Gå til innhold

Jeg klarer ikke lahver


Caylee

Anbefalte innlegg

Jeg må ha en form for "hjelp". Så da driver jeg med enten kutting, sulting, kaste opp, alkohol.. eller overdreven trening. Jeg gjør forskjellige ting i forskjellige perioder. Jeg bare må gjøre noe for å få bort smerten.. Hvordan skal jeg komme ut av denne sirkelen? Jeg trenger smerte.

Endret av Caylee
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det virker som det er en påfallende sammenheng mellom ens mentale tilstand og antall innlegg her. Når man starter flere tråder daglig med samme innhold bør man tenke seg litt om, om man ikke burde oppsøke profesjonell hjelp i stedet.

 

Om det er du som har et veldig "svart" bilde av psykiatrien eller om det er jeg som har et rosenrødt bilde av psykiatrien vet jeg ikke. Kanskje jeg har sett psykiatrien fra sin beste side.

 

Det eneste jeg har å sette fingeren på er at den medikamentelle behandlingen jeg får kanskje ikke er optimal. Men legen min er ellers fantastisk. Han er morsom, flink, viser veldig respekt for meg og situasjonen min (nesten så jeg blir flau) og løsningsorientert.

 

Det er trist om du har fått andre erfaringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må ha en form for "hjelp". Så da driver jeg med enten kutting, sulting, kaste opp, alkohol.. eller overdreven trening. Jeg gjør forskjellige ting i forskjellige perioder. Jeg bare må gjøre noe for å få bort smerten.. Hvordan skal jeg komme ut av denne sirkelen? Jeg trenger smerte.

Jeg er overbevist om at du trenger å gå til jevnlige samtaler dersom du skal klare deg i hverdagen utenfor sykehuset. Du skrev at du ga opp en psykolog etter å ha vært der en gang. Var det en psykolog som er tilknyttet avdelingen du har vært innlagt på eller var den en som ikke kjente deg fra før?

 

Du vil sannsynligvis ha nytte av to typer hjelp; oppfølgning fra dps og støttesamtaler fra en som jobber i bydelen din. Har du nå ingen avtale om oppfølgning? I såfall tror jeg det er nødvendig at du snakker med fastlegen om å henvise deg til dps.

 

Hva sier foreldrene dine? Mener de at du bør motta hjelp fra psykiatrien?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er overbevist om at du trenger å gå til jevnlige samtaler dersom du skal klare deg i hverdagen utenfor sykehuset. Du skrev at du ga opp en psykolog etter å ha vært der en gang. Var det en psykolog som er tilknyttet avdelingen du har vært innlagt på eller var den en som ikke kjente deg fra før?

 

Du vil sannsynligvis ha nytte av to typer hjelp; oppfølgning fra dps og støttesamtaler fra en som jobber i bydelen din. Har du nå ingen avtale om oppfølgning? I såfall tror jeg det er nødvendig at du snakker med fastlegen om å henvise deg til dps.

 

Hva sier foreldrene dine? Mener de at du bør motta hjelp fra psykiatrien?

Det var en som ikke kjente meg fra før.. men han hadde lest det avdelingen hadde skrevet. jeg likte ikke psykologen på dps. derfor ga jeg opp dps. han begynte å snakke om at jeg skiftet personligheter??  hva faen? jeg blir kvalm av psykiatriatiske sykepleiere. minner meg om de ekle som var på avdelingen, så nei takk. Hvorfor skal jeg gå til dps når de sier jeg sliter med noe jeg ikke gjør?

 

De er fornøyd bare jeg går på skole og er med venner de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det virker som det er en påfallende sammenheng mellom ens mentale tilstand og antall innlegg her. Når man starter flere tråder daglig med samme innhold bør man tenke seg litt om, om man ikke burde oppsøke profesjonell hjelp i stedet.

 

Om det er du som har et veldig "svart" bilde av psykiatrien eller om det er jeg som har et rosenrødt bilde av psykiatrien vet jeg ikke. Kanskje jeg har sett psykiatrien fra sin beste side.

 

Det eneste jeg har å sette fingeren på er at den medikamentelle behandlingen jeg får kanskje ikke er optimal. Men legen min er ellers fantastisk. Han er morsom, flink, viser veldig respekt for meg og situasjonen min (nesten så jeg blir flau) og løsningsorientert.

 

Det er trist om du har fått andre erfaringer.

Godt å høre du er fornøyd med psykiatrien. Jeg har sett psykiatriens verste side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...