_Teoretisk_ spørsmål ang. psykiatriens oppgave

[Captain Cheeseheart]

Merk, dette er et 100% _teoretisk_ spørsmål, og handler ikke om meg eller noen annen person. Det har heller ingen baktanker, kun undring ligger bak!

 

Det jeg lurer på, er hvorfor psykiatrien kun behandler sykdom. Det finnes da mange andre problemer et menneske kan ha, som kan være vel så alvorlig som sykdom. Ta f.eks. mangel på moral. Er man et umoralsk/kriminelt menneske og havner i fengsel, så er jo det gjerne et større problem enn mange sykdommer med lette angstsymptomer. Det kommer jo an på tilfelle fra tilfelle, det er selvsagt ikke noe generelt her.

 

Er det fordi det ikke er mulig å behandle manglende moral?

 

Jeg syns det virker som psykiatrien er innrettet slik fordi den vil være et tilbud til kvalitets-mennesker med problemer, ikke annenrangs borgere, de får seile sin egen sjø. Det er jo såklart mye mer ålreit å jobbe med "gode" mennesker!

 

Det er på en måte et klasseskille, sånn jeg ser det?

 

Det er selvsagt mange kriminelle som får behandling, men det er jo ikke fordi de er kriminelle i såfall, det er jo fordi de har en sykdom i tillegg...

[Madelenemie]

Merk, dette er et 100% _teoretisk_ spørsmål, og handler ikke om meg eller noen annen person. Det har heller ingen baktanker, kun undring ligger bak!

 

Det jeg lurer på, er hvorfor psykiatrien kun behandler sykdom. Det finnes da mange andre problemer et menneske kan ha, som kan være vel så alvorlig som sykdom. Ta f.eks. mangel på moral. Er man et umoralsk/kriminelt menneske og havner i fengsel, så er jo det gjerne et større problem enn mange sykdommer med lette angstsymptomer. Det kommer jo an på tilfelle fra tilfelle, det er selvsagt ikke noe generelt her.

 

Er det fordi det ikke er mulig å behandle manglende moral?

 

Jeg syns det virker som psykiatrien er innrettet slik fordi den vil være et tilbud til kvalitets-mennesker med problemer, ikke annenrangs borgere, de får seile sin egen sjø. Det er jo såklart mye mer ålreit å jobbe med "gode" mennesker!

 

Det er på en måte et klasseskille, sånn jeg ser det?

 

Det er selvsagt mange kriminelle som får behandling, men det er jo ikke fordi de er kriminelle i såfall, det er jo fordi de har en sykdom i tillegg...

Hei

De behandler ikke bare sykdom mener jeg.

Feks personlighetsforstyrrelser er jo slike flytende grenser som gjør at noen i gruppen får behandling, kanskje som følge av andre samtidige plager, men de fleste personlighetsforstyrrede kommer jo aldri inn i helsevesenet. Man møter bare på dem av og til, feks på telefon til ssbu, da jeg sa jeg ikke oppfattet helhet så lett og fort kunne misforstå, tok ikke personen noe videre hensyn, da jeg sa , beklager jeg har autisme som mitt barn, fikk jeg til svar, at det ikke var meg samtalen handlet om, da jeg sa, det vet jeg, men du snakker for fort så jeg får ikke med meg informasjonen, la damen på. Da ble jeg lei meg, men etter to dager ringte jeg tilbake, da ringte jeg overlegen, som beklaget. Men det overlegen ikke fikk vite for jeg klarte ikke forklare, og var redd jeg skulle fremstille saken feil er at damen faktisk snakket så høyt til meg at jeg ikke klarte å holde telefonen inntil øret, jeg tror hun gjorde det fordi hun var sint, men jeg vet ikke hvorfor hun var sint.

For meg var det , " å bli skreket inn i øret", men nå som jeg vet jeg er svært lydsensitivitet, ble jeg usikker på situasjonen. Konklusjon: er imidlertid at jeg mener slike hissige mennesker har en forstyrrelse.

Og hvis hun ikke klarer å oppføre seg mot menneskene i jobbsammenheng, tror jeg neppe hun er noe hyggeligere hjemme med sin familie. Slike mennesker er det en del av, heldigvis ikke så mange at man treffer dem hver dag, men kun med en viss tida mellomrom. Det triste er at hun jobber med å utrede barn med autisme, men det er ikke mye grunnleggende forståelse og viten om at foreldrene til deres pasienter kan streve med de samme kommunikasjonsvanskene.

Ellers tilhører jeg mindretallet med asperger som får " behandling" en dame med asperger hadde ringt voksenhabiliteringen og spurt hvorfor jeg fikk gå der så mange år, hun syns jeg har langt mindre problemer enn henne og mange og det har hun rett i, og svaret hun fikk var at det er forskningsbasert og pga av opplæring av andre psykiater og psykologer om ASD. Slik at normalt får heller ikke vi med autisme hjelp i psykiatrien. Når jeg en gang prøvde, fordi jeg trengte hjelp, ble syk, forklarte psykiateren for meg at et psykiatrisk sykehus ikke var et bra sted for meg, så ringte psykiateren min mann også måtte jeg reise hjem. Totalt sett var det nok ok, men det overrasker meg at selv når jeg virkelig ble psykisk syk/ forvirret, selv ikke da kunne jeg få være der. .?

Psykiatern forklarte feks at fordi jeg hadde autisme så var ikke det et bra sted for meg, men jeg følte meg forvirret pga av rekkefølgekluss, psykiateren gjentok og gjentok at autisme ikke er psykisk sykdom og derfor var det best for meg å reise hjem.

Heldigvis tror jeg ikke dette vil skje igjen pga av systemer jeg har laget meg om de mellommenneskelige relasjoner. Skjer det noe forvirrende, tenker jeg en stund, også kommer jeg på sammenhengene, og uansett hva det er , så er det ikke slik at jeg ikke finner en løsning, enten det er å vente på at noens sinne går over, eller det er å lage et nytt listesystem. Jeg har min iPhone full av lure lister. Men nå som jeg har blitt forklart hva som er grunnen til at jeg får gå så lenge på voksenhabiliteringen, så har jeg jo sorteringshjelp der også ca 1 gang pr mnd For tiden. Det er jo hjelp for meg, men egentlig klarer jeg meg selv nå, men nå er jeg blitt så knyttet til min psykiater at det er en grunn for å ikke slutte helt. Hun skal også bruke meg i undervisning, så på den måten er jeg vevd inn i habiliteringstjenesten. Nå er de fleste der psykisk utviklingshemmede, der er ikke mange som kan gå, de fleste ruller inn, eller går snodig pga av nevrologiske tilstander.

De få som kan gå selv har enten autisme men mer tydelig enn meg eller doen syndrom.

Min mann syns det er litt av et klientell der sier han.

[slabbedask]

Ellers tilhører jeg mindretallet med asperger som får " behandling" en dame med asperger hadde ringt voksenhabiliteringen og spurt hvorfor jeg fikk gå der så mange år, hun syns jeg har langt mindre problemer enn henne og mange og det har hun rett i, og svaret hun fikk var at det er forskningsbasert og pga av opplæring av andre psykiater og psykologer om ASD. Slik at normalt får heller ikke vi med autisme hjelp i psykiatrien. 

 

Men det har vel noe å gjøre med at man ikke kan kurere autisme?

[slabbedask]

Er det fordi det ikke er mulig å behandle manglende moral?

 

Ønsker de "umoralske" behanding? Eller skal du tvangsbehandle dem? 

[Captain Cheeseheart]

Ønsker de "umoralske" behanding? Eller skal du tvangsbehandle dem? 

 

Jeg vil tro mange ønsker hjelp, ja. Det er slettes ikke alle kriminelle som er ønsker å være det. Det er folk som sliter med ting som impulskontroll og konfliktssøkende adferd. Men da er det kanskje blitt en sykdom? Jeg spør fordi jeg ikke vet.

[Madelenemie]

Men det har vel noe å gjøre med at man ikke kan kurere autisme?

Hei!

Mulig det, men jeg vet mange med autisme nok kunne fått bedre livskvalitet, hvis de fikk konkret hjelp med feks organisering og sortering av sine tanker, og forklaring på de mellommenneskelige relasjoner, og de er jo psykiatere best på:-) min psykiater tror jeg har hjulpet meg selv, skrevet og systematisert alt selv, men jeg hadde jo aldri skrevet om jeg ikke hadde noen å skrive til, og derfor er min psykiater viktig, dessuten har jeg trengt mange tankekorrigeringer, som jeg har fått, noen har jeg faktisk fått her inne :-)

[slabbedask]

Jeg vil tro mange ønsker hjelp, ja. 

 

Og du har grunn til å tro de blir avvist og ikke får hjelp?

[stjernestøv]

Jeg vil tro mange ønsker hjelp, ja. Det er slettes ikke alle kriminelle som er ønsker å være det. Det er folk som sliter med ting som impulskontroll og konfliktssøkende adferd. Men da er det kanskje blitt en sykdom? Jeg spør fordi jeg ikke vet.

De kriminelle får nok god hjelp. De har det bra i fengslet.

[Captain Cheeseheart]

Og du har grunn til å tro de blir avvist og ikke får hjelp?

 

Jepp. En må tross alt ha en sykdom for å få hjelp i psykiatrien. Får de hjelp uten sykdom, så er det jo blitt gjort en feil!

[schizoid1337]

Ja det er ikke mange kriminelle som får bedre behandling enn de i Norge.

Alle kriminelle får "behandling" i den forstand at de blir vist mulige måter å få et bedre liv samtidig som de er bedre borgere for samfunnet.

At så få insatte kommer tilbake til fengselet i norge (i motsetning til USA for eksempel) viser at denne behandlingen fungerer meget bra, men det er samtidig meget kostbar, men den kostnaden kan vi ta på oss ettersom det ikke er så store anntall mennesker dette gjelder enda (men snart så vil dette snu fordi anntall krimineller per anntall ikke kriminelle blir for stort)

[schizoid1337]

Man trenger faktisk ikke å være psyikiater for å hjelpe folk med å ta riktige valg her i livet...

[Captain Cheeseheart]

Det er nå så, men hvem bestemmer at kriminell adferd ikke automatisk er en sykdom? Hvorfor er det gitt at de diagnosene som er registrert utgjør all sykdom? Kanskje man kunne kurere alle former for menneskelig irrasjonalitet/uhensiktsmessighet hvis man bare gikk inn for det.

[Inner self]

Det er ikke noe å hjelpe folk med dyssosial lidelse med, for de oppfatter ikke subjektivt ubehag. De kriminelle som har dårlig impulskontroll og ikke dyssosial lidelse, har ofte ADHD, og det behandles det. Så kommer alle de som får hjelp med rus. Så jeg er ikke helt med på premisset for diskusjonen.

[Captain Cheeseheart]

Så det er 3 typer kriminelle da, dyssosiale, de med ADHD og de som sliter med rus? Og ev. blandinger selvsagt? Og de to sistenevnte får hjelp, og den førstenevnte kan ikke hjelpes?

[slabbedask]

Så det er 3 typer kriminelle da, dyssosiale, de med ADHD og de som sliter med rus? Og ev. blandinger selvsagt? Og de to sistenevnte får hjelp, og den førstenevnte kan ikke hjelpes?

 

Man kan da være kriminell uten å ha en diagnose. Og ha en diagnose uten å være kriminell. Syntes du blander kortene.

[Captain Cheeseheart]

Man kan da være kriminell uten å ha en diagnose. Og ha en diagnose uten å være kriminell. Syntes du blander kortene.

 

Neh, det var et retorisk spørsmål.

[schizoid1337]

Kriminell betyr bare at du har tatt et valg som du mente var det beste for deg selv, men som samfunnet mener at de ikke kan tolerere. Det betyr ikke nødvendigvis at handlingen er gal eller at du er gal =)

 

Jeg røyker hasj og er kriminell, du drikker alkohol og er "lovlydig". Det betyr ikke at jeg er "syk" og du er "frisk"

[Captain Cheeseheart]

Om man selvskader eller forsøker å begå selvmord, så foretar man også valg. Rus ikke minst. Når jeg murer meg inne fordi jeg føler at det er det beste, så er det også et valg.

 

Disse tingene blir likevel gjerne sett på som syke.

 

Men om man stjeler en bil, eller banker opp noen, så er det gjerne ikke sett på som sykt.

 

Jeg mener dette representerer et klasseskille. De kriminelle blir således undertrykket av "de gode borgere".

Alt sammen, enten det er selvskading, mure seg inne, ruse seg, stjele biler, banke opp folk, ha angst, høre stemmer, være nedfor - det handler om det irrasjonelle og uhensiktsmessige ved mennesket.

 

En kan selvsagt innvende at kriminelle "behandles" på andre måter enn ved samtaleterapi. Det er jeg forsåvidt enig i. Men jeg ser rett og slett ikke forskjellen mellom alle disse gruppene nevnt ovenfor - det handler om irrasjonalitet. Ser heller ingen grunn til å kalle "den stuerene" irrasjonaliteten sykdom, og den andre ikke.

[slabbedask]

Om man selvskader eller forsøker å begå selvmord, så foretar man også valg. Når jeg murer meg inne fordi jeg føler at det er det beste, så er det også et valg.

 

Disse tingene blir likevel gjerne sett på som syke.

 

Ja, for personen som gjør dette har et subjektivt ubehag og er derfor ikke frisk.

 

Men om man stjeler en bil, eller banker opp noen, så er det gjerne ikke sett på som sykt.

 

 

Nei, det er ingen automatikk i at man er syk fordi man gjøre noe slik.

[Captain Cheeseheart]

Nei, det er ingen automatikk i at man er syk fordi man gjøre noe slik.

Nei, såklart er det ingen automatikk i det, men si meg hvorfor man ikke er syk da?