Sobril ved påkjenninger

[Gjest]

Jeg tenker ikke at det er uønsket, men at det ikke er hensiktsmessig for deg. Du kan på en måte ikke la et så viktig spørsmål avgjøres ved verken "avstemning" blant dolere eller av andre leger enn de du får utskrevet medisinene av. Siden du er såpass opptatt av dette, så mener jeg det er et opplagt tema å drøfte med din egen psykiater, og siden det heller ikke er et spørsmål som haster, så tenker jeg fortsatt at det vil være det mest konstruktive for deg å gjøre.

Det er ikke psykiateren som skriver de ut. Det er det legen som gjør. Tror ikke han vet grunnen til at jeg har brukt de. Jeg hadde brukt de i mange år før jeg begynte hos ham, og dermed har han bare fortsatt med å skrive de ut.

Jeg tenkte ikke på avstemming, men jeg ønsket litt råd og tanker, og selvsagt så hadde det vært godt med en bekreftelse på at det er ok. Jeg har fått mange gode svar, det er bare svarene fra en bruker jeg reagerte på. Men jeg er litt overasket over at så mange er så negative på begrenset bruk av sobril.

Jeg har hatt mange års fast bruk uten å bli fysisk avhengig. Det eneste er at de mistet effekt. Så når jeg var dårlig i jobbsammenheng tok jeg nok for mye. Det eneste jeg da tenkte på var at jeg skulle klare jobben. Når jeg gråt på jobb så tok jeg bare en til for å klare å holde det gående, og slik fortsatte det til jeg ble sykemeldt. Men det er lenge siden og jeg ville ikke gjort det samme igjen. Skulle jeg bli så dårlig igjen ville jeg nok heller prøvd å få en sykemelding istedenfor å holde det gående på den måten.

[frosken]

Jeg tror det ville vært enklere å helhjertet støtte deg i ditt sobrilbruk, hvis du ikke også "ønsket" å fortsette med selvskading. For de fleste virker det nok litt meningsløst at du ikke vil finne andre strategier, men det er jo bare du selv som vet om du synes det er destruktivt eller ikke for deg.  Et annet moment er at du har skrevet at du har hatt en uheldig bruk av sobril tidligere. Disse momentene mener jeg du best kan ta en helhetlig diskusjon på med din psykiater.

 

Selv om det er fastlegen din som skriver ut sobril, så ville jeg ha tatt diskusjonen med psykiateren.

[Gjest]

Jeg tror det ville vært enklere å helhjertet støtte deg i ditt sobrilbruk, hvis du ikke også "ønsket" å fortsette med selvskading. For de fleste virker det nok litt meningsløst at du ikke vil finne andre strategier, men det er jo bare du selv som vet om du synes det er destruktivt eller ikke for deg.  Et annet moment er at du har skrevet at du har hatt en uheldig bruk av sobril tidligere. Disse momentene mener jeg du best kan ta en helhetlig diskusjon på med din psykiater.

 

Selv om det er fastlegen din som skriver ut sobril, så ville jeg ha tatt diskusjonen med psykiateren.

Det stemmer ikke at jeg ønsker å fortsette med selvskadingen. Jeg vet det både er dumt og destruktivt. Jeg har prøvd å lære andre mestringstrategier. Det er noe jeg har kjempet med i snart 10 år. Behovet for selvskading stoppet rett opp når jeg fikk rett medisinering. Men dessverre så dukker det mer eller mindre opp igjen ved påkjenninger. Blir det ille nok så er det vanskelig å la være. Men det jeg sier er at så lenge det ikke går ut over andre enn meg selv så har jeg sluttet å se på det som en stor krise. Jeg har akseptert at jeg kan falle der hvor jeg er svak.

Den uheldige bruken jeg hadde med sobril var kun for å holde det gående på jobb. Det var det dummeste jeg har gjort. Jeg var et vrak i den tiden og hadde ingenting på jobb å gjøre. Men jobben var den gang viktigere enn helsen, så jeg prøvde det jeg kunne, men det gikk ikke. Jeg sluttet med sobril i flere år etterpå.

Det det er snakk om nå er sporadisk bruk. Men jeg skal ta det opp med psykiateren.