Vil jeg aldri bli kvitt dette?

[Gjest]

Som sagt er det ikke lenge siden jeg så du skrev noe om at du opplevde det gikk noe bedre. Opplever du absolutt ingen form for bedring i løpet av disse årene?

Jo, men ikke i forhold til dette temaet.. Og det er jo noe av det jeg alltid har strevet mest med.

[XbellaX]

Jo, men ikke i forhold til dette temaet.. Og det er jo noe av det jeg alltid har strevet mest med.

 

I forhold til hvilke temaer mener du bedringen har skjedd? 

[Gjest]

I forhold til hvilke temaer mener du bedringen har skjedd?

Det er mye, men det er ikke sikkert noen merker det.

Jeg trekker meg utav tråden nå. Jeg føler at jeg klager og syter.

Jeg skal prøve de to tiltakene jeg nevnte.

Takk for svar.

[XbellaX]

Det er mye, men det er ikke sikkert noen merker det.

Jeg trekker meg utav tråden nå. Jeg føler at jeg klager og syter.

Jeg skal prøve de to tiltakene jeg nevnte.

Takk for svar.

 

Jeg tror du skal forsøke å ikke isolere det området du ikke kjenner bedring på -fra de områdene du merker fremgang. 

Lag deg en liste over helt konkrete tiltak, lag en handlingsplan for situasjoner som kjennes vanskelig for deg. Jeg husker du drev litt med dette for lenge siden, du ga tilbakemelding om at noen får du det til, andre ikke, det er helt normalt, vær standhaftig og fortsett. Dette er en vanskelig jobb og det krever at du gir deg selv tid. 

Minn deg selv på at det er ikke noe galt å være følsom, men at du skal forsøke gjøre noe med måten du forvalter disse følelsene. 

[Gjest]

Jeg tror du skal forsøke å ikke isolere det området du ikke kjenner bedring på -fra de områdene du merker fremgang. 

Lag deg en liste over helt konkrete tiltak, lag en handlingsplan for situasjoner som kjennes vanskelig for deg. Jeg husker du drev litt med dette for lenge siden, du ga tilbakemelding om at noen får du det til, andre ikke, det er helt normalt, vær standhaftig og fortsett. Dette er en vanskelig jobb og det krever at du gir deg selv tid. 

Minn deg selv på at det er ikke noe galt å være følsom, men at du skal forsøke gjøre noe med måten du forvalter disse følelsene.

Grunnen til at jeg startet denne tråden var å få tips og råd om hva som skal til for å endre dette fordi det jeg har prøvd til nå ikke funker.

Kanskje det ikke funker fordi jeg ikke klarer å stå lenge nok i de vanskelige følelsene også. Jeg vet ikke. Jeg får bare beskjed om at jeg klager og ikke klarer å holde noe for meg selv :-(

[Gjest]

"grunnen til at jeg startet denne tråden var å få tips og råd om hva som skal til for å endre dette fordi det jeg har prøvd til nå ikke funker. Altså om hvordan jeg skal forvalte det på som du sier.. "

Utdyping: Jeg greier å "stå i det" og tenke alternative tanker, Feks at jeg ikke skal tenke sånn og sånn fordi det er feiltanker og larvfølelsene og tankene passere og ikke henge meg opp i det. Greier det en tid, men det som skjer er at det bygger seg bare opp i stedet og så får jeg en skikkelig reaksjon til slutt. Det funker ikke.

Bekreftelser hjelper heller ikke - det funker bare som beroligende der og da.

Kanskje er det ingenting som funker mot dette. Kanskje er det ingen som forstår meg. Virker ikke som min behandler heller forstår meg og da føler jeg i hvertfall ikke at det er noen håp om bedring.

Endret 5. februar 2014 av hww

[Madelenemie]

"grunnen til at jeg startet denne tråden var å få tips og råd om hva som skal til for å endre dette fordi det jeg har prøvd til nå ikke funker. Altså om hvordan jeg skal forvalte det på som du sier.. "

Utdyping: Jeg greier å "stå i det" og tenke alternative tanker, Feks at jeg ikke skal tenke sånn og sånn fordi det er feiltanker og larvfølelsene og tankene passere og ikke henge meg opp i det. Greier det en tid, men det som skjer er at det bygger seg bare opp i stedet og så får jeg en skikkelig reaksjon til slutt. Det funker ikke.

Bekreftelser hjelper heller ikke - det funker bare som beroligende der og da.

Kanskje er det ingenting som funker mot dette. Kanskje er det ingen som forstår meg. Virker ikke som min behandler heller forstår meg og da føler jeg i hvertfall ikke at det er noen håp om bedring.

Hei!

Jeg er sikker på at det fins konstruktive grep som kan endre permanent mye av det du strever med.

Men jeg tror du må jobbe mer systematisk, og se deg selv, ja kanskje som en PC du bytter operativsystem på.

Er du utstyrt med for lite ram, må du kanskje leve med det, men din PC/ hjerne kan likevel få et bedre styringssystem.

Jeg har jo selv løst mine egne vansker, min psykiater sa, jeg har gjort det selv.

Ok om det er riktig så har jeg gått meget systematisk til verks, og i dette avanserte prosjektet som har overskrift " forstå menneskene" tok sikte på å lage den manualen for menneskelivet som jeg dessverre ikke ble født med og heller aldr fikk, så jeg lagde den selv.

Min psykiater syns mitt system er så bra at hun gjerne vil jeg skal utgi det, noe jeg ikke kan gjøre da jeg har organiseringsvansker når det kommer til oversikt. Enkelt ting kan jeg løse bra, da jeg er detaljfokusert, konsentrert, og har rimelig god hukommelse på det jeg er interessert i.

Jeg håper du leser og tar til deg det jeg skriver, for selv om jeg har autisme, så har jo vi mennesker mye felles.

Mitt operativsystem er ganske likt som da jeg ble født, men jeg har gjort oppgraderinger, til tross for medfødt lite ram. Også har jeg systematisert mennesker og ord og deres beskrivelser og følelser slik at det er blitt en mer integrert bit av meg, med dette er altså nedskrevet med ord, i tekst, tabeller og egne tegninger.

Vil du gå så systematisk til verks?

[Gjest]

Hei!

Jeg er sikker på at det fins konstruktive grep som kan endre permanent mye av det du strever med.

Men jeg tror du må jobbe mer systematisk, og se deg selv, ja kanskje som en PC du bytter operativsystem på.

Er du utstyrt med for lite ram, må du kanskje leve med det, men din PC/ hjerne kan likevel få et bedre styringssystem.

Jeg har jo selv løst mine egne vansker, min psykiater sa, jeg har gjort det selv.

Ok om det er riktig så har jeg gått meget systematisk til verks, og i dette avanserte prosjektet som har overskrift " forstå menneskene" tok sikte på å lage den manualen for menneskelivet som jeg dessverre ikke ble født med og heller aldr fikk, så jeg lagde den selv.

Min psykiater syns mitt system er så bra at hun gjerne vil jeg skal utgi det, noe jeg ikke kan gjøre da jeg har organiseringsvansker når det kommer til oversikt. Enkelt ting kan jeg løse bra, da jeg er detaljfokusert, konsentrert, og har rimelig god hukommelse på det jeg er interessert i.

Jeg håper du leser og tar til deg det jeg skriver, for selv om jeg har autisme, så har jo vi mennesker mye felles.

Mitt operativsystem er ganske likt som da jeg ble født, men jeg har gjort oppgraderinger, til tross for medfødt lite ram. Også har jeg systematisert mennesker og ord og deres beskrivelser og følelser slik at det er blitt en mer integrert bit av meg, med dette er altså nedskrevet med ord, i tekst, tabeller og egne tegninger.

Vil du gå så systematisk til verks?

Jeg tror ikke dette vil funke for meg.. Det høres veldig komplisert ut også. Men elles takk Endret 6. februar 2014 av hww

[Kayia]

"grunnen til at jeg startet denne tråden var å få tips og råd om hva som skal til for å endre dette fordi det jeg har prøvd til nå ikke funker. Altså om hvordan jeg skal forvalte det på som du sier.. "

Utdyping: Jeg greier å "stå i det" og tenke alternative tanker, Feks at jeg ikke skal tenke sånn og sånn fordi det er feiltanker og larvfølelsene og tankene passere og ikke henge meg opp i det. Greier det en tid, men det som skjer er at det bygger seg bare opp i stedet og så får jeg en skikkelig reaksjon til slutt. Det funker ikke.

Bekreftelser hjelper heller ikke - det funker bare som beroligende der og da.

Kanskje er det ingenting som funker mot dette. Kanskje er det ingen som forstår meg. Virker ikke som min behandler heller forstår meg og da føler jeg i hvertfall ikke at det er noen håp om bedring.

Det er lett å tenke at all innsats er forgjeves og at fremgang uteblir når man befinner seg i et dalsøkk. Du har tatt et stort skritt i livet ditt bare for en uke siden, og er sårbar nå. Jeg vil bare presisere at du fremstår som en helt annen her på nett nå enn du gjorde tidligere. For meg fremstår du som en person som har tatt tak i ting, kjemper og jobber med følelsene og selvbildet hver dag, og som gradvis oppnår resultater. Bare for et år siden ville en slik tråd - med de kommentarer som er gitt - blitt oppfattet annerledes av deg, og du ville reagert med å degradere deg selv og tilslutt si at du aldri mer skulle skrive her inne. Dèt var nemlig ditt mønster da, og i denne tråden viser du at du har brutt med denne reaksjonsformen. Dèt kaller jeg stor fremgang!

 

Vær litt snillere når du vurderer deg selv, grav deg ikke ned selv om det kommer en nedoverbakke (de vil alltid komme - det er gjerne sånn livet er) men fortsett og jobb kognitivt sammen med din behandler og for deg selv. Resultatene kommer ikke på èn dag men gradvis, og for en utenforstående som meg er utviklingen veldig  merkbar, vit det.

[Gjest]

Det er lett å tenke at all innsats er forgjeves og at fremgang uteblir når man befinner seg i et dalsøkk. Du har tatt et stort skritt i livet ditt bare for en uke siden, og er sårbar nå. Jeg vil bare presisere at du fremstår som en helt annen her på nett nå enn du gjorde tidligere. For meg fremstår du som en person som har tatt tak i ting, kjemper og jobber med følelsene og selvbildet hver dag, og som gradvis oppnår resultater. Bare for et år siden ville en slik tråd - med de kommentarer som er gitt - blitt oppfattet annerledes av deg, og du ville reagert med å degradere deg selv og tilslutt si at du aldri mer skulle skrive her inne. Dèt var nemlig ditt mønster da, og i denne tråden viser du at du har brutt med denne reaksjonsformen. Dèt kaller jeg stor fremgang!

 

Vær litt snillere når du vurderer deg selv, grav deg ikke ned selv om det kommer en nedoverbakke (de vil alltid komme - det er gjerne sånn livet er) men fortsett og jobb kognitivt sammen med din behandler og for deg selv. Resultatene kommer ikke på èn dag men gradvis, og for en utenforstående som meg er utviklingen veldig  merkbar, vit det.

Tusen takk for gode ord. Jeg ble glad og litt lettet av å lese dette

[Løvemamma]

 

Jeg sier akkurat hva jeg mener om den saken. Det er ikke spesielt glupt å pålegge brukere å bruke bare ett nick, samtidig som innleggene kringkastes på forsiden uansett hva hensikten måtte være. Når brukere pålegges å bruke fast nick, så er det moralsk forkastelig og deretter å bruke innleggene på denne måte. Dette har ikke noe med min sak å gjøre.

Anonymous poster hash: 76d0c...c1f

 

 

Det er nok en klar årsak til at DOL mener hun ikke bør operere med flere nick, og målet er nok ikke å straffe henne. 

Endret 6. februar 2014 av Løvemamma

[Kayia]

Tusen takk for gode ord. Jeg ble glad og litt lettet av å lese dette

Bra...

 

...men: ikke bare bruk ordene til å føle noe (her: glede og lettelse) - bruk dem også til egenbekreftelse og  erkjenning (her: jeg reagerer annerledes nå, det går framover).

[Madelenemie]

Jeg tror ikke dette vil funke for meg.. Det høres veldig komplisert ut også. Men elles takk

Hei,

Bare hyggelig.

Da er det ditt eget ansvar at du ikke får det annerledes.

Det heter ikke, " for komplisert" eller " orker ikke"

Det heter" motivert for ubehag."

Derfor har jeg plagsomme apparater på ørene som jeg ikke tar av, fordi jeg sa ja, og skal klare det.

Kan ikke ta av selv om smerter, for skal være på til kl 23.00' da skal jeg sove på en støypute.

Før 3 mars er det slik det skal være, og sånn er det å bli bedre.

[XbellaX]

Jeg skulle ønske jeg slapp å være så forbasket følsom. Jeg føler veldig fort at noe er galt, og da blir jeg lei meg og utafor.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få kontroll på dette eller bli kvitt problemet. Det er plagsomt og tar mye energi.

Jeg føler meg egentlig håpløs på dette området. Kanskje jeg bare må akeptere at det aldri vil endre seg?

 

Huskeregel for deg:

fakta, følelse, og forandring, de 3 f `er.

hva ble egentlig sagt, hvordan føles dette for meg, og hvordan kan vi ordne opp i situasjonen.

[PandaAmanda]

Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver...

 

Hvis du har det som meg, så har du kanskje litt reguleringsvansker? Du mangler rett og slett en målestokk som kan fortelle deg hvor stort eller lite en ting er. Du vet ikke hvor på skalaen det hører hjemme noe som gjør at små ting kan føles veldig store og store ting bagatelliseres.

 

Jeg har nettopp skjønt dette selv... det var en lyspære for meg å oppdage at jeg mangler noe å måle mine inntrykk og opplevelser med. Jeg har jo aldri lært det. Jeg har bare lært at mine følelser og meninger ikke teller og da får man ikke mulighet til å utvikle en sans for regulering av følelser.

 

Jeg jobber mye med dette og det jeg har erfart så lang er at

1) Det tar tid å "omlære" seg - jeg glemmer meg og faller tilbake i gamle mønstre veldig ofte

2) Å forstå min manglende målestokk hjelper meg til å holde de dømmende tankene på avstand en stund

3) Å snakke med terapeut/behandler om opplevelsen jeg hadde hjelper - men viktigst av alt er å VELGE å tro på at deres tilbakemelding om saken er fornuftig, selv om følelsene mine vil fortelle meg noe annet.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

 

 

reguleringsvansker? Du mangler rett og slett en målestokk som kan fortelle deg hvor stort eller lite en ting er. Du vet ikke hvor på skalaen det hører hjemme noe som gjør at små ting kan føles veldig store og store ting bagatelliseres.

 

 

Nyttig! Skal merke meg begrepene og bruke dem i behandlingen :-)

[Gjest]

Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver...

 

Hvis du har det som meg, så har du kanskje litt reguleringsvansker? Du mangler rett og slett en målestokk som kan fortelle deg hvor stort eller lite en ting er. Du vet ikke hvor på skalaen det hører hjemme noe som gjør at små ting kan føles veldig store og store ting bagatelliseres.

 

Jeg har nettopp skjønt dette selv... det var en lyspære for meg å oppdage at jeg mangler noe å måle mine inntrykk og opplevelser med. Jeg har jo aldri lært det. Jeg har bare lært at mine følelser og meninger ikke teller og da får man ikke mulighet til å utvikle en sans for regulering av følelser.

 

Jeg jobber mye med dette og det jeg har erfart så lang er at

1) Det tar tid å "omlære" seg - jeg glemmer meg og faller tilbake i gamle mønstre veldig ofte

2) Å forstå min manglende målestokk hjelper meg til å holde de dømmende tankene på avstand en stund

3) Å snakke med terapeut/behandler om opplevelsen jeg hadde hjelper - men viktigst av alt er å VELGE å tro på at deres tilbakemelding om saken er fornuftig, selv om følelsene mine vil fortelle meg noe annet.

Ja, jeg har det som deg. Takk for innlegget ditt

Har du lyst til å utdype litt hva du mener i punkt 2? Hvordan hjelper det deg å holde de dømmende tankene på avstand en stund?

[PandaAmanda]

Ja, jeg har det som deg. Takk for innlegget ditt

Har du lyst til å utdype litt hva du mener i punkt 2? Hvordan hjelper det deg å holde de dømmende tankene på avstand en stund?

 

Jeg har forstått at mine spontane følelser og tanker rundt en situasjon kanskje ikke er riktig regulerte. Det betyr ikke at jeg kan bytte ut de "gale" følelsene og tankene med "riktige", men det gjør at de dømmende stemmene mister litt av kraften sin og jeg kan sette dem på "vent" inntil jeg har enten snakket med noen om situasjonen for å høre deres tanker rundt det, eller på annen måte få en litt bredere innsikt i situasjonen for å klare gjøre en bedre vurdering selv.

 

Forklarer meg litt dårlig nå ser jeg, men du skjønner kanskje hva jeg mener?

[Gjest]

Jeg har forstått at mine spontane følelser og tanker rundt en situasjon kanskje ikke er riktig regulerte. Det betyr ikke at jeg kan bytte ut de "gale" følelsene og tankene med "riktige", men det gjør at de dømmende stemmene mister litt av kraften sin og jeg kan sette dem på "vent" inntil jeg har enten snakket med noen om situasjonen for å høre deres tanker rundt det, eller på annen måte få en litt bredere innsikt i situasjonen for å klare gjøre en bedre vurdering selv.

 

Forklarer meg litt dårlig nå ser jeg, men du skjønner kanskje hva jeg mener?

Jeg forstår hva du mener nå

Hvordan er det for deg når du er midt oppi det - må du gjøre noen andre tiltak samtidig for å faktisk klare å holde følelsene på avstand/på vent? Eller klarer du det uten flere tiltak?

[Gjest]

Jeg forstår hva du mener nå

Hvordan er det for deg når du er midt oppi det - må du gjøre noen andre tiltak samtidig for å faktisk klare å holde følelsene på avstand/på vent? Eller klarer du det uten flere tiltak?

Slik jeg forstår deg så klarer du å sette følelsene på vent fordi du skjønner at du mangler denne målestokken. Når følelsene kommer så tenker du rett og slett på målestokken. Og på den måten så kan du tene deg opp også på å hode ut. Korriger meg hvis jeg tar feil.