En alvorlig psykisk lidelse eller ikke?

[ISW]

Jeg blir ikke helt klok på om det feiler meg noe alvorlig eller ikke. Legen min ser ut til å mene en ting og NHD ser ut til å mene en annen (jfr tidligere svar).

 

Fastlegen min sier til meg "Jeg kunne når som helst utstede en helseattest til deg om god psykisk helse". Psykiateren min sier at han kunne tenke seg å trappe ned mine medisiner om en stund og mener bestemt at jeg kan løse tvangstankene mine ved hjelp av kognitive teknikker. Han mener at jeg ikke har noen depresjon, ikke noen alvorlig angstlidelse (av typen panikk, e.l), at jeg er velfungerende, ressurssterk og har full innsikt og rasjonell tankeevne. Han har erfaring fra sykehus, med alvorlige sykdommer, og han ser ikke dette hos meg i det hele tatt.

 

Jeg er ikke helt sikker på hva jeg skal tro. Skjønner jo at jeg ikke er der jeg nærmer meg innleggelse, og i lange perioder føler jeg meg relativt normal. Ofte føler jeg meg "en millimeter fra å kunne nyte livet mitt for fullt" - det er bare den siste gnagende tvilen som ligger der. 

 

Jeg tror vel litt at gjennom å ta AD og AP når jeg er redd for depresjon og psykose, at jeg får et inntrykk av at jeg er sykere enn jeg egentlig er. Jeg sier ikke at medisinene ikke hjelper meg, og jeg ønsker å fortsette og ta dem - spesielt etter at en stor bekymring forsvant på siste time - tok et EKG som var komplett normalt med QTc-tid på 398 ms (forventer ikke at noen skal forstå den siste setningen der, he he).

 

Jeg aksepterer at jeg en gang skal dø. Jeg sliter litt med å akseptere at denne dagen kan være i morgen, om 30 år eller om 60 år. Jeg vil bare for alt i verden ikke være ansvarlig for egen død. Men som legen min sier, risikoen for at jeg blir det er på linje med normalbefolkningen (dette sliter jeg også litt med å forstå siden jeg tross alt har en psykisk lidelse som jeg ikke vet alvorligheten av).

 

Så kunne noen gitt meg litt innspill - hvor syk er jeg egentlig?

[AnonymBruker?]

Hmm prøvde å google litt men fant ikke noen helt klare svar, men etter googlingen har jeg inntrykk av (ikke nødvendigvis riktig) at:

 

Alvorlig psykisk lidelse = alvorlig sinnslidelse = psykose + enkelte andre tilstander av alvorlig karkter som påvirker relatitetsvurderingsevnen og mestring. Noen grensetilfeller som kan betraktes som allvorlige sinnslidelser er: Alvorlige personlighetsforstyrrelser, alvorlig depresjon, alvorlige spiseforstyrrelser, utviklingsforstyrrelser

 

Nå vet ikke jeg hvilken sykdom det er du har, men hvis du passer inn i det ^ så har du kanskje en alvorlig psykisk lidelse.

 

Men føler du at du har en alvorlig psykisk lidelse? Det er jo det som er det viktigste, ikke hva som står på et papir

 

 

 

 

Anonymous poster hash: fu420...v69 

Endret 24. mars 2014 av AnonymBruker?

[Gjest Gargamel]

Du virker helt frisk på meg.

[ISW]

Takk for svar.

 

Jeg har en tvangslidelse - det erkjenner jeg og forstår jeg.

 

Men det er ikke sånn at jeg vasker hendene mine 40 ganger om dagen. Funksjonen min er bra, men jeg har en del symptomer.

[YoplaitDouble]

For meg høres det absolutt ikke ut som du har en alvorlig lidelse, siden du fungerer så godt i det daglige og alt det der. MEN, en ting er jo å fungere godt sett fra utsiden - en annen ting blir hvordan man selv føler det og hvor mye man må slite med ting sammenlignet med vanlige mennesker for å utføre dagligdagse aktiviteter.

 

Jeg kan ta meg selv som et eksempel: Jeg har høyere utdanning, ordentlig jobb og ryddig økonomi. Men likevel føler jeg at angsten min har gjort ting veldig mye tyngre for meg, enn for en person uten psykiske lidelser. Jeg får til ting andre får til, men med mer motstand, som igjen gir mindre overskudd til andre ting, som jeg må prioritere bort for å få "basistingene" til å gå rundt. Søvnproblemer og overdreven grubling er det som sliter meg mest ut. Er dette alvorlig? Nei, egentlig ikke. Men gjør det hverdagen vanskelig for meg? Ja, så absolutt. Så sånn sett ser jeg ikke noen grunn til at ikke jeg skal bruke AD, selv om jeg utad fremstår som ganske normal. Men jeg må også innrømme at dette sykeliggjør meg noe ekstra, ved at jeg kanskje lurer meg selv til å tro at jeg er sykere enn jeg egentlig er. Før jeg visste hva generalisert angst var, trodde jeg alle hadde det som meg, og jeg følte meg derfor ikke syk, bare litt sjenert. Men jeg kan ikke knaske Stilnoct og Imovane hver kveld, og grue meg for forholdsvis dagligdagse ting lang tid i forkant. Derfor føler jeg medisiner er riktig, uten at jeg egentlig vil kategorisere meg som veldig syk. Men der føler jeg også grensen går. AD er greit, men jeg ville følt meg mye sykere dersom jeg skulle brukt AP som add-on til AD. Da ville jeg plutselig følt meg innenfor en ny kategori av psykiske lidelser, og igjen følt meg verre enn jeg er. Jeg kjenner til personer med schizofreni, og sammenligner jeg meg med dem føler jeg meg egentlig 100% frisk (jeg har ikke til hensikt å støte noen med dette - kun ment som eksempel på hvordan hva man tenker om seg selv er med på å påvirke sin egen tilstand).

Endret 24. mars 2014 av YoplaitDouble

[ISW]

For meg høres det absolutt ikke ut som du har en alvorlig lidelse, siden du fungerer så godt i det daglige og alt det der. MEN, en ting er jo å fungere godt sett fra utsiden - en annen ting blir hvordan man selv føler det og hvor mye man må slite med ting sammenlignet med vanlige mennesker for å utføre dagligdagse aktiviteter.

 

Jeg kan ta meg selv som et eksempel: Jeg har høyere utdanning, ordentlig jobb og ryddig økonomi. Men likevel føler jeg at angsten min har gjort ting veldig mye tyngre for meg, enn for en person uten psykiske lidelser. Jeg får til ting andre får til, men med mer motstand, som igjen gir mindre overskudd til andre ting, som jeg må prioritere bort for å få "basistingene" til å gå rundt. Søvnproblemer og overdreven grubling er det som sliter meg mest ut. Er dette alvorlig? Nei, egentlig ikke. Men gjør det hverdagen vanskelig for meg? Ja, så absolutt. Så sånn sett ser jeg ikke noen grunn til at ikke jeg skal bruke AD, selv om jeg utad fremstår som ganske normal. Men jeg må også innrømme at dette sykeliggjør meg noe ekstra, ved at jeg kanskje lurer meg selv til å tro at jeg er sykere enn jeg egentlig er. Før jeg visste hva generalisert angst var, trodde jeg alle hadde det som meg, og jeg følte meg derfor ikke syk, bare litt sjenert. Men jeg kan ikke knaske Stilnoct og Imovane hver kveld, og grue meg for forholdsvis dagligdagse ting lang tid i forkant. Derfor føler jeg medisiner er riktig, uten at jeg egentlig vil kategorisere meg som veldig syk. Men der føler jeg også grensen går. AD er greit, men jeg ville følt meg mye sykere dersom jeg skulle brukt AP som add-on til AD. Da ville jeg plutselig følt meg innenfor en ny kategori av psykiske lidelser, og igjen følt meg verre enn jeg er. Jeg kjenner til personer med schizofreni, og sammenligner jeg meg med dem føler jeg meg egentlig 100% frisk (jeg har ikke til hensikt å støte noen med dette - kun ment som eksempel på hvordan hva man tenker om seg selv er med på å påvirke sin egen tilstand).

 

Takk for svar - skjønner veldig godt hva du mener.

 

Der vennene mine ubekymret drar på fest kan jeg sitte og grue meg til å ta bussen, fordi jeg er redd for om jeg skulle hoppe foran den. Det samme gjelder å kjøre på 2-feltsvei, etc. Forskjellen sikkert fra meg til de med alvorligere tvangslidelse er at jeg gjør disse tingene, og når jeg står midt oppi det så går det jo helt fint og jeg ser det absurde i tankene mine, men det er denne lille usikkerheten som ligger der.

 

Egentlig har jeg lurt på om det kan være tendenser til GAD jeg har, siden jeg kan bekymre meg for alt mulig potensielt "farlig".

 

Ellers kjenner jeg meg som sagt veldig godt igjen i innlegget ditt. Virker som du også har utmerket funksjon men et moderat symptomtrykk. Jeg kjenner også til personer med schizofreni og skjønner veldig godt det du sier rundt det også

[stjernestøv]

Jeg synes det virker som om du fungerer bra i hverdagen, men ocd kan virkelig være alvorlig når det overtar helt. Det kan minne om psykose.

[ISW]

Jeg synes det virker som om du fungerer bra i hverdagen, men ocd kan virkelig være alvorlig når det overtar helt. Det kan minne om psykose.

 

Ja, av og til har jeg lurt på om psykose på en måte føles som en veldig alvorlig OCD der man har mistet innsikten.

 

F.eks:

Tvangstanke - skrudde jeg av ovnen

Tvangslidelse med dårlig innsikt - det er logisk at jeg sjekker ovnen 20 ganger.

Vrangforestilling - jeg skrudde ikke av ovnen og jeg vet at huset mitt brenner ned siden jeg ikke slo den av.

[Kayia]

Jeg blir ikke helt klok på om det feiler meg noe alvorlig eller ikke. Legen min ser ut til å mene en ting og NHD ser ut til å mene en annen (jfr tidligere svar).

 

Så kunne noen gitt meg litt innspill - hvor syk er jeg egentlig?

Du stresses av to (dels) ulike point of views, derfor ønsker du enda flere hehe?

 

Slik jeg har lest deg tenker jeg at du har en psykisk lidelse som med ujevne mellomrom setter deg ut og tar mye av ditt fokus. Samtidig er du - som du selv sier - høytfungerende. Jeg oppfatter det som at din lidelse er inngripende på livet ditt og såpass tilbakevendende at jeg ville anta at dette sitter ganske dypt i deg, men hvordan du evt skal medisineres/ seponeres har jeg ingen formening om.

 

Til sammenligning: Jeg har også høyere utdannelse, jobb, familie, styreverv og tidkrevende hobbyer, og enkelte perioder kan være temmelig stressende. Jeg har imidlertid aldri tenkt at stresset (eller reaksjonene det gir) er psykelig, og stresset utløser hverken grublerier om hvorvidt dette er unormalt eller ikke, eller tvangstanker/ angst. Derimot tenker jeg at det er helt normalt, at det bare betyr at jeg har det travelt, og en typisk tanke kan være at "om to uker roer det seg, det skal jammen bli godt". Dette er nok den store forskjellen på meg (som er psykisk frisk) og deg (som jeg tenker har en psykisk lidelse).

Endret 24. mars 2014 av Kayia

[stjernestøv]

Ja, av og til har jeg lurt på om psykose på en måte føles som en veldig alvorlig OCD der man har mistet innsikten.

 

F.eks:

Tvangstanke - skrudde jeg av ovnen

Tvangslidelse med dårlig innsikt - det er logisk at jeg sjekker ovnen 20 ganger.

Vrangforestilling - jeg skrudde ikke av ovnen og jeg vet at huset mitt brenner ned siden jeg ikke slo den av.

Masse likheter der ja, jeg ble klin gal av ocd. Men det var kanskjhe psykose inni bildet og, jeg vet ikke helt. Når jeg observerer andre med ocd ser jeg galskapen og det minner om psykose.

[DoleMari]

Jeg blir ikke helt klok på om det feiler meg noe alvorlig eller ikke. Legen min ser ut til å mene en ting og NHD ser ut til å mene en annen (jfr tidligere svar).

 

Fastlegen min sier til meg "Jeg kunne når som helst utstede en helseattest til deg om god psykisk helse". Psykiateren min sier at han kunne tenke seg å trappe ned mine medisiner om en stund og mener bestemt at jeg kan løse tvangstankene mine ved hjelp av kognitive teknikker. Han mener at jeg ikke har noen depresjon, ikke noen alvorlig angstlidelse (av typen panikk, e.l), at jeg er velfungerende, ressurssterk og har full innsikt og rasjonell tankeevne. Han har erfaring fra sykehus, med alvorlige sykdommer, og han ser ikke dette hos meg i det hele tatt.

 

Jeg er ikke helt sikker på hva jeg skal tro. Skjønner jo at jeg ikke er der jeg nærmer meg innleggelse, og i lange perioder føler jeg meg relativt normal. Ofte føler jeg meg "en millimeter fra å kunne nyte livet mitt for fullt" - det er bare den siste gnagende tvilen som ligger der. 

 

Jeg tror vel litt at gjennom å ta AD og AP når jeg er redd for depresjon og psykose, at jeg får et inntrykk av at jeg er sykere enn jeg egentlig er. Jeg sier ikke at medisinene ikke hjelper meg, og jeg ønsker å fortsette og ta dem - spesielt etter at en stor bekymring forsvant på siste time - tok et EKG som var komplett normalt med QTc-tid på 398 ms (forventer ikke at noen skal forstå den siste setningen der, he he).

 

Jeg aksepterer at jeg en gang skal dø. Jeg sliter litt med å akseptere at denne dagen kan være i morgen, om 30 år eller om 60 år. Jeg vil bare for alt i verden ikke være ansvarlig for egen død. Men som legen min sier, risikoen for at jeg blir det er på linje med normalbefolkningen (dette sliter jeg også litt med å forstå siden jeg tross alt har en psykisk lidelse som jeg ikke vet alvorligheten av).

 

Så kunne noen gitt meg litt innspill - hvor syk er jeg egentlig?

Jeg tror du skal stole litt mer på deg selv og din egen vurdering. Og ikke tenke på hva andre mener. Du tenker bare for mye, tror jeg:) Det virker nesten som du Må finne noe som feiler deg.

[AnonymBruker]

Du høres rimelig velfungerende ut til tross for noen "issues" som de aller fleste har. Jeg kan si at per dags dato er jeg MYE sykere enn deg og har mange flere problemer i hverdagen, men det betyr ikke at jeg har en livstids dom som psykisk syk, ei heller du. Målet for oss alle må jo være å jobbe oss mot å bli symptomfri eller så godt som det lar seg gjøre. Om du har OCD så er ikke det nødvendigvis en kronisk lidelse. Du bør ta utgangspunkt i situasjonen du er i nå å sette deg et mål for fremtiden. F.eks. Innen ett år skal jeg klare å dra på fest uten å bekymre meg for å hoppe foran en buss. Jeg har ikke planer om å være fastlåst her. Jeg gjør mange tiltak for å bli bedre (behandling, behandling, behandling og en god dose pågangsmot). 

Anonymous poster hash: 8104a...ad3

[ISW]

Tusen takk for veldig interessante betraktninger fra flere av dere.

 

Jeg innser jo at jeg sliter med angstproblematikk - og en god del til dels svært unødvendige bekymringer. Jeg tror et stikkord er å ikke bli så opphengt i normalvarianter - litt sliten, litt nedstemt, litt oppgitt, det er ikke det samme som å være til fare for seg selv.

 

Livet skal ha opp- og nedturer og det må jeg lære meg å akseptere. 

[ColaZero]

Jeg blir ikke helt klok på om det feiler meg noe alvorlig eller ikke. Legen min ser ut til å mene en ting og NHD ser ut til å mene en annen (jfr tidligere svar).

 

Fastlegen min sier til meg "Jeg kunne når som helst utstede en helseattest til deg om god psykisk helse". Psykiateren min sier at han kunne tenke seg å trappe ned mine medisiner om en stund og mener bestemt at jeg kan løse tvangstankene mine ved hjelp av kognitive teknikker. Han mener at jeg ikke har noen depresjon, ikke noen alvorlig angstlidelse (av typen panikk, e.l), at jeg er velfungerende, ressurssterk og har full innsikt og rasjonell tankeevne. Han har erfaring fra sykehus, med alvorlige sykdommer, og han ser ikke dette hos meg i det hele tatt.

 

Jeg er ikke helt sikker på hva jeg skal tro. Skjønner jo at jeg ikke er der jeg nærmer meg innleggelse, og i lange perioder føler jeg meg relativt normal. Ofte føler jeg meg "en millimeter fra å kunne nyte livet mitt for fullt" - det er bare den siste gnagende tvilen som ligger der. 

 

Jeg tror vel litt at gjennom å ta AD og AP når jeg er redd for depresjon og psykose, at jeg får et inntrykk av at jeg er sykere enn jeg egentlig er. Jeg sier ikke at medisinene ikke hjelper meg, og jeg ønsker å fortsette og ta dem - spesielt etter at en stor bekymring forsvant på siste time - tok et EKG som var komplett normalt med QTc-tid på 398 ms (forventer ikke at noen skal forstå den siste setningen der, he he).

 

Jeg aksepterer at jeg en gang skal dø. Jeg sliter litt med å akseptere at denne dagen kan være i morgen, om 30 år eller om 60 år. Jeg vil bare for alt i verden ikke være ansvarlig for egen død. Men som legen min sier, risikoen for at jeg blir det er på linje med normalbefolkningen (dette sliter jeg også litt med å forstå siden jeg tross alt har en psykisk lidelse som jeg ikke vet alvorligheten av).

 

Så kunne noen gitt meg litt innspill - hvor syk er jeg egentlig?

 

 

Jeg vet ikke om du husker svaret mitt til deg sist du stilte et lignende spørsmål? Der beskrev jeg ganske detaljert om min egen tvangslidelse. Orker ikke skrive alt om  igjen. Uansett, du svarte meg at min tvangslidelse var adskillig verre enn din. Min fastlege sier at min tvangslidelse ikke er av en alvorlig art

 

Så når det gjelder din tvangslidelse så kan man kanskje sammenligne og si at din heller ikke er av en alvorlig art?

Sier NHD at du har en alvorlig psykisk lidelse?.

[frosken]

Tusen takk for veldig interessante betraktninger fra flere av dere.

 

Jeg innser jo at jeg sliter med angstproblematikk - og en god del til dels svært unødvendige bekymringer. Jeg tror et stikkord er å ikke bli så opphengt i normalvarianter - litt sliten, litt nedstemt, litt oppgitt, det er ikke det samme som å være til fare for seg selv.

 

Livet skal ha opp- og nedturer og det må jeg lære meg å akseptere. 

1. Uten å drive med diagnostisering, så synes jeg det du skriver mest bærer preg av helseangst.

2. Jeg betviler at det er bra for deg å være så mye på en nettside som handler om psykiatri, som du er.

[psychotique]

Jeg tror kanskje at alvorlighetsgraden avhenger av hvordan man fungerer, ikke hvilken diagnose man har. Depresjon uten psykotiske trekk er ikke en alvorlig sinnslidelse, men er man så deprimert at man ligger i sengen i flere dager så er man alvorlig syk. 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det finnes en definisjon av det juridiske begrepet "alvorlig sinnslidelse". Det har du ikke.

 

Bortsett fra den ovennevnte finnes det ikke noen definisjon av alvorlig psykisk lidelse. Dermed kan heller ingen svare på spørsmålet.

 

Lidelsen er så alvorlig som du gjør den til.

 

Om du skal slutte med medisiner? Kanskje du har det så bra som du har det nettopp pga medisinene du bruker?

[ISW]

Det finnes en definisjon av det juridiske begrepet "alvorlig sinnslidelse". Det har du ikke.

 

Bortsett fra den ovennevnte finnes det ikke noen definisjon av alvorlig psykisk lidelse. Dermed kan heller ingen svare på spørsmålet.

 

Lidelsen er så alvorlig som du gjør den til.

 

Om du skal slutte med medisiner? Kanskje du har det så bra som du har det nettopp pga medisinene du bruker?

Hei, og takk for svar.

Angående medisiner: Jeg kan gjerne fortsette å ta medisinene. Synes det virket litt prematurt det legen min sa. Det er ikke slik at jeg har som målsetning å ikke ta medisiner, målet mitt er å ha det best mulig. Men jeg er litt redd for at jeg sykeliggjør meg selv en del, gjennom å tenke "Jeg tar store doser AD og AP på toppen, noe må være virkelig galt med meg"

Skjønner jo dog at jeg tar disse medisinene mot en angstlidelse og ikke mot depresjon og psykose.

Men igjen - jeg har lite bivirkninger og når selv QT-tiden er normal, så har jeg virkelig ikke noe å klage over :-)

Ellers tror jeg at Frosken har et meget godt poeng i det vedkommende skriver.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Frosken har alltid gode poenger.

[missmas]

Jeg tar AP mot psykose, men synes du virker sykere enn meg slik du kverner om temaet. No offence