poster hash: da1d2...627

[AnonymBruker]

Og en ting til. Dette er TANKER jeg har. Jeg er langt ifra noe kontrollerende. Jeg er heller forsiktig. Jeg venter til han tar intiativet først. Når vi skal møtes neste gang spurte han om han kunne kysse meg. Jeg hadde aldri spurt han om det. FORDI JEG ER FORSIKTIG! Jeg er en redd type, med mange følelser. Men det betyr ikke at jeg viser eller forteller det til noen.

 

Så til dere to, ta dere en bolle

Anonymous poster hash: da1d2...627

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måte, minus selvskading og drikking. Drikker sjelden alkohol....

 

Er i et forhold med en mann, som nå har blitt avstandsforhold, og jeg merker at jeg blir mer og mer bekymret når han ikke svarer, eller bruker lengre tid på å ta kontakt enn tidligere... Kjenner at stressnivået stiger, og jeg blir redd for at han skal svikte meg, eller at han har sluttet å bry seg. Det er ikke enkelt...

Anonymous poster hash: 835ff...eba

[AnonymBruker]

Ts her. Siden i går har han ikke svart på hjertet mitt etter at han sa han var glad i meg. Men tror dere jeg maser? NEI. Jeg venter bare til han sier noe. kan godt vente en uke. Kommer ikke til å mase. Kommer ikke til på si et ord før han svarer.  verken på sms eller face. Jeg lar han være i fred. Så blir sykt irritert på dere som dømmer meg når dere ikke kjenner meg engang!!

Anonymous poster hash: da1d2...627

[Siermye]

_{Jeg er skeptisk til at det med én gang hives inn en boardeline diagnoseaktig greie her, En venn av meg fikk denne diagnosern feilaktig. Vennen min slet enda mer r psykisk da diagnosen ble presentert. Siden møtte hun en profesjonell som faktisk gadd å snakke med henne og idag ingen medisiner og fult fungerede person.}

 

_{Selv mistenker jeg å være feildiagnostisert, men jeg må jo nesten flytte til et nytt land for å få en lege til å se bort i fra hva tidligere leger/psykiatere har fortalt... leger nekter å høre på meg selv om jeg er blitt MYE bedre uten medisiner og med egne tiltak.}

 

_{Men dette handler jo ikke om meg, Til trådstarter:}

 

_{Oppsøke hjelp, men forsøk å være kritsisk til forslag om diganostisering, Dersom du greier å kommunisere sammenhengende så krev at du snakker med psykologen/psykiateren en stund først. Det du snakker om kan minne om separasjonsangst.} 

[AnonymBruker]

Og en ting til. Dette er TANKER jeg har. Jeg er langt ifra noe kontrollerende. Jeg er heller forsiktig. Jeg venter til han tar intiativet først. Når vi skal møtes neste gang spurte han om han kunne kysse meg. Jeg hadde aldri spurt han om det. FORDI JEG ER FORSIKTIG! Jeg er en redd type, med mange følelser. Men det betyr ikke at jeg viser eller forteller det til noen. Så til dere to, ta dere en bolle Anonymous poster hash: da1d2...627

Det var da voldsomt til reaksjon. Når du skriver noe på nett må du kalkulere med mulige feiltolkninger. Vi er jo ikke synske heller.

Uansett, så mener jeg at du må ha hjelp. Det er ikke normalt å ha det sånn som du beskriver.

Du har en jobb å gjøre! Lykke til enda en gang!

Anonymous poster hash: dbb49...65b

[AnonymBruker]

Det var da voldsomt til reaksjon. Når du skriver noe på nett må du kalkulere med mulige feiltolkninger. Vi er jo ikke synske heller.

Uansett, så mener jeg at du må ha hjelp. Det er ikke normalt å ha det sånn som du beskriver.

Du har en jobb å gjøre! Lykke til enda en gang!

Anonymous poster hash: dbb49...65b

Jeg fikk diagnosen scizoaffektiv lidelse. Er det da rart jeg ikke vil tilbake til psykiatrien? De snakket hele tiden om svingningene. Men jeg svinger avhengig av miljøet rundt meg. Skal jeg ha hjelp får jeg hjelpe meg selv.

Anonymous poster hash: da1d2...627