Madelenemie Skrevet 27. desember 2013 Del Skrevet 27. desember 2013 Hei! Og det visste jeg ikke før i kveld. Å være en råtass er å gå mot strømmen, være uvanlig modig og sta og krevende. Jeg har fått søstre til å reise " som folket" fikk jeg høre. Og jeg var rene kommunisten, ingen annen togtur var mulig enn tredje og verste klasse for alle, vi skulle følge Jesus.. ( jeg har glemt hva jeg sa) Fått soldater til å ta i mot sukker eller ane fare...( jeg truet dem?) Dette medførte sykdom for mine medsøstre og problemer for grensevakter. Vel nå som jeg ble minnet om det tror jeg at jeg er over gjennomsnittet modig, men tror jeg har en kriger i magen, det var fint å bli minnet om det i kveld, for da forstår jeg hvorfor andre ikke opplever meg som gjennomsnittlig. Jeg tror det var en mening med kvelden, jeg ser ting på en annen måte enn før jeg fikk asperger diagnosen, nå hører jeg ordene til andre bedre, og jeg syns jeg som ung var modig. Objektivt sett slik satt sammen at det er en fordel i de fleste sammenhenger ( slik jeg ser det) men jeg passet absolutt ikke i et kloster, men heller ikke er det like enkelt å være gift med meg, det er ulempen. Jeg er ikke så medgjørlig. Jeg følger tydeligvis i stor grad meg selv. Men så lenge meg selv er menneskerettigheter og prinsipper om rettferdighet, er det et gode. Jeg var ekstrem som ung ? Kanskje er jeg det fremdeles, men i dag har jeg diagnosen asperger syndrom, og det forklarer det eksentriske for andre, i kveld minnet søstre meg om at jeg ikke kan kalles gjennomsnittlig. De er glad i meg som jeg er, både fordi jeg er ekstrem, får andre til å le, men tydeligvis også skjelve av skrekk pga av kompromissløshet. Det siste husket ikke jeg. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.