Konflikter på arbeidsplassen

[Gjest Anonym bruker]

Hei. Jeg begynte i ny jobb for 2 år siden. Etterhvert skjønner jeg at min avdelingsleder er svært vanskelig å jobbe sammen med i lengden. Han er svært dyktig faglig (siv.ing.), men har en merkelig måte å behandle sine underordnede på. Alle i firmaet er enige om at han er veldig spesiell og ganske vanskelig å samarbeide med.Jeg føler meg manipulert og utbrent etter noen skikkelige topper i konflikten. Jeg har prøvd alle måter å vise samarbeidsvilje på, snakket med ham, vært tålmodig, tatt mere ansvar,osv. Ingenting hjelper. Han virker svært umoden for sin alder (ca 50). Selv er jeg noen få år yngre... Han har aldeles ikke de samme referansene når det gjelder menneskelig samspill som de andre kollegene mine. Jeg har konkludert med at han må ha en eller annen personlighetsforstyrrelse, - jeg tror med psykopatiske trekk.

Det tror jeg fordi jeg har vokst opp med en mor som hadde samme personlighet. Det er jo tydelig at det mangler noe helt vesentlig hos sånne personer... Jeg merker at jeg knebler meg selv og mister troen på at jeg kan utvikle meg videre som ingeniør i dette arbeidsklimaet. Bør jeg jobbe mer med meg selv, eller bør jeg finne meg en annen jobb?

Jeg får ikke så mye forståelse for de rundt meg her, som mener at "det må da kunne gå seg til etter hvert"...

"Og vi må glemme og tilgi og være villig til å begynne på nytt." Det funker med de aller fleste andre menneskene jeg er sammen med, men ikke med han.... Det føles som et overgrep at jeg skal legge meg flat for slik han vil ha det.... Hva tror du?

[Kayia]

Hei. Jeg begynte i ny jobb for 2 år siden. Etterhvert skjønner jeg at min avdelingsleder er svært vanskelig å jobbe sammen med i lengden. Han er svært dyktig faglig (siv.ing.), men har en merkelig måte å behandle sine underordnede på. Alle i firmaet er enige om at han er veldig spesiell og ganske vanskelig å samarbeide med.Jeg føler meg manipulert og utbrent etter noen skikkelige topper i konflikten. Jeg har prøvd alle måter å vise samarbeidsvilje på, snakket med ham, vært tålmodig, tatt mere ansvar,osv. Ingenting hjelper. Han virker svært umoden for sin alder (ca 50). Selv er jeg noen få år yngre... Han har aldeles ikke de samme referansene når det gjelder menneskelig samspill som de andre kollegene mine. Jeg har konkludert med at han må ha en eller annen personlighetsforstyrrelse, - jeg tror med psykopatiske trekk.

Det tror jeg fordi jeg har vokst opp med en mor som hadde samme personlighet. Det er jo tydelig at det mangler noe helt vesentlig hos sånne personer... Jeg merker at jeg knebler meg selv og mister troen på at jeg kan utvikle meg videre som ingeniør i dette arbeidsklimaet. Bør jeg jobbe mer med meg selv, eller bør jeg finne meg en annen jobb?

Jeg får ikke så mye forståelse for de rundt meg her, som mener at "det må da kunne gå seg til etter hvert"...

"Og vi må glemme og tilgi og være villig til å begynne på nytt." Det funker med de aller fleste andre menneskene jeg er sammen med, men ikke med han.... Det føles som et overgrep at jeg skal legge meg flat for slik han vil ha det.... Hva tror du?

Vanskelig å si, men umiddelbart kan det kanskje høres ut som det beste er å se seg om etter stilling ledig.

 

Forstår jeg deg rett i at de andre kollegaene også syns han er spesiell, men råder deg til å vente til det "går seg til", eller er det dine venner/ familie som sier det? Jeg spør fordi jeg lurer på om det kan være at mannens atferd trigger noe i deg som egentlig er knyttet til din oppvekst/ mor, som du evt kan ha nytte av å jobbe med selv? I såfall er det ikke sikkert at det å skifte jobb vil løse noe på permanent basis for deg, men kun bidra til å slokke denne brannen...

[XbellaX]

Hei. Jeg begynte i ny jobb for 2 år siden. Etterhvert skjønner jeg at min avdelingsleder er svært vanskelig å jobbe sammen med i lengden. Han er svært dyktig faglig (siv.ing.), men har en merkelig måte å behandle sine underordnede på. Alle i firmaet er enige om at han er veldig spesiell og ganske vanskelig å samarbeide med.Jeg føler meg manipulert og utbrent etter noen skikkelige topper i konflikten. Jeg har prøvd alle måter å vise samarbeidsvilje på, snakket med ham, vært tålmodig, tatt mere ansvar,osv. Ingenting hjelper. Han virker svært umoden for sin alder (ca 50). Selv er jeg noen få år yngre... Han har aldeles ikke de samme referansene når det gjelder menneskelig samspill som de andre kollegene mine. Jeg har konkludert med at han må ha en eller annen personlighetsforstyrrelse, - jeg tror med psykopatiske trekk.

Det tror jeg fordi jeg har vokst opp med en mor som hadde samme personlighet. Det er jo tydelig at det mangler noe helt vesentlig hos sånne personer... Jeg merker at jeg knebler meg selv og mister troen på at jeg kan utvikle meg videre som ingeniør i dette arbeidsklimaet. Bør jeg jobbe mer med meg selv, eller bør jeg finne meg en annen jobb?

Jeg får ikke så mye forståelse for de rundt meg her, som mener at "det må da kunne gå seg til etter hvert"...

"Og vi må glemme og tilgi og være villig til å begynne på nytt." Det funker med de aller fleste andre menneskene jeg er sammen med, men ikke med han.... Det føles som et overgrep at jeg skal legge meg flat for slik han vil ha det.... Hva tror du?

 

Hvor er den tillitsvalgte på arbeidsplassen, hvilken strategi har vedk. brukt? 

[Gjest Gargamel]

Hei. Jeg begynte i ny jobb for 2 år siden. Etterhvert skjønner jeg at min avdelingsleder er svært vanskelig å jobbe sammen med i lengden. Han er svært dyktig faglig (siv.ing.), men har en merkelig måte å behandle sine underordnede på. Alle i firmaet er enige om at han er veldig spesiell og ganske vanskelig å samarbeide med.Jeg føler meg manipulert og utbrent etter noen skikkelige topper i konflikten. Jeg har prøvd alle måter å vise samarbeidsvilje på, snakket med ham, vært tålmodig, tatt mere ansvar,osv. Ingenting hjelper. Han virker svært umoden for sin alder (ca 50). Selv er jeg noen få år yngre... Han har aldeles ikke de samme referansene når det gjelder menneskelig samspill som de andre kollegene mine. Jeg har konkludert med at han må ha en eller annen personlighetsforstyrrelse, - jeg tror med psykopatiske trekk.

Det tror jeg fordi jeg har vokst opp med en mor som hadde samme personlighet. Det er jo tydelig at det mangler noe helt vesentlig hos sånne personer... Jeg merker at jeg knebler meg selv og mister troen på at jeg kan utvikle meg videre som ingeniør i dette arbeidsklimaet. Bør jeg jobbe mer med meg selv, eller bør jeg finne meg en annen jobb?

Jeg får ikke så mye forståelse for de rundt meg her, som mener at "det må da kunne gå seg til etter hvert"...

"Og vi må glemme og tilgi og være villig til å begynne på nytt." Det funker med de aller fleste andre menneskene jeg er sammen med, men ikke med han.... Det føles som et overgrep at jeg skal legge meg flat for slik han vil ha det.... Hva tror du?

 

Kan du være litt mer konkret på hvordan det ikke fungerer? Det er litt vanskelig å få fatt på nøyaktig hva som går feil i samarbeidet.

Endret 17. mars 2014 av Gargamel

[adhemar]

Av helt personlige erfaringer, og sikkert til tross av alt man 'burde' gjøre, går psychoalarmen av og det er sjefen din det gjelder (spesielt om du er i målsonen for  ett eller annet), se om du kan komme i annen avdeling eller finn annet arbeid.

 

Med forbehold: det er denne ene personen det gjelder, og ikke noe med deg, det hender jo det også :=)

 

Fordi: du kan ta det opp, og det kan eller ikke kan bli en sak ut av det hele, jeg kan garantere at det ender med at sjefen din fremdeles er sjefen din etter 'møter' og 'teambygging' og gud hvet hva man klarer pakke/årsaksforklare elending psykopatisjefer inn i.

 

Og om han virkelig lider av sosial dysleksi, og du har satt i gang noe (som egentlig ikke har ført til noe konsekvens) oioioi.. da blir det ikke gøy videre. Og det værste er, til tross om alt dette 'varslerværnet' og annet bullshit, sannheten er at du, og ditt navn, vil for all fremtid bli forbundtet med den 'ubehagelige episoden', og nok vil få hint om at det kanskje er best å være andre steder.

 

Mye dårlig ledelse rundt omkring

 

Lykke til !

[AnonymBruker]

Hei. Jeg begynte i ny jobb for 2 år siden. Etterhvert skjønner jeg at min avdelingsleder er svært vanskelig å jobbe sammen med i lengden. Han er svært dyktig faglig (siv.ing.), men har en merkelig måte å behandle sine underordnede på. Alle i firmaet er enige om at han er veldig spesiell og ganske vanskelig å samarbeide med.Jeg føler meg manipulert og utbrent etter noen skikkelige topper i konflikten. Jeg har prøvd alle måter å vise samarbeidsvilje på, snakket med ham, vært tålmodig, tatt mere ansvar,osv. Ingenting hjelper. Han virker svært umoden for sin alder (ca 50). Selv er jeg noen få år yngre... Han har aldeles ikke de samme referansene når det gjelder menneskelig samspill som de andre kollegene mine. Jeg har konkludert med at han må ha en eller annen personlighetsforstyrrelse, - jeg tror med psykopatiske trekk.

Det tror jeg fordi jeg har vokst opp med en mor som hadde samme personlighet. Det er jo tydelig at det mangler noe helt vesentlig hos sånne personer... Jeg merker at jeg knebler meg selv og mister troen på at jeg kan utvikle meg videre som ingeniør i dette arbeidsklimaet. Bør jeg jobbe mer med meg selv, eller bør jeg finne meg en annen jobb?

Jeg får ikke så mye forståelse for de rundt meg her, som mener at "det må da kunne gå seg til etter hvert"...

"Og vi må glemme og tilgi og være villig til å begynne på nytt." Det funker med de aller fleste andre menneskene jeg er sammen med, men ikke med han.... Det føles som et overgrep at jeg skal legge meg flat for slik han vil ha det.... Hva tror du?

Det beste er å se etter nytt arbeidssted. Du sier ikke opp før du har fått ny jobb. Du vil bli glad i ettertid for at du skiftet arbeidsplass

Anonymous poster hash: 8dc5e...bc1

[AnonymBruker]

Du får ikke endret han, så enten må du bli like dyktig som de andre på å håndtere han, eller så må du finne noe annet å jobbe med. 

 

Grunnen til at det skjærer seg ekstra mellom dere to, og at de andre ikke helt ser problemet, regner jeg med er at du har dårlige erfaringer med din mor, og at han trigger ekstra mye i deg. Forsåvidt kan du benytte anledningen til å bli obs på slike triggere og lære deg å håndtere det slik at du ikke blir en som lett får konflikter med "slike", men det må veies opp mot hva du tåler og hva du ønsker. 

Anonymous poster hash: 51091...27e

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvis en ikke finner seg til rette med sjefen eller arbeidsstedet, finner en seg en annen jobb.

[AnonymBruker]

Nils Håvard Dahl, psykiater, on 17 Mar 2014 - 20:49, said:

Hvis en ikke finner seg til rette med sjefen eller arbeidsstedet, finner en seg en annen jobb.

Det kunne ikke slavene på farmene i sørstatene i USA gjøre. Det er kun en liten del som kan det og hvorfor er ikke det en ide at sjefen finner seg en annen jobb?

Svaret ditt er for lettvint. Anonymous poster hash: 15740...53c

[Gjest Gargamel]

hvorfor er ikke det en ide at sjefen finner seg en annen jobb?

Svaret ditt er for lettvint. Anonymous poster hash: 15740...53c

 

God idé. Synd det ikke er opp til oss eller trådstarter.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det kunne ikke slavene på farmene i sørstatene i USA gjøre. Det er kun en liten del som kan det og hvorfor er ikke det en ide at sjefen finner seg en annen jobb?

Svaret ditt er for lettvint. Anonymous poster hash: 15740...53c

Jeg fikk ikke med meg at det var en slave fra sørstatene som spurte. Jeg trodde det var en norsk ingeniør.

Poenget er at jeg kan ikke sparke sjefen min, men jeg kan selv velge en annen arbeidsgiver.