Lei.....

[Kitina]

Ingen ber noen uten ben reise seg opp å gå over gulvet. Folk forstår at uten ben kan man ikke gå.

 

Har man angst så er det "ta deg sammen. Ignorer angsten".

 

Jeg er lei av disse kommentarene.

 

 

[frosken]

Jeg synes det er en meningsløst å anse det å mangle ben og det å ha angst for å utgjøre hindringer av samme type. 

[AnonymBruker]

Ingen ber noen uten ben reise seg opp å gå over gulvet. Folk forstår at uten ben kan man ikke gå.

 

Har man angst så er det "ta deg sammen. Ignorer angsten".

 

Jeg er lei av disse kommentarene.

Så utrolig enig.

Anonymous poster hash: eed88...5f2

[AnonymBruker]

 

Så utrolig enig.

Anonymous poster hash: eed88...5f2

 

 

Angst kan være ille nok, og totalt ødelegge for normal livsutfoldelse.

Anonymous poster hash: dcab4...044

[frosken]

 

Angst kan være ille nok, og totalt ødelegge for normal livsutfoldelse.

Anonymous poster hash: dcab4...044

 

Angst kan være mer enn ille nok, men det finnes gode muligheter også for bedring. Det er sjelden en enten-eller situasjon, men derimot noe som dominerer hverdagen i varierende grad.

[stjernestøv]

Ingen ber noen uten ben reise seg opp å gå over gulvet. Folk forstår at uten ben kan man ikke gå.

 

Har man angst så er det "ta deg sammen. Ignorer angsten".

 

Jeg er lei av disse kommentarene.

Når min samboer ba meg og ta meg sammen sa jeg "La en holde en pistol mot hodet ditt, så tar du deg sammen". Det kunne ikke sammenlignes mente han, men jeg sa angstnivået var like høyt.

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at slike kommentarer er helt unødvendig og vitner om manglende forståelse for. Men jeg har forstått av å ha levd og erfart en stund , at har man ikke selv angst så vil man aldri kunne forstå. Det er derfor jeg for lenge siden har gitt opp å forklare for noen hvordan det er å leve med angst. Det er også lenge siden jeg sluttet å ta innover meg kommentarer som vitner om ingen/manglende forståelse. Jeg velger heller å "forstå tilbake" med at hvordan kan jeg forvente at et menneske som aldri har kjent på det jeg kjenner på skal forstå? Så kan man selvfølgelig ha et ønske om at de som ikke forstår klokelig holder kjeft, men det fungerer sjelden slik . Jeg har også møtt mange som rett ut sier at de ikke forstår og det er langt greiere å forholde seg til. 

Anonymous poster hash: 39e5d...02b

[AnonymBruker]

Angst kan være mer enn ille nok, men det finnes gode muligheter også for bedring. Det er sjelden en enten-eller situasjon, men derimot noe som dominerer hverdagen i varierende grad.

 

Tror ikke du vet hvor ille angst kan være (hilsen en som har levd med angst i over 30 år - nei, det finnes ikke alltid mulighet for bedring).

Anonymous poster hash: dcab4...044

[Kitina]

Ja, å innrømme at man ikke forstår er helt greit. Men liksom "opp å hoppe. Ta deg sammen" er jeg lei. Jeg har PTSD Gått i terapi i mange år. Jeg er stolt av meg selv som til tross for denne sykdommen jeg fikk tidlig i livet aldri har gitt opp. Jeg håper heller jeg aldri gir opp. Håpet er drivkraften. Håpet om dager som er lettere enn andre. Håpet om dager da angsten ligger mer i bero. Håpet om netter uten flashbacks. Jeg går stort sett på på med trøstig mot hver kveld å legger meg. Jeg vet hva som kan komme, men jeg håper også at det ikke kommer.

[frosken]

 

Tror ikke du vet hvor ille angst kan være (hilsen en som har levd med angst i over 30 år - nei, det finnes ikke alltid mulighet for bedring).

Anonymous poster hash: dcab4...044

 

Utgangspunktet for denne tråden var sammenligningen mellom det å mangle ben og det å ha angst. Jeg har ikke sagt at angst ikke kan være ille, jeg har bare sagt at jeg mener det ikke utgjør en like absolutt hindring som det å være benløs gjør.

[Kitina]

 

Tror ikke du vet hvor ille angst kan være (hilsen en som har levd med angst i over 30 år - nei, det finnes ikke alltid mulighet for bedring).

Anonymous poster hash: dcab4...044

 

Nei, det gjør ikke det. De som har mistet bena får dem ikke igjen. Det vet alle. Men vi med angst blir bra etter hvert. Det "vet" også alle.

[frosken]

Nei, det gjør ikke det. De som har mistet bena får dem ikke igjen. Det vet alle. Men vi med angst blir bra etter hvert. Det "vet" også alle.

Jeg tror at store deler av befolkningen godt vet at det varierer i hvilken grad mennesker med angstlidelser blir helt bra. Kanskje er det mange i dine omgivelser som er lite forståelsesfulle, kanskje derfor du er så frustrert - men generelt sett mener jeg at de fleste er uhyre forsiktige med å oppfordre andre mennesker til å "ta seg sammen" dersom de sier de har en psykisk lidelse.

[Kitina]

Utgangspunktet for denne tråden var sammenligningen mellom det å mangle ben og det å ha angst. Jeg har ikke sagt at angst ikke kan være ille, jeg har bare sagt at jeg mener det ikke utgjør en like absolutt hindring som det å være benløs gjø

Det er der du tar feil

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Forskjellen er følgende:

Om eget eller en nærståendes liv var truet, evt om belønningen var stor nok, ville en angstpasient trosse angsten å gjøre det som var nødvendig.

En som mangler ben ville uansett ikke kunne reist seg å gå helt uavhengig av belønningens størrelse eller den fare som truet.

[AnonymBruker]

Forskjellen er følgende:

Om eget eller en nærståendes liv var truet, evt om belønningen var stor nok, ville en angstpasient trosse angsten å gjøre det som var nødvendig.

En som mangler ben ville uansett ikke kunne reist seg å gå helt uavhengig av belønningens størrelse eller den fare som truet.

 

Nuvel, vedkommende kunne krabbet.

Anonymous poster hash: dcab4...044

[Kitina]

Forskjellen er følgende:

Om eget eller en nærståendes liv var truet, evt om belønningen var stor nok, ville en angstpasient trosse angsten å gjøre det som var nødvendig.

En som mangler ben ville uansett ikke kunne reist seg å gå helt uavhengig av belønningens størrelse eller den fare som truet.

Jeg er klar over det. Jeg er bare lei av dumme kommentarer på at "det er bare angst. Ta deg sammen". Om det var så lett å ta seg sammen ville psykologer og psykiatere vært uten jobb. Det er jo bare å ta seg sammen. Man kan sikkert avverge en psykose også om man bare er viljesterk nok. Tror du ikke det?

[slabbedask]

Jeg er klar over det. Jeg er bare lei av dumme kommentarer på at "det er bare angst. Ta deg sammen". Om det var så lett å ta seg sammen ville psykologer og psykiatere vært uten jobb. Det er jo bare å ta seg sammen. Man kan sikkert avverge en psykose også om man bare er viljesterk nok. Tror du ikke det?

 

Hvis det var så enkelt, hvorfor deles det ut SSRI for panikkangst over en lav sko?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvis det var så enkelt, hvorfor deles det ut SSRI for panikkangst over en lav sko?

1. SSRI deles ikke ut over en lav sko

2. Tviler på at noen ber en person med panikkanfall ta seg sammen.

3. For de fleste andre angstlidelser (fobier, GAD) vil en ikke kunne bli bedre uten at en er villig til å ta på seg betydelig ubehag = ta seg sammen.

[Kitina]

1. SSRI deles ikke ut over en lav sko

2. Tviler på at noen ber en person med panikkanfall ta seg sammen.

3. For de fleste andre angstlidelser (fobier, GAD) vil en ikke kunne bli bedre uten at en er villig til å ta på seg betydelig ubehag = ta seg sammen.

Jeg har grått i vill panikk å fått høre: "Ta deg sammen. Husk, du har jo så mye bra i livet ditt". Ja, jeg har mye bra i livet mitt. Men når angsten tar helt overhånd så er det ikke så lett. Det er heller ikke lett når flascbacks kommer om natten og jeg lammes av angst fra halsen og ned og kan intet gjøre enn å gjennomleve ting på nytt. Men, ja. Jeg har mye bra i livet mitt. Og det jeg har er selvgjort. Eneste som har gitt meg litt tro på det gode i mennesker er min psykolog. Og jeg tar ikke fem øre for å skrive handleliste de dagene psyken ikke vil. Gå på butikken mens jeg gråter og leverer fra meg handlelisten til de som jobber der. Venter mens de er så snille å henter varer for meg. Pakker og jeg kan bare dra kortet. Jeg har flere enn meg å tenke på som trenger mat.

[slabbedask]

1. SSRI deles ikke ut over en lav sko

 

Nåja, derom strides de lærde.

 

Slår alarm om antidepressiva

 

For mange nordmenn får antidepressive legemidler, og flere bruker dem for lenge. Det skriver en professor og en førsteamanuensis i en knusende artikkel i siste nummer av Tidsskrift for den norske legeforening.

 

De mener overforbruket kan gjøre vondt verre for mange.

 

Ifølge tall fra Reseptregisteret, brukte 303.715 personer antidepressiva i Norge i 2011. Siden 2005 har totalforbruket økt fra 82 til 97 millioner doser årlig.

 

- Totalt sett så er effekten av disse preparatene mye dårligere enn vi liker å tro - noen vil bli sykere mens andre vil bli litt bedre.

 

Forfattererne mener legemiddelindustrien må ta mye av skylden for overforbruket.

 

Førstamanuensisen mener mange også får antidepressiva over en for lang periode og mener det kan gjøre at pasientene føler seg enda verre på sikt.

- Etter tre måneder får man en toleranseutvikling, en slags avhengighet, som du først legger merke til når du slutter å bruke det. Du kan få angst, uro og mareritt og mange pasienter tolker det som tilbakefall, slik at de begynner å bruke medisinene igjen, sier han.

 

Han mener mange studier ofte kun viser korttidseffektene av antidepressiva, slik at man vet lite om langtidseffektene.

 

Forfattererne mener legemiddelindustrien må ta mye av skylden for overforbruket. Vi mener at mye av informasjonen til norske leger kommer fra industrien, den har vært premissleverandør for informasjon

 

 

 

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10100761