Bipolar og sykdomsinnsikt?

[Nycora]

Hva er det egentlig med denne sykdommen som gjør at jeg tror jeg er frisk stadig vekk? Vet at jeg nettopp har vært veldig syk. Nå er jeg litt bedre og kan ikke forstå at dette er en sykdom som vil komme igjen om jeg slutter med medisiner? Kan ikke forstå at dette gjelder meg?

Det er som om det ikke har gått inn at bipolar er en kronisk lidelse på lik linje med bla hypothyreose. Jeg forstår ikke dette og benekter vel denne sykdommen. Fortrenger det, det gjelder ikke meg?

[frosken]

Hva er det egentlig med denne sykdommen som gjør at jeg tror jeg er frisk stadig vekk? Vet at jeg nettopp har vært veldig syk. Nå er jeg litt bedre og kan ikke forstå at dette er en sykdom som vil komme igjen om jeg slutter med medisiner? Kan ikke forstå at dette gjelder meg?

Det er som om det ikke har gått inn at bipolar er en kronisk lidelse på lik linje med bla hypothyreose. Jeg forstår ikke dette og benekter vel denne sykdommen. Fortrenger det, det gjelder ikke meg?

Jeg har vanskelig for å forstå at du ikke oppnår tilstrekkelig sykdomsinnsikt til å ikke fortsette å seponere medisiner gang på gang. Kanskje det kan hjelpe deg om du printer ut alt du har skrevet på dol i dårlige perioder og leser det hver gang du får det for deg at du ikke trenger medisiner.

 

Har du regelmessig kontakt med behandler så kan du vel også forplikte deg til aldri å endre medisinering uten å ta det opp med vedkommende først.

[Gondor]

Hva er det egentlig med denne sykdommen som gjør at jeg tror jeg er frisk stadig vekk? Vet at jeg nettopp har vært veldig syk. Nå er jeg litt bedre og kan ikke forstå at dette er en sykdom som vil komme igjen om jeg slutter med medisiner? Kan ikke forstå at dette gjelder meg?

Det er som om det ikke har gått inn at bipolar er en kronisk lidelse på lik linje med bla hypothyreose. Jeg forstår ikke dette og benekter vel denne sykdommen. Fortrenger det, det gjelder ikke meg?

 

Dette kunne jeg ha skrevet selv. Jeg er bipolar og har hypothyreose og til og med for sistnevnte sykdom sluttet jeg med medisiner fordi jeg mente jeg var helbredet. Det er jeg slett ikke. Det fikk jeg vite i dag.

 

Fastlegen har foreslått at jeg skal komme til henne ofte for å diskutere dette med stadig seponering av medisiner.

 

For min del er det ikke bare å bestemme meg for at jeg skal fortsette å ta alle medisinene jeg trenger, for jeg går inn i en annen bevissthetstilstand. Jeg blir en annen. Og den "annen" ser logikken i å slutte. Og da blir den primære den som er den andre. Det høres skikkelig teit ut nå som jeg skriver det, men sånn er det. Jeg har hele tiden en protest inni meg.

 

Det høres sikkert ut som den reneste svada, men sånn ligger det faktisk an. Kronisk sykdom? Nei, nei, nei. Det finnes ikke.

 

Noen gode forslag Nycora, til hva man kan gjøre for å forstå og akseptere? Bare ved å skrive dette føler jeg at protesten vokser i meg.

[Nycora]

Jeg har vanskelig for å forstå at du ikke oppnår tilstrekkelig sykdomsinnsikt til å ikke fortsette å seponere medisiner gang på gang. Kanskje det kan hjelpe deg om du printer ut alt du har skrevet på dol i dårlige perioder og leser det hver gang du får det for deg at du ikke trenger medisiner.

 

Har du regelmessig kontakt med behandler så kan du vel også forplikte deg til aldri å endre medisinering uten å ta det opp med vedkommende først.

Du har helt rett. Men det er som om denne sykdommen ikke er meg, om du skjønner. Har ptsd i tillegg, denne diagnosen skjønner jeg er riktig.

Jeg har ikke redusert medisiner nå da, jeg øker, i samråd med lege.

Tror jeg er så klar i hodet nå at jeg vet hva jeg holder på med. Men jeg ser på den store pillemengden jeg tar hver morgen og tenker: Herregud!

Jeg var frisk i mange år og sitter og tenker: hvordan har livet mitt blitt sånn?

[Nycora]

Dette kunne jeg ha skrevet selv. Jeg er bipolar og har hypothyreose og til og med for sistnevnte sykdom sluttet jeg med medisiner fordi jeg mente jeg var helbredet. Det er jeg slett ikke. Det fikk jeg vite i dag.

 

Fastlegen har foreslått at jeg skal komme til henne ofte for å diskutere dette med stadig seponering av medisiner.

 

For min del er det ikke bare å bestemme meg for at jeg skal fortsette å ta alle medisinene jeg trenger, for jeg går inn i en annen bevissthetstilstand. Jeg blir en annen. Og den "annen" ser logikken i å slutte. Og da blir den primære den som er den andre. Det høres skikkelig teit ut nå som jeg skriver det, men sånn er det. Jeg har hele tiden en protest inni meg.

 

Det høres sikkert ut som den reneste svada, men sånn ligger det faktisk an. Kronisk sykdom? Nei, nei, nei. Det finnes ikke.

 

Noen gode forslag Nycora, til hva man kan gjøre for å forstå og akseptere? Bare ved å skrive dette føler jeg at protesten vokser i meg.

Hm... Skal prøve og hoste opp noe til i morgen. Akkurat nå er jeg for sliten. Frosken skrev jo veldig klokt i sitt innlegg.

Jeg bare lurer på hvordan man skal innse at man har en sykdom man tror man ikke har?

Da jeg var ( kanskje fortsatt) meget syk, så innså jeg dette. Tror denne sykdommen gjør noe med hjernen min? Den narrer meg liksom.

[Gondor]

Hm... Skal prøve og hoste opp noe til i morgen. Akkurat nå er jeg for sliten. Frosken skrev jo veldig klokt i sitt innlegg.

Jeg bare lurer på hvordan man skal innse at man har en sykdom man tror man ikke har?

Da jeg var ( kanskje fortsatt) meget syk, så innså jeg dette. Tror denne sykdommen gjør noe med hjernen min? Den narrer meg liksom.

 

En engelsk venn av meg sa engang: "Your brain is playing nasty tricks on you."

[Nycora]

En engelsk venn av meg sa engang: "Your brain is playing nasty tricks on you."

Og hva er da virkelig og ikke virkelig. Jeg husker jo nesten ingenting av de tre siste måneder. Hvordan kan jeg da se hva som er riktig og bra for meg?

Uansett, bipolar, eller ei. Jeg tar mine medisiner fordi jeg er skremt. Dette er ikke normalt da, vet bare ikke hva som er riktig?

Hvis du hadde glemt veldig mye, jeg har glemt at jeg snakket med legen, at jeg har skrevet her inne. Har lest endel, jeg kan ikke forstå at dette var meg? Herregud for et rot.

Når du gjentar samme tingen fire ganger i løpet av en helg og ikke husker at du har sagt det? Veldig mange som er oppgitte over meg, styrker jo ikke akkurat selvbildet.

Uansett så har jeg ingen bipolar diagnose. Jeg er gal, trenger man absolut ha en diagnose på alt mulig?

[Gondor]

Diagnoser er et tveegget sverd. På den ene siden er det godt å få en forklaring på hvorfor man er som man er, på den andre siden er det lett for å tillegge alt som skjer inni en som del av  en diagnose.

 

Jeg er visst bipolar, men hver gang min psykiater sier det, blir jeg like forskrekket hver gang. Hvordan i all verden kan han mene det? Og hver gang sier han at han kan sette meg inn i den klassiske bipolarboksen.

 

Jeg er ikke gal. Jeg har bare strevd noe så inni h...... for å holde meg på bena!

[Nycora]

Diagnoser er et tveegget sverd. På den ene siden er det godt å få en forklaring på hvorfor man er som man er, på den andre siden er det lett for å tillegge alt som skjer inni en som del av  en diagnose.

 

Jeg er visst bipolar, men hver gang min psykiater sier det, blir jeg like forskrekket hver gang. Hvordan i all verden kan han mene det? Og hver gang sier han at han kan sette meg inn i den klassiske bipolarboksen.

 

Jeg er ikke gal. Jeg har bare strevd noe så inni h...... for å holde meg på bena!

"Strevd med å holde seg på beina", det var jo en penere måte å se det hele på. Det gjelder jo også meg. Husker at jeg hadde problemer med dette for en stund siden. Det gjorde så forb.... vondt. Jeg var utrolig sliten, går det an å bli så ille? Har en sånn uvirkelighetsfølelse hele tiden. Er dette meg?

Den bipolardiagnosen min føler jeg er noe som ble "klasket" på meg. En lege som trodde dette og dermed er den der. Er det ikke store likheter mellom ptsd og bipolar? Når noe skjer rundt meg, blir jeg veldig hyper. Dette kan jo forveksles med hypomani?

Uansett er det en galskap som sitter i hodet mitt. Den forteller meg at jeg skal dø, den forteller meg at jeg er frisk, hvorfor medisiner?

[Nycora]

Jeg har vanskelig for å forstå at du ikke oppnår tilstrekkelig sykdomsinnsikt til å ikke fortsette å seponere medisiner gang på gang. Kanskje det kan hjelpe deg om du printer ut alt du har skrevet på dol i dårlige perioder og leser det hver gang du får det for deg at du ikke trenger medisiner.

 

Har du regelmessig kontakt med behandler så kan du vel også forplikte deg til aldri å endre medisinering uten å ta det opp med vedkommende først.

Fikk lyst til å svare litt til på dette innlegget ditt. Jeg vet jeg er syk og har aldri seponert en eneste medisin uten å snakke med lege først. Jeg vet jeg trenger medisiner.

Problemet er at jeg føler meg som to personer. Fornuften sier at jeg må ha medisiner for å fungere. Så er det noe som kommer snikende, en stor tvil som forteller meg at jeg er frisk. Mener dette er sykdommen som tuller med hjernen min?

Rart da. Jeg innser jo de andre fysiske sykdommene jeg har og vet jeg må ha medisiner resten av livet. Hvorfor da denne tvilen når det gjelder kroniske, psykiske sykdommer? Det er kanskje endel av sykdommen? Det var egentlig dette jeg ønsket å diskutere .

[frosken]

Fikk lyst til å svare litt til på dette innlegget ditt. Jeg vet jeg er syk og har aldri seponert en eneste medisin uten å snakke med lege først. Jeg vet jeg trenger medisiner.

Problemet er at jeg føler meg som to personer. Fornuften sier at jeg må ha medisiner for å fungere. Så er det noe som kommer snikende, en stor tvil som forteller meg at jeg er frisk. Mener dette er sykdommen som tuller med hjernen min?

Rart da. Jeg innser jo de andre fysiske sykdommene jeg har og vet jeg må ha medisiner resten av livet. Hvorfor da denne tvilen når det gjelder kroniske, psykiske sykdommer? Det er kanskje endel av sykdommen? Det var egentlig dette jeg ønsket å diskutere .

Ok, jeg misforsto deg mht til det å slutte med medisiner. Jeg synes jeg har lest så veldig mange innlegg fra deg hvor du fremstår som ordentlig syk, og jeg har syntes det har vært forvirrende og uklart hvorfor du i lengre perioder nesten ikke har brukt medisiner  (- bortsett fra at jeg har fått med meg at du har hatt heftige bivirkninger på mange medikamenter). Jeg har også hatt inntrykk av at du i lange perioder har lite kontakt med behandlingsapparatet, selv når du åpenbart er inne i en fase med forverring. Men godt å høre at du ikke slutter med medisiner uten å drøfte det med behandler.

 

Det kan godt hende at det er sykdommen som skaper tvilen om at du trenger medikamenter. Samtidig er jeg overbevist om at det er mulig å få en type selvinnsikt som gjenkjenner dette som ikke-rasjonelle tanker etter at man har hatt gjentatte sykdomsopplevelser. Jeg har fulgt en del mennesker med alvorlige psykiske lidelser gjennom svært mange år, og de har alle gått gjennom en læringsprosess i forhold til hvordan håndtere sin psykiske lidelse. Bevissthet om hvor mye man taper gjennom å få nye perioder med alvorlig forverring, er kanskje den sterkeste motivasjonsfaktoren til å ikke rote ting til gjennom å seponere medisiner.

[Nycora]

Ok, jeg misforsto deg mht til det å slutte med medisiner. Jeg synes jeg har lest så veldig mange innlegg fra deg hvor du fremstår som ordentlig syk, og jeg har syntes det har vært forvirrende og uklart hvorfor du i lengre perioder nesten ikke har brukt medisiner  (- bortsett fra at jeg har fått med meg at du har hatt heftige bivirkninger på mange medikamenter). Jeg har også hatt inntrykk av at du i lange perioder har lite kontakt med behandlingsapparatet, selv når du åpenbart er inne i en fase med forverring. Men godt å høre at du ikke slutter med medisiner uten å drøfte det med behandler.

 

Det kan godt hende at det er sykdommen som skaper tvilen om at du trenger medikamenter. Samtidig er jeg overbevist om at det er mulig å få en type selvinnsikt som gjenkjenner dette som ikke-rasjonelle tanker etter at man har hatt gjentatte sykdomsopplevelser. Jeg har fulgt en del mennesker med alvorlige psykiske lidelser gjennom svært mange år, og de har alle gått gjennom en læringsprosess i forhold til hvordan håndtere sin psykiske lidelse. Bevissthet om hvor mye man taper gjennom å få nye perioder med alvorlig forverring, er kanskje den sterkeste motivasjonsfaktoren til å ikke rote ting til gjennom å seponere medisiner.

Jeg hadde lite kontakt med behandler i sommer. Mente at "jippi jeg er endelig frisk". Dumme meg

Mener å ha lært noe gjennom år med psykisk sykdom. Har en lang liste over symptomer som så og si alltid kommer når jeg begynner å bli syk. Bare det at jeg er ganske sta, stritter imot og vil ikke bli syk.

Jeg kjenner hva denne sykdommen gjør med hjernen min. Kjennes ut som den er overbelastet. Har blitt utrolig ukonsentrert og glemsk. Så jeg er redd. Utrolig nok opplever jeg ikke bivirkninger av medisinen denne gangen, tørr nesten ikke si det... tror jeg har blitt litt bedre de siste dagene faktisk. Takk for gode råd Frosken, ønsker deg en riktig god jul