Personlighetsforstyrrelser.

[Gjest]

"Hva slags hjelp og støtte fikk du underveis?"

Kort sagt: Det beskriver du veldig godt selv under her:

"Tror jeg trenger noen som kan "presse meg" litt, ellers kommer jeg ikke videre. Noen må vel også holde fokuset mitt på de små tingene, så det ikke blir helt overveldende for meg og motivasjonen min oppe når jeg begynner å tvile på meg selv... Jeg klarer det ikke på egenhånd det vet jeg."

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Men hva om valgene går utover andre?

Det kommer vel an på graden av "går ut over".

 

Men nå tror jeg vi avslutter denne konkurransen i motforestillinger. Det er fortsatt en menneskerett å bli stående på stedet hvil.

 

Livet er mye slik som i idrett. Vil du ha fremgang, bør du prøve å kopiere de som har fått det til.

[Gjest]

Konkurranse i motforestillinger?????

Takk for den. Da skjønner ikke du hvorfor jeg spør - det er absolutt ikke derfor.

Hvis det var meg du siktet til.

Endret 11. februar 2014 av hww

[AnonymBruker]

Konkurranse i motforestillinger?????

Takk for den. Da skjønner ikke du hvorfor jeg spør - det er absolutt ikke derfor.

Hvis det var meg du siktet til.

 

Tror det er meg han sikter til. Jeg blir visst aldri ferdig med å tvile, så hjelper ikke å skrive til meg. Alltid nye spørsmål og mer tvil uansett svar jeg får...

Anonymous poster hash: b29c4...c70

[Gjest]

Tror det er meg han sikter til. Jeg blir visst aldri ferdig med å tvile, så hjelper ikke å skrive til meg. Alltid nye spørsmål og mer tvil uansett svar jeg får... Anonymous poster hash: b29c4...c70

Jeg vet ikke. Det var MEG han svarte dette med, hvis det var deg burde han vel presisere det?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke. Det var MEG han svarte dette med, hvis det var deg burde han vel presisere det?

 

Hvis han ikke mente oss begge da? Var jo tross alt ordet "konkurranse" han brukte. Må det ikke mer enn en person til før det er en konkurranse om noe...?

Anonymous poster hash: b29c4...c70

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Uansett hvem det var, er stillstand preget av at motforestillinger mot endring får dominere. Hvis en ikke endrer sin adferd, blir alt som før.

 

Jeg tror ikke jeg kommer tilbake til denne tråden før noen kommer og forteller at de tok en utfordring og vil fortelle om hvordan det gikk.

[AnonymBruker]

 

Hvis han ikke mente oss begge da? Var jo tross alt ordet "konkurranse" han brukte. Må det ikke mer enn en person til før det er en konkurranse om noe...?

Anonymous poster hash: b29c4...c70

 

 

Skal prøve å slutte å gruble så mye jeg, finner ikke svaret uansett.    

Anonymous poster hash: b29c4...c70

[AnonymBruker]

Uansett hvem det var, er stillstand preget av at motforestillinger mot endring får dominere. Hvis en ikke endrer sin adferd, blir alt som før.

 

Jeg tror ikke jeg kommer tilbake til denne tråden før noen kommer og forteller at de tok en utfordring og vil fortelle om hvordan det gikk.

 

Takk for svar.

 

Jeg skal prøve å ta i mot utfordringen din, skal snakke med de folkene igjen i dag og kanskje kommer det noe fornuftig ut av det (fornuftig i den forstand at jeg tørr å endre på noen gamle tanke og handlingsmønster...).  

Anonymous poster hash: b29c4...c70

[AnonymBruker]

"Hva slags hjelp og støtte fikk du underveis?"

Kort sagt: Det beskriver du veldig godt selv under her:

"Tror jeg trenger noen som kan "presse meg" litt, ellers kommer jeg ikke videre. Noen må vel også holde fokuset mitt på de små tingene, så det ikke blir helt overveldende for meg og motivasjonen min oppe når jeg begynner å tvile på meg selv... Jeg klarer det ikke på egenhånd det vet jeg."

 

Takk for svar forresten

 

Håper det finnes noe tilsvarende der ute for meg, men det avhenger vel av den kunnskapen de personene som jobber innen de forskjellige instansene har.

Anonymous poster hash: b29c4...c70

[Gjest]

Hvis han ikke mente oss begge da? Var jo tross alt ordet "konkurranse" han brukte. Må det ikke mer enn en person til før det er en konkurranse om noe...? Anonymous poster hash: b29c4...c70

Jeg skal egentlig på møte med sønnen min på skolen kl 10, men klarer ikke det nå. Jeg er helt rasert inni meg.

Jeg tror jeg må si meg fornøyd med det jeg har fått til og slutte å kjempe for å få det bedre.

Lykke til med din prosess. Du vil bli sterkere med tiden - som deg trodde jeg ting var umulig å få til, men jeg kom langt. Jeg er sikker på st det er mulig for deg også.

[laban]

Jeg vet ikke. Det var MEG han svarte dette med, hvis det var deg burde han vel presisere det?

Du var jo selv inne på ulempene ved å ha motforestillinger av typen "Ja, men...." som ryggmargsrefleks, ikke sant?

Han mente vel at tråden generelt ble litt preget av nettopp slike innvendinger. Ikke gjør det til en personlig greie (verken du eller trådstarter).

[frosken]

Jeg skal egentlig på møte med sønnen min på skolen kl 10, men klarer ikke det nå. Jeg er helt rasert inni meg.

Jeg tror jeg må si meg fornøyd med det jeg har fått til og slutte å kjempe for å få det bedre.

Lykke til med din prosess. Du vil bli sterkere med tiden - som deg trodde jeg ting var umulig å få til, men jeg kom langt. Jeg er sikker på st det er mulig for deg også.

Jeg håper du fikk samlet deg og har gått på møtet på skolen?

[Gjest]

Jeg håper du fikk samlet deg og har gått på møtet på skolen?

Nei. Han måtte dra alene.

[frosken]

Nei. Han måtte dra alene.

Var det kommentaren fra nhd som satte deg sånn ut eller handler det om andre ting?

 

Jeg synes din deltagelse i tråden var ok, helt til du rotet deg bort i spørsmålet "hva om det går ut over andre" (var kanskje ikke akkurat det du spurte om, men du skjønner sikkert hvilket innlegg jeg mener). Da var du plutselig ute og søkte litt bekreftelse igjen ;-) Utfordringen din nå tror jeg må være å ikke gå i bakken dersom du får motbør - enten den oppleves som rettferdig eller urettferdig.

[Gjest]

Var det kommentaren fra nhd som satte deg sånn ut eller handler det om andre ting?

Jeg synes din deltagelse i tråden var ok, helt til du rotet deg bort i spørsmålet "hva om det går ut over andre" (var kanskje ikke akkurat det du spurte om, men du skjønner sikkert hvilket innlegg jeg mener). Da var du plutselig ute og søkte litt bekreftelse igjen ;-) Utfordringen din nå tror jeg må være å ikke gå i bakken dersom du får motbør - enten den oppleves som rettferdig eller urettferdig.

Nei ikke bare pga kommentaren til nhd, det har vært mye til meg siste uka.

Nå er jeg attpåtil jaget utav mitt eget hjem av mannen min fordi jeg og min sønn kranglet som følge av møtet. Jeg støttet valget han men har fått skylden for ting og da jeg forsvarte meg ble det galt. Det viser bare at jeg må holde kjeft og ting for meg selv.

Der er grenser for hvor mye en skal klare å bære.

Jeg har prøvd å støtte ts så godt jeg kunne med mine erfaringer. Jeg har selv vært gjennom en lang prosess som ikke har vært enkel men jeg har klart det på ett eller annet vis. Hun må bare ikke gape over alt på en gang - det sier seg selv at det er er håpløst prosjekt.

Endret 11. februar 2014 av hww

[laban]

Nå er jeg attpåtil jaget utav mitt eget hjem av mannen min fordi jeg og min sønn kranglet som følge av møtet. Jeg støttet valget hans, men har fått skylden for ting og da jeg forsvarte meg ble det galt. Det viser bare at jeg må holde kjeft og ting for meg selv.

Jeg har ikke kompetanse på personlighetsforstyrrelser, men jeg er opptatt av hva som skjer med sønnen din.

Husker du at jeg skrev (i tråden om å slutte på vgs) at noe av det verste som kan skje, er at saken ender i en konflikt som gjør at junior ikke vil kommunisere? Prøv å snakke om den når dere begge er rolige nok til å la være å krangle.

Det er viktig at han ikke havner i et vakuum der han gjør lite eller ingenting! Snakk med de som var på møtet fra skolens side (siden du ikke var til stede), pass på at prosessen foregår kontrollert (ny søknad for høsten, jobb i mellomtiden - helst noe som foregår på dagtid - evt. ta ett eller flere fellesfag, slik at belastningen til høsten blir mindre).

Han er gammel nok til å være med på beslutningene, jeg synes f.eks. ikke at man kan tvinge ungdommer til å ta en yrkesutdannelse de ikke ønsker seg. Det er antakelig ingens "skyld" at han ønsker å skifte linje, det er vanskelige og avgjørende valg de må ta som 16-åringer. Men foreldrene må holde såpass i saken at de ikke glipper ut av systemet. Evnen til å tenke langsiktig er ikke ferdig utviklet hos tenåringer.

[Gjest]

Jeg har ikke kompetanse på personlighetsforstyrrelser, men jeg er opptatt av hva som skjer med sønnen din.Husker du at jeg skrev (i tråden om å slutte på vgs) at noe av det verste som kan skje, er at saken ender i en konflikt som gjør at junior ikke vil kommunisere? Prøv å snakke om den når dere begge er rolige nok til å la være å krangle.Det er viktig at han ikke havner i et vakuum der han gjør lite eller ingenting! Snakk med de som var på møtet fra skolens side (siden du ikke var til stede), pass på at prosessen foregår kontrollert (ny søknad for høsten, jobb i mellomtiden - helst noe som foregår på dagtid - evt. ta ett eller flere fellesfag, slik at belastningen til høsten blir mindre).Han er gammel nok til å være med på beslutningene, jeg synes f.eks. ikke at man kan tvinge ungdommer til å ta en yrkesutdannelse de ikke ønsker seg. Det er antakelig ingens "skyld" at han ønsker å skifte linje, det er vanskelige og avgjørende valg de må ta som 16-åringer. Men foreldrene må holde såpass i saken at de ikke glipper ut av systemet. Evnen til å tenke langsiktig er ikke ferdig utviklet hos tenåringer

Alt dette var avklart. Grunnen til at han ble sint på meg er at jeg ikke var med samt takket ja til et nytt møte )med også kontaktlærer denne uka og ikke bare rådgiver fordi de vil ha ting på det rene), fordi det ikke passet han med et nytt møte (jeg ødela noen planer han hadde lagt den dagen).

Han har bedt om unnskydning og skjønt at det ikke var riktig og rett å bli sint på meg. Men mannen min har ikke skjønt det enda at det ikke var riktig å jage meg ut fordi jeg ble sint og sa fra. Jeg klarer ikke å dra hjem slik ting er nå jeg er helt "ødelagt":(

[laban]

Han har bedt om unnskydning og skjønt at det ikke var riktig og rett å bli sint på meg. Men mannen min har ikke skjønt det enda at det ikke var riktig å jage meg ut fordi jeg ble sint og sa fra. Jeg klarer ikke å dra hjem slik ting er nå jeg er helt "ødelagt":(

Fint at dere to er enige om at avklaringene med skolen har høyeste prioritet nå. Han får rikelig med tid til andre planer senere.

Ikke ta opp saken igjen med mannen din, bare hold rolig på at "det er oppklart og avsluttet nå, vi ble enige" hvis han gjør det.

(Nå mener jeg ting ut fra at han ikke er faren til sønnen din, det er derfor jeg synes han kan holdes litt i bakgrunnen hvis han ikke har noe konstruktivt å komme med.)

[Gjest]

Fint at dere to er enige om at avklaringene med skolen har høyeste prioritet nå. Han får rikelig med tid til andre planer senere.Ikke ta opp saken igjen med mannen din, bare hold rolig på at "det er oppklart og avsluttet nå, vi ble enige" hvis han gjør det.(Nå mener jeg ting ut fra at han ikke er faren til sønnen din, det er derfor jeg synes han kan holdes litt i bakgrunnen hvis han ikke har noe konstruktivt å komme med.)

Jeg er bare så jævli såra idag. Jeg fikser ikke når noen er så til de grader urettferdig mot meg - både nhd, min sønn og min mann.