Fantasi om å isolere meg

[AnonymBruker]

Jeg fantaserer om å isolere meg med tvangsadferden min. Trekk meg tilbake fra mye av det sosiale liv.

Jeg er jo uføretrygdet pga somatiske plager, så det er på en måte ingen store hindringer. .Sliter også mye psykisk. Har BDD og ønsker å ha tvangstankene mine om mat og kropp for meg selv. Da blir det et liv med masse trening og sykelig opptatthet av mat osv. Men det er en person jeg er redd for å skuffe og det er psykiateren min. Jeg er helt forelsket i henne og har jobbet knall hardt dette året og føler jeg nesten gjør det mer for henne enn for meg selv. Jeg har kommet mye lenger enn jeg noen gang har trodd jeg skulle komme når det gjelder sosiale problemer. Jeg er blitt mer utadvendt og mestrer mye, takket være denne psykiateren. Men det er en gnagende følelse inni meg, jeg vil trekke meg tilbake og strebe etter kontroll over egen kropp. Nyter det å gå ned i vekt, og er litt redd for at jeg kan gå veldig langt her.

 

Jeg sliter veldig med ambivalens. Men er så redd for å skuffe psykiateren min. Merkelig. Jeg er jo ikke så opptatt av å leve livet og oppleve nye ting som andre higer etter. Vet egentlig ikke hvorfor jeg skriver dette innlegget. Men jeg tør jo ikke fortelle psykiateren min om dette.

 

 

Anonymous poster hash: 5833c...aab

[frosken]

Hvorfor tør du ikke fortelle din psykiater om dette? Dette er jo et helt ordinært tema for terapi.

[AnonymBruker]

Hvorfor tør du ikke fortelle din psykiater om dette? Dette er jo et helt ordinært tema for terapi.

Fordi ting har gått så utrolig bra med meg for tida at det føles som hun applauderer nesten. Jeg er redd for at hun blir skuffet over meg. Jeg vil ikke såre henne. Kanskje fordi jeg liker henne litt for godt. jeg vil tilfredsstille henne, liker å se at hun blir glad. Det vises så godt på henne hva hun føler, hun smiler og blir så glad når jeg forteller om alt det som fungerer. Og jeg lyver ikke til henne, jeg har blitt mye bedre. Men så er det vel viljen min det står på her.

Anonymous poster hash: 5833c...aab

[sitronsommerfugl]

 

Fordi ting har gått så utrolig bra med meg for tida at det føles som hun applauderer nesten. Jeg er redd for at hun blir skuffet over meg. Jeg vil ikke såre henne. Kanskje fordi jeg liker henne litt for godt. jeg vil tilfredsstille henne, liker å se at hun blir glad. Det vises så godt på henne hva hun føler, hun smiler og blir så glad når jeg forteller om alt det som fungerer. Og jeg lyver ikke til henne, jeg har blitt mye bedre. Men så er det vel viljen min det står på her.

Anonymous poster hash: 5833c...aab

 

Du ønsker at ting skal bli bedre og er opptatt av å være flink og gjøre fremgang. Men hvis du ikke er åpen om de tankene du tar frem her, så vil terapeuten tro at du er frisk og ikke har behov for mer behandling. Tanken på å være frisk og stå helt på egne ben er nytt og utrygt. Derfor blir det fristende i perioder å søke tilbake til det kjente og vante. Men du vet at for å slippe deg selv fri må du gi slipp på tvangen. Den gir deg trygghet, men ikke et godt liv. Når disse tankene og dragningen mot tvangen kommer, hold fast ved at du er på vei fremover, det vil gå litt i rykk og napp men til slutt vil du slippe fri fra tvang og få en bedre livskvalitet.

[frosken]

 

Fordi ting har gått så utrolig bra med meg for tida at det føles som hun applauderer nesten. Jeg er redd for at hun blir skuffet over meg. Jeg vil ikke såre henne. Kanskje fordi jeg liker henne litt for godt. jeg vil tilfredsstille henne, liker å se at hun blir glad. Det vises så godt på henne hva hun føler, hun smiler og blir så glad når jeg forteller om alt det som fungerer. Og jeg lyver ikke til henne, jeg har blitt mye bedre. Men så er det vel viljen min det står på her.

Anonymous poster hash: 5833c...aab

 

Jeg er ganske sikker på at din behandler ikke blir overrasket over din ambivalens, og hun vil sannsynligvis også sette pris på om du tar opp temaet. Jeg synes du skal gjøre deg selv den tjenesten at du tar opp dette temaet med henne på en ordentlig måte.