Sobril ved påkjenninger

[Gjest]

Resepten på sobril går snart ut, så det må være mye mer enn et år siden jeg sist hentet ut sobril på apoteket.  De har vært lite i bruk det siste året, og jeg har fremdeles en del igjen.

 

Nå er jeg inni en psykisk belastende situasjon og det jeg ser og også har sett tidligere er at kroppen kommer totalt ut av balanse slike ganger.  Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det.  Jeg har da også lettere for å bli syk igjen.  Det siste året har det likevel gått over uten at jeg har blitt syk. Jeg kan også ta med at dette er reaksjoner jeg ikke kan huske jeg hadde før jeg ble syk.

 

Så da er spørsmålet, hva med sobril slike ganger?  Jeg vurderer frem og tilbake.  Vil egentlig ikke ta noe, men jeg klarer lettere å konsentrere meg på jobb, jeg unngår de mest ubehagelige følelsene, og forhåpentligvis så unngår jeg å bli syk igjen hvis jeg tar sobril.

 

Jeg tror ikke noen kan komme med noe fasit på det, men trenger å lufte tankene og høre hva andre mener.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det blir sikkert langt lettere å svare hvis du kan konkretisere hva dette forbruket av Sobril vil bli per dag/uke/år.

[Gjest]

Det blir sikkert langt lettere å svare hvis du kan konkretisere hva dette forbruket av Sobril vil bli per dag/uke/år.

Jeg vet jo ikke hvilke påkjenninger jeg vil få som gir meg slike problemer, men når jeg skrev at jeg ikke hadde hentet ut siste pakning på resepten som nå går ut på dato og ennå har en del igjen, så viser jo det at jeg har hatt et veldig lavt forbruk det siste året.  Før det brukte jeg ganske mye mer, og i flere år hver dag.  Det er veldig lite jeg har hatt behov for de etter at jeg begynte med lithium, det er bare ved ekstra belastninger som det forhåpentligvis ikke blir for mye av.

 

Om BP pasienter har lettere for å komme i ubalanse ved påkjenninger enn folk flest?

Endret 19. mars 2014 av eller

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, du har et ufarlig forbruk til nå.

Men jeg leser at du spør oss om råd vedr utvidet bruk. Hvis dette er korrekt, kan du da konkretisere hva du tror totalforbruket blir etter utvidet bruk?

[Gjest]

Ja, du har et ufarlig forbruk til nå.

Men jeg leser at du spør oss om råd vedr utvidet bruk. Hvis dette er korrekt, kan du da konkretisere hva du tror totalforbruket blir etter utvidet bruk?

Det er det jeg ikke vet.  Bare når påkjenningene får kroppen i ubalanse.  Vet ikke hvordan jeg skal forklare det.  I løpet av dette året har jeg hatt 3 slike påkjenninger som har fått meg i såpass ubalanse.  Alle påkjenninger går jo ikke alltid over ved det første, men de verste reaksjonene går likevel stort sett over. Noe må du bare lære å leve med.

Endret 19. mars 2014 av eller

[XbellaX]

Det er det jeg ikke vet.  Bare når påkjenningene får kroppen i ubalanse.  Vet ikke hvordan jeg skal forklare det.  I løpet av dette året har jeg hatt 3 slike påkjenninger som har fått meg i såpass ubalanse.  Alle påkjenninger går jo ikke alltid over ved det første, men de verste reaksjonene går likevel stort sett over. Noe må du bare lære å leve med.

 

Hva slags type belastninger er det snakk om, du skriver 3 ganger i løpet av dette året, mao èn hver måned?

[Gjest]

Hva slags type belastninger er det snakk om, du skriver 3 ganger i løpet av dette året, mao èn hver måned?

I løpet av 1 år mente jeg.  Men det er fra høsten og til nå.  Jeg har egentlig alle 3 belastningene ennå, men nå var det den siste som fikk meg ut av balanse.  Jeg kan ikke skrive på et åpent forum hva det gjelder.

[XbellaX]

I løpet av 1 år mente jeg.  Men det er fra høsten og til nå.  Jeg har egentlig alle 3 belastningene ennå, men nå var det den siste som fikk meg ut av balanse.  Jeg kan ikke skrive på et åpent forum hva det gjelder.

 

På hvike andre måter kan du møte disse påkjenningene uten å bli vant til å bruke sobril? Du lever med noen av dem nå, hva gjør dem levelige, kan du bruke noe av den kunnskapen i møte med nye utfordringer?

[Gjest]

På hvike andre måter kan du møte disse påkjenningene uten å bli vant til å bruke sobril? Du lever med noen av dem nå, hva gjør dem levelige, kan du bruke noe av den kunnskapen i møte med nye utfordringer?

Det er mye kroppslige reaksjoner så jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å unngå det. Jeg får dårlige reaksjoner på følelsesmessige belastninger.  Jeg kan gå veldig opp i ting, så får jeg plutselig nok å går inn i fortrengningsmodus så lenge det er mulig.  Helt til jeg blir tvunget til å forholde meg til det igjen. Alt hadde jo vært lettere å forklare hvis jeg kunnet ta opp de forskjellige situasjonene.

 

Jeg tok sobril på jobb i dag, og den største unnskyldningen jeg hadde var jo at jeg ikke klarte å konsentrere meg om det jeg skulle gjøre.  Men jeg ønsket selvsagt å komme ut av ubehaget også. For jobben sin del var det nyttig, og for min del så fikk jeg føle meg bedre.  Men det blir en følelsesmessig konflikt for meg det også.  Mye frem og tilbake. Jeg ønsker å ta , men føler at jeg ikke bør gjøre det.

[XbellaX]

Det er mye kroppslige reaksjoner så jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å unngå det. Jeg får dårlige reaksjoner på følelsesmessige belastninger.  Jeg kan gå veldig opp i ting, så får jeg plutselig nok å går inn i fortrengningsmodus så lenge det er mulig.  Helt til jeg blir tvunget til å forholde meg til det igjen. Alt hadde jo vært lettere å forklare hvis jeg kunnet ta opp de forskjellige situasjonene.

 

Jeg tok sobril på jobb i dag, og den største unnskyldningen jeg hadde var jo at jeg ikke klarte å konsentrere meg om det jeg skulle gjøre.  Men jeg ønsket selvsagt å komme ut av ubehaget også. For jobben sin del var det nyttig, og for min del så fikk jeg føle meg bedre.  Men det blir en følelsesmessig konflikt for meg det også.  Mye frem og tilbake. Jeg ønsker å ta , men føler at jeg ikke bør gjøre det.

 

Følelsesmessige belastninger er noe vi alle støter på i livet, måten du håndterer dem på kan ha mye å si for veien videre. Når det gjelder din væremåte i møte med slike er det noe du bør jobbe med fremover, her har du forbedringspotensiale, også fordi de opptrer relativt ofte i livet ditt.

 

Det betyr ikke at jeg mener du aldri skal ta en sobril, men jeg tror du vil ha langt mer igjen for å forsøke lære deg andre måter å håndtere belastninger på. Kanskje du kan se over hvilke andre tiltak du kan iverksette i slike situasjoner, og ikke minst (og aller viktigst)- hvilke tiltak bør du iverksette jevnlig som forebygging.

[Gjest]

Følelsesmessige belastninger er noe vi alle støter på i livet, måten du håndterer dem på kan ha mye å si for veien videre. Når det gjelder din væremåte i møte med slike er det noe du bør jobbe med fremover, her har du forbedringspotensiale, også fordi de opptrer relativt ofte i livet ditt.

 

Det betyr ikke at jeg mener du aldri skal ta en sobril, men jeg tror du vil ha langt mer igjen for å forsøke lære deg andre måter å håndtere belastninger på. Kanskje du kan se over hvilke andre tiltak du kan iverksette i slike situasjoner, og ikke minst (og aller viktigst)- hvilke tiltak bør du iverksette jevnlig som forebygging.

Jeg tenkte litt på det jeg skrev i forrige innlegg.  At jeg går veldig opp i ting.  Det er ofte når jeg er der jeg får de største kroppslige og følelsesmessige reaksjonene. Men ofte har det vært nødvendig også at jeg har gått så opp i det.

 

Jeg har vel ikke akkurat hatt så veldig bra andre måter å håndtere belastninger på heller da.  Jeg har vanskelig for å se hvilke andre tiltak jeg kan iverksette.  Reaksjonene de kommer uansett hva jeg gjør.  Jeg skrev en gang at jeg har det best når alt er stabilt rundt meg, på grensen til det kjedelige.  Det er vanskelig å ha et slikt reaksjonsmønster.  Kan ikke huske at jeg var slik før. Men jeg skal tenke mer på det du skriver om det kan finnes noen andre måter.

[AnonymBruker]

Jeg antar at det er en grunn til at du får denne typen medisin utskrevet og at din dømmekraft i forhold til bruk er det eneste som burde gjelde i denne sammenhengen. Når behovet er sterkt nok, så bruk dem. Det er ingen grunn til å leke martyr og med det bli syk dersom Sobril kan hjelpe deg å unngå det. 

Anonymous poster hash: 14438...d36

[Gjest]

 

Jeg antar at det er en grunn til at du får denne typen medisin utskrevet og at din dømmekraft i forhold til bruk er det eneste som burde gjelde i denne sammenhengen. Når behovet er sterkt nok, så bruk dem. Det er ingen grunn til å leke martyr og med det bli syk dersom Sobril kan hjelpe deg å unngå det. 

Anonymous poster hash: 14438...d36

 

Det er sant det.  Men det jeg liker minst med sobril er at den mister effekt etter å ha brukt den en stund.  Jeg må derfor holde meg til et så lavt forbruk at jeg har effekt når jeg trenger den.  Hvor den grensen går det vet jeg jo ikke.  Jeg vet bare at jeg hadde mye mer effekt på 5 mg når jeg begynte på sobril enn jeg i dag har på 15 mg.

[Gjest]

Følelsesmessige belastninger er noe vi alle støter på i livet, måten du håndterer dem på kan ha mye å si for veien videre. Når det gjelder din væremåte i møte med slike er det noe du bør jobbe med fremover, her har du forbedringspotensiale, også fordi de opptrer relativt ofte i livet ditt.

 

Det betyr ikke at jeg mener du aldri skal ta en sobril, men jeg tror du vil ha langt mer igjen for å forsøke lære deg andre måter å håndtere belastninger på. Kanskje du kan se over hvilke andre tiltak du kan iverksette i slike situasjoner, og ikke minst (og aller viktigst)- hvilke tiltak bør du iverksette jevnlig som forebygging.

Har du oppskriften? Jeg trenger den nå. Nå kommer selvskadingstrangen i tillegg. Grunnen til at jeg nå får problemer er ikke bra, men det er heller ikke bra at jeg skal reagere slik jeg gjør.

[XbellaX]

Har du oppskriften? Jeg trenger den nå. Nå kommer selvskadingstrangen i tillegg. Grunnen til at jeg nå får problemer er ikke bra, men det er heller ikke bra at jeg skal reagere slik jeg gjør.

 

Man kan som regel ikke gjøre så mye med belastingene i seg selv, de kommer når de kommer. La oss se på hva du kan gjøre selv.

 

Søvn, tvihold på gode søvnrutiner. Stå opp og legg deg på faste tider. (unngå for mye koffein)

Hold deg til faste rutiner generelt, både når det gjelder jobb, sosialt og søvn.

Fysisk aktivitet, i blant den aller beste medisin for blant annet angst, selvskading og depresjoner. Fysisk aktivitet er essensielt i forebygging av sykdomsperioder.

 

Flytt (tving) blikket over på noe annet, du kan registrere at dette er vanskelig, men du har god erfaring med at du kommer deg gjennom perioden. Følelser er følelser, det kan være vondt, men du rommer det. Erkjenn at du føler slik eller sånn, bare det alene kan gi en opplevelse av selvkontroll.

Selvskading bør du egentlig ikke se på som et alternativ dersom du ønsker å komme deg videre. Sobril, selvskading, kan være med på å opprettholde et dårlig mønster for takling av følelsesmessige påkjenninger.

 

Skaff deg avstand til det som er vanskelig. Kom tilbake til "situasjonen" når du er roligere og har fått mer oversikt, se på fakta, vurder om du kan "løse/håndtere"(jeg vet ikke hva som blir riktig for deg) dette problemet uten å gå inn i samme spor som tidligere. 

[Gjest]

Man kan som regel ikke gjøre så mye med belastingene i seg selv, de kommer når de kommer. La oss se på hva du kan gjøre selv.

 

Søvn, tvihold på gode søvnrutiner. Stå opp og legg deg på faste tider. (unngå for mye koffein)

Hold deg til faste rutiner generelt, både når det gjelder jobb, sosialt og søvn.

Fysisk aktivitet, i blant den aller beste medisin for blant annet angst, selvskading og depresjoner. Fysisk aktivitet er essensielt i forebygging av sykdomsperioder.

 

Flytt (tving) blikket over på noe annet, du kan registrere at dette er vanskelig, men du har god erfaring med at du kommer deg gjennom perioden. Følelser er følelser, det kan være vondt, men du rommer det. Erkjenn at du føler slik eller sånn, bare det alene kan gi en opplevelse av selvkontroll.

Selvskading bør du egentlig ikke se på som et alternativ dersom du ønsker å komme deg videre. Sobril, selvskading, kan være med på å opprettholde et dårlig mønster for takling av følelsesmessige påkjenninger.

 

Skaff deg avstand til det som er vanskelig. Kom tilbake til "situasjonen" når du er roligere og har fått mer oversikt, se på fakta, vurder om du kan "løse/håndtere"(jeg vet ikke hva som blir riktig for deg) dette problemet uten å gå inn i samme spor som tidligere. 

Takk for svar.

 

Jeg håndterer for så vidt situasjonen greit.  Jeg gjør det jeg kan gjøre med det.  Jeg vet hva jeg ikke kan gjøre noe med å må lære meg å leve med.  Men følelsene og reaksjonene mine har jeg vanskelig for å håndtere.  Jeg har skrevet det tidligere at jeg har problemer både ved positive og negative belastninger.  Selv om det bare er en negativ belastning i dette tilfelle så får jeg en positiv følelse når jeg i denne forbindelse tar en telefon og får den responsen jeg ønsker.  Så det blir likevel en blanding av følelser som stort sett alltid får meg i total ubalanse. Jeg vet ikke hvordan andre folk reagerer på påkjenninger.

 

Men jeg har sett at etter at jeg begynte på lithium så klarer jeg lettere å komme meg videre etterpå.  Om det er tilfeldig vet jeg ikke.  Jeg får angst for å bli syk igjen, for jeg merker mye av det samme som slik jeg var når jeg var syk. Men det har gått over uten at jeg blir syk igjen.

[XbellaX]

"Jeg får angst for å bli syk igjen, for jeg merker mye av det samme som slik jeg var når jeg var syk. Men det har gått over uten at jeg blir syk igjen."

Bruker du en form for terapi-dagbok for deg selv, ang dette? Klarer du å se sammenhenger, vel, det gjør du jo aldeles utmerket, men klarer du å se dem mønsteret i reaksjonene dine, og se at du også har valgmuligheter mht. hvilke tanker og hvilket fokus du kan gi næring og ikke?

 

 

"Men jeg har sett at etter at jeg begynte på lithium så klarer jeg lettere å komme meg videre etterpå.  Om det er tilfeldig vet jeg ikke." 

Jeg tror ikke det er tilfeldig i det hele tatt, jeg tror riktig medisinering har vært helt avgjørende for deg.

[Gjest]

"Jeg får angst for å bli syk igjen, for jeg merker mye av det samme som slik jeg var når jeg var syk. Men det har gått over uten at jeg blir syk igjen."

Bruker du en form for terapi-dagbok for deg selv, ang dette? Klarer du å se sammenhenger, vel, det gjør du jo aldeles utmerket, men klarer du å se dem mønsteret i reaksjonene dine, og se at du også har valgmuligheter mht. hvilke tanker og hvilket fokus du kan gi næring og ikke?

 

 

"Men jeg har sett at etter at jeg begynte på lithium så klarer jeg lettere å komme meg videre etterpå.  Om det er tilfeldig vet jeg ikke." 

Jeg tror ikke det er tilfeldig i det hele tatt, jeg tror riktig medisinering har vært helt avgjørende for deg.

Det går bedre nå, men det er ikke bra slik jeg reagerer.

Jeg fører ikke terapi dagbok. Som du sier så ser jeg mye av sammenhengen. Før reagerte jeg slik på hver minste ting, men nå skal det en del mer til.

Jeg har vært lenge på dol og lest mye om tanker og fokus. Når jeg er bra så er det veldig lett å tenke på hva jeg skal gjøre/tenke/fokusere på, men jeg får det aldri til å fungere når jeg trenger det. Reaksjonene de bare kommer, men det blir jo påvirket av tankene. Det er likevel ikke alltid du kan eller bør snu tankene. Situasjonen krever at du fokuserer på det. Så jeg vet ikke hvor mye jeg kan unngå reaksjonene. Etterpå har jeg et større valg om jeg skal grave meg ned i det som er vanskelig eller fokusere på andre ting. Det er med det siste her at jeg har merket store endringer med meg selv.

Så hva gjør jeg i akuttfasen? Jeg tror jeg kommer frem til at jeg tar sobril når det går ut over jobben. Hjemme kan jeg prøve å klare meg lengre. Blir selvskadingstrangen for sterk tror jeg at det er like greit å ta noe da også. Men dette gjelder hvis det bare skjer en gang i blant. Hvis det blir oftere så vet jeg ikke.

[missmas]

Hvorfor får du trang til å skade deg?

[Gjest]

Hvorfor får du trang til å skade deg?

Jeg vet ikke helt. Det bare er slik når følelser og reaksjoner blir vanskelig å håndtere. Jeg kjenner meg igjen i mange ting når jeg leser om selvskading. Flytte fokus, fysisk smerte som avleder den psykiske. Før kunne jeg skade meg hver dag og mange ganger om dagen i perioder, men nå går det lang tid imellom, men noen tilbakefall har det vært. Men når jeg får den trangen igjen, enten jeg gjør det eller klarer å la det være, så er det noe som ikke er bra.