Senbivirkninger etter seponering av medisiner (tilbakefall?) ?

[AnonymBruker]

Etter å ha stått på medisiner leeenge, så ble alt seponert under en innleggelse jeg hardde før jul. Jeg hadde stått på Lamictal og Wellbutrin. Det ble seponert fordi de mente at det ikke hadde noen effekt lengre, og at det la en demper på følelsene mine. Og det igjen ville gjøre traumebehandlingen mindre effektiv.

 

Det har gått greit egentlig, men den siste uka /halvannen uke føler jeg at jeg har følt meg mere "tung". Jeg har ikke lyst til ting lengre, og har mye kortere lunte overfor barna mine spesielt (rot, bråk, støy, lys..).

 

Burde jeg være bekymret for at jeg blir værre igjen? Kan det være at det har tatt så lang tid for kroppen min å bli kvitt alle medisinene? (1,5 mnd)

 

Jeg er litt redd for at det blir litt mye å slutte på medisiner OG starte opp med intensiv traumeterapi .....er ikke det ganske tøff behandling? Eller, kan være iallfall...

 

Er så redd for å bli dårligere igjen.. ;(

Anonymous poster hash: 9585c...d0a

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1. Ja, dette er nok et tilbakefall.

 

2. Dette er feilbehandling. a) Du får ikke bedre utbytte av traumebehandlingen om du ikke bruker medisiner. b ) Det å starte i traumebehandling er en så stor belastning i seg selv, at du burde være beskyttet med medisiner den første tiden. Så kunne du heller trappet ned og evt sluttet med medisiner når traumebehandlingen var meget godt i gang.

[AnonymBruker]

Mhm...hva skal jeg gjøre da da?

 

 

Anonymous poster hash: 9585c...d0a

[AnonymBruker]

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. For jeg blir jo bare mer og mer sliten, og har ikke lyst til noe. Har bare lyst til at timene skal gå.

Jeg ble tatt av all medisinering fordi de mente jeg ikke hadde en depresjon, men at bare dissossieringen og PTSD symptomene var problemene.

 

Jeg fikk med et BDI2 skjema fra behandler, og fyller jeg ut det ærlg, så scorer jeg ganske høyt (over 40) Men det kan jo ikke stemme siden de sier jeg ikke har en depresjon..

 

 

Anonymous poster hash: 9585c...d0a

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

 

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. For jeg blir jo bare mer og mer sliten, og har ikke lyst til noe. Har bare lyst til at timene skal gå.

Jeg ble tatt av all medisinering fordi de mente jeg ikke hadde en depresjon, men at bare dissossieringen og PTSD symptomene var problemene.

 

Jeg fikk med et BDI2 skjema fra behandler, og fyller jeg ut det ærlg, så scorer jeg ganske høyt (over 40) Men det kan jo ikke stemme siden de sier jeg ikke har en depresjon..

 

 

Anonymous poster hash: 9585c...d0a

 

Det er overveiende sannsynlig at de tar feil, og at du har en depresjon.

 

Har du en fornuftig fastlege som kan hjelpe deg?

[AnonymBruker]

Jeg har en fastlege som kjenner meg godt og som har vært inne i bildet hele tiden. Men det er folk i spesialisthelsetjenesten som også kjenner meg godt som har tatt denne beslutningen. Og da vil nok fastlegen høre på deres meninger og anbefalinger.

 

Jeg kan ikke så mye om ulike diagnoser egentlig, men jeg føler meg tung og motløs. Ja jeg har perioder med flashbacks, og dissosierer mye. Men det værste er følelsen av håpløshet, skyldfølelse, dårlig samvittighet og selvhatet egentlig. Følelsen av å ikke ha lyst til noe, eller mestre noe. Det øker liksom på, og jeg kjenner mere på at det ikke kjennes ut som om det er noe poeng å fortsette med noenting lengre.

orker ikke.

 

Men, kanskje de bare mener jeg må ta meg sammen eller noe da..

 

Jeg er bare så fryktelig sliten, og vikler meg inn i et mer og mer negativt mønster her nå...Jeg har ingen ønsker om å ha en depresjonsdiagnose, eller noen andre diagnoser for den saks skyld. Men jeg har jobbet lenge og mye med meg selv de siste fire årene, og er redd for å bli skikkelig dårlig nå hvis de ikke tror på meg... 

 

 

Anonymous poster hash: 9585c...d0a