Hvordan skiller jeg abstinenssymptomer fra opprinnelig angst?

[helseangst]

Hei, jeg har skrevet et innlegg her tidligere angående seponering av sobril. Jeg har hatt et daglig inntak av sobril på ca 15 mg i ca 4 mnd. Jeg fikk beskjed av deg, NHD, at jeg kunne slutte uten en gradvis nedtrapping. Jeg har hengt meg veldig opp i noe som står i pakningsvedlegget at ved brå seponering kan man oppleve : sitat fra felleskatalogen: "Effekter som kan opptre når behandling med Sobril avsluttes brått: Unormale følelsesfornemmelser, forandringer av sanseinntrykk og personlighetssvekkelse." . Både unormale følelsesfornemmelser og personlighetssviktelse føler jeg meg veldig igjen i. Men jeg vet jo ikke om dette er angsten min eller om det faktisk er reelt. Jeg har hatt sterk og på grensen til invalidiserende angst siden juni 2013. Var sykemeldt i nesten to måneder før jul, men klarer nå heldigvis å tvinge meg på jobb. Min diagnose er helseangst (nå primært for psykisk lidelse) med et snev av ocd. Jeg klarer ikke slå meg til ro med at både lege og psykolog som har kjent meg i ti år mener at det ikke er noe mer alvorlig galt med meg, selv om jeg virkelig prøver å berolige meg selv med dette. Men når angsten herjer som verst synes jeg det er vanskelig å "godta" at det ikke er noe mer alvorlig galt. Nå har jeg hengt meg veldig opp i dette med sobril, og synes det er vanskelig å slutte, for jeg er livredd for at det kan skje noe farlig hvis jeg ikke får tatt den dosen som jeg føler at er det eneste som har hjulpet meg å holde hodet over vannet i de siste månedene. Pluss at jeg såklart er redd for abstinenser og at de kan ødelegge meg helt. Jeg går på en lav dose remeron (11,5mg), men sliter med å tørre å øke dosen, for jeg er redd for ting som påvirker hjernen min. Jeg trenger råd til hvordan jeg kan klare å slutte med sobril, og en overbevisning om at det ikke kan skje noe farlig med meg. Jeg er livredd for at sinnet mitt er spesielt sårbart og at kanskje sobrilen kan ha ødelagt noe som det ikke er mulig å fikse opp i. Jeg skjønner veldig godt hvor urealistisk det høres ut, men jeg er så redd for å miste kontakten med virkeligheten og at disse vonde følelsene mine er en slags forsmak på noe verre. Og igjen, kanskje det jeg opplever er abstinenser mellom hver dose, og at abstinensene kan være farlige.

[helseangst]

Jeg må legge til en ting til. Jeg har hatt pauser fra sobril i opptil en uke av gangen i to perioder. Jeg merket ingen vonde abstinenser disse gangene. Men da hadde jeg heller ikke lest om skumle abstinenssymptomer. Jeg var hos psykolog i forrige uke, og han klarte å overbevise meg om at sobrilen ikke var farlig, og jeg følte meg veldig ovenpå etter dette, og klarte da å være uten sobril i 48 timer. Men så sniker angsten seg på igjen, og jeg begynner å kjenne etter, og da bryter katastrofetankene ut for fullt, og jeg blir livredd for at det er abstinenser jeg kjenner. Er redd for at angsten og tankene skal ta overhånd hvis den blir for sterk, og at jeg skal miste kontrollen. Noen ganger blir jeg sint på tankene mine, og da blir jeg redd og engstelig, for det kan jo ikke være et godt tegn. Må understreke at jeg vet at tankene er mine, men jeg blir så frustrert på meg selv at jeg ikke kan la være å tenke de. Også får jeg vonde følelser som jeg kjemper imot, og da blir det selvsagt bare verre. Min psykolog sier at det beste er å prøve å akseptere alle følelser og ikke kjempe imot de, men hvordan er det mulig å ikke kjempe imot noe som føles så ekkelt og vondt og skremmende. Jeg begynner å miste troen på at livet kan bli bra igjen. Er det mulig at jeg ikke tåler remeron? Kan man få enda mere angst av remeron? Har gått på den i ca 6 uker.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er så godt som umulig å tenke seg at du kan ha abstinenser etter så liten dose i så kort tid. Om det har gått mer enn en uke siden du sluttet, er det 100% sikkert at dette ikke er abstinens, men angst.

[helseangst]

Det er så godt som umulig å tenke seg at du kan ha abstinenser etter så liten dose i så kort tid. Om det har gått mer enn en uke siden du sluttet, er det 100% sikkert at dette ikke er abstinens, men angst.

Tusen takk for svar. Men er fire måneder så kort tid altså? Det står jo i pakningsvedelgget at man ikke skal bruke det i lenger enn 2-3 mnd som et anxiolytikum.  Jeg sluttet i 48 timer, men begynte på igjen,for jeg ble så veldig redd og fikk så veldig mye katastrofetanker. Så de siste tre dagene har jeg tatt 15 mg som vanlig. Jeg skal til psykolog om to dager, og tenker at kanskje jeg får prøve igjen etter jeg har vært der. Hvor lenge kan man gå på 15 mg daglig før det begynner å bli skadelig? Hva vil du si er en skadelig dagsdose med sobril over flere måneder?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du må bestemme deg hvem du skal tro på.

[helseangst]

Du må bestemme deg hvem du skal tro på.

Hehe, ok, da satser jeg på at ditt svar er riktig. Men hva med remeronen. Det står i pakningsvedlegget at hvis man er schizofren så kan psykotiske tanker forverrres. Nå er jeg ikke schizofren, men kan remeron utløse psykose? Kan det være mulig at min angst blir forverret av en dose på11,5mg?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Å drive med 11,5 mg kan ikke kalles annet enn tullballeri. Hvis du skal bruke Remeron, og håpe på virkning, må du prøve ut de doser som andre bruker. Nei, angsten din blir ikke forverret av dosen, men av dine grublinger om dette tema.

[helseangst]

Å drive med 11,5 mg kan ikke kalles annet enn tullballeri. Hvis du skal bruke Remeron, og håpe på virkning, må du prøve ut de doser som andre bruker. Nei, angsten din blir ikke forverret av dosen, men av dine grublinger om dette tema.

Takk for svar. Du har nok rett. Jeg skjønner det, men siden jeg er så redd for ekle virkninger har jeg vanskelig for å øke dosen. Drømmene mine har blitt så intense og virkelige  siden jeg begynte på remeron, og jeg er redd det skal bli ennå verre ved å øke dosen. Drømmer er også noe jeg dessverre henger meg opp i. Men tusen takk for svar, jeg skal snakke med legen om å øke dosen neste gang jeg er der.

[ISW]

Takk for svar. Du har nok rett. Jeg skjønner det, men siden jeg er så redd for ekle virkninger har jeg vanskelig for å øke dosen. Drømmene mine har blitt så intense og virkelige  siden jeg begynte på remeron, og jeg er redd det skal bli ennå verre ved å øke dosen. Drømmer er også noe jeg dessverre henger meg opp i. Men tusen takk for svar, jeg skal snakke med legen om å øke dosen neste gang jeg er der.

 

Jeg tror du kan stole på NHD. Kan du ikke bare spørre han hvilken dose han anbefaler, og så følge rådet?

 

Etter hva jeg forstår er han superspesialist på medikamentell behandling.

 

Remeron kan ha en fin anxiolytisk virkning, og er et kjempebra preparat så lenge du greier å holde matlysten under kontroll. Det jeg opplevde som litt skummelt med Remeron var at jeg på en måte ble glad fordi jeg fikk god matlyst, siden jeg da på en måte ikke var deprimert (siden jeg leste meg fram til at dårlig matlyst var et tegn på depresjon)

Endret 25. mars 2014 av issomethingwrong

[helseangst]

Jeg tror du kan stole på NHD. Kan du ikke bare spørre han hvilken dose han anbefaler, og så følge rådet?

 

Etter hva jeg forstår er han superspesialist på medikamentell behandling.

 

Remeron kan ha en fin anxiolytisk virkning, og er et kjempebra preparat så lenge du greier å holde matlysten under kontroll. Det jeg opplevde som litt skummelt med Remeron var at jeg på en måte ble glad fordi jeg fikk god matlyst, siden jeg da på en måte ikke var deprimert (siden jeg leste meg fram til at dårlig matlyst var et tegn på depresjon)

Takk igjen for godt råd, issomethingwrong. Problemet mitt er at jeg er ekstremt redd for å ta medisiner da dette minner meg om en vond opplevelse jeg hadde en gang. Men jeg ser jo at det er tullete å holde på med dette hvis jeg ikke tar nok til at det kan funke på problemene mine. Er bare så redd for at jeg må øke dosen sånn at jeg vil føle meg påvirket. Men jeg skal høre med NHD hva han sier

[helseangst]

Å drive med 11,5 mg kan ikke kalles annet enn tullballeri. Hvis du skal bruke Remeron, og håpe på virkning, må du prøve ut de doser som andre bruker. Nei, angsten din blir ikke forverret av dosen, men av dine grublinger om dette tema.

Du har nok helt rett i dette. Hvilken dose vil du anbefale til en kvinne på rundt 60kg. Jeg sliter med helseangst, panikkangst, tvangstanker og litt traumeproblematikk. Vil man føle seg påvirket av remeron eller er ikke dette noe man merker noe til? Jeg er ekstremt redd for å føle meg ruset eller fremmedgjort. Er nok litt overfølsom på det området. Mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvis du skal fortsette med Remeron, er det naturlig å ta 15 mg. Deretter evaluering om 3-4 uker og evt økning til 30 mg.

 

Ja, det er ikke utenkelig at du vil føle noe "hangover" i en liten uke etter doseøkning. Dette er ikke farlig - kun i verste fall ubehagelig.

 

Det kan være at SSRI ville vært bedre for deg enn Remeron.

[helseangst]

Hvis du skal fortsette med Remeron, er det naturlig å ta 15 mg. Deretter evaluering om 3-4 uker og evt økning til 30 mg.

 

Ja, det er ikke utenkelig at du vil føle noe "hangover" i en liten uke etter doseøkning. Dette er ikke farlig - kun i verste fall ubehagelig.

 

Det kan være at SSRI ville vært bedre for deg enn Remeron.

Takk for god tilbakemelding, da skal jeg ta opp dette med legen min. Er det noen spesiell grunn til at du tenker at ssri kunne vært bedre? Jeg prøvde cipralex 5 mg i nærmere tre uker, men angsten ble så sterk at vi kuttet etter tre uker. Jeg har lest et sted at cipralex er extacy light, og det skremmer meg. Er det noe hold i det, eller er det bare tull? Er det noen andre ssri enn cipralex som kunne fungert mot mine plager?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Takk for god tilbakemelding, da skal jeg ta opp dette med legen min. Er det noen spesiell grunn til at du tenker at ssri kunne vært bedre? Jeg prøvde cipralex 5 mg i nærmere tre uker, men angsten ble så sterk at vi kuttet etter tre uker. Jeg har lest et sted at cipralex er extacy light, og det skremmer meg. Er det noe hold i det, eller er det bare tull? Er det noen andre ssri enn cipralex som kunne fungert mot mine plager?

Det vil ikke hjelpe deg noe at jeg svarer deg konkret på dette. Du og andre med helseangst vil ture frem på samme måten videre og komme med stadig nye spørsmål og ønske om forsikringer.

 

I stedet vil jeg skrive om måten dere tenker på og påfølgende adferd.

 

Tenk deg at du skulle perfeksjonere din teknikk i klassisk langrenn. Du skulle få instruksjoner av noen, du skulle vise frem din nåværende teknikk og få tilbakemelding på denne.

 

Du legger i vei i en populær turløype. Ville det ha noe å si om tilbakemeldingen kan fra Knut Hvermannsen, Kari Nordmann, Alex Rosen eller Marit Bjørgen?

 

Hvis dette var meg, ville jeg først spørre meg selv: "Hvem er kompetent til å veilede meg? Hvem er best? Evt hvem er ikke verdt å høre på /uinteressant i denne sammenheng?"

 

I RL og ikke minst på nettet finnes hele spekteret fra totalt inkompetente, lurendreidreiere, fanatikere og konspirasjonstilhengere til dyktige legfolk, spesialister og superspesialister.

 

Min erfaring er at ikke minst angstpasienter er elendige til å velge veiledere. De spør flest mulig og tillegger alle svar like stor vekt. I stedet burde en først finne ut hvem som bør spørres, og deretter følge de råd en får av den/de som virkelig kan.

 

Det er det som jeg her har skrevet som kan hjelpe deg på sikt. Klarer du å følge dette, vil du få fremgang.

 

Dine konkrete spørsmål:

 

Hvorfor SSRI? Fordi de beste (internasjonale behandlingsretningslinjer) anbefaler dette som førstevalg ved de tilstander du lister opp.

 

Andre SSRI en Cipralex? Ja, det finnes. Men alle SSRI gi forverring av angst de første ukene før effekten kommer.  Nesten alltid i livet må en være villig til å ta på seg ubehag i dag for å få det bedre i morgen.

 

Extacy light: Et fantastisk eksempel på tullballeri en kan komme over når en søker ukritisk på nettet.

[ISW]

Det vil ikke hjelpe deg noe at jeg svarer deg konkret på dette. Du og andre med helseangst vil ture frem på samme måten videre og komme med stadig nye spørsmål og ønske om forsikringer.

 

I stedet vil jeg skrive om måten dere tenker på og påfølgende adferd.

 

Tenk deg at du skulle perfeksjonere din teknikk i klassisk langrenn. Du skulle få instruksjoner av noen, du skulle vise frem din nåværende teknikk og få tilbakemelding på denne.

 

Du legger i vei i en populær turløype. Ville det ha noe å si om tilbakemeldingen kan fra Knut Hvermannsen, Kari Nordmann, Alex Rosen eller Marit Bjørgen?

 

Hvis dette var meg, ville jeg først spørre meg selv: "Hvem er kompetent til å veilede meg? Hvem er best? Evt hvem er ikke verdt å høre på /uinteressant i denne sammenheng?"

 

I RL og ikke minst på nettet finnes hele spekteret fra totalt inkompetente, lurendreidreiere, fanatikere og konspirasjonstilhengere til dyktige legfolk, spesialister og superspesialister.

 

Min erfaring er at ikke minst angstpasienter er elendige til å velge veiledere. De spør flest mulig og tillegger alle svar like stor vekt. I stedet burde en først finne ut hvem som bør spørres, og deretter følge de råd en får av den/de som virkelig kan.

 

Det er det som jeg her har skrevet som kan hjelpe deg på sikt. Klarer du å følge dette, vil du få fremgang.

 

Dine konkrete spørsmål:

 

Hvorfor SSRI? Fordi de beste (internasjonale behandlingsretningslinjer) anbefaler dette som førstevalg ved de tilstander du lister opp.

 

Andre SSRI en Cipralex? Ja, det finnes. Men alle SSRI gi forverring av angst de første ukene før effekten kommer.  Nesten alltid i livet må en være villig til å ta på seg ubehag i dag for å få det bedre i morgen.

 

Extacy light: Et fantastisk eksempel på tullballeri en kan komme over når en søker ukritisk på nettet.

 

Med fare for å også tro på tullballeri,

 

Men jeg leste et sted (anerkjent nettsted) at helseangst skilte seg fra OCD gjennom innsikt. Der en person med somatiske tvangstanker kan tenke noe slikt som "hva om jeg får HIV? hva om jeg går i parken og stikker meg på en sprøyte og får hiv? jeg får så angst at jeg ikke lengre greier å gå i parken" så kan en med helseangst tenke "jeg tror jeg har HIV fordi jeg kan ha stukket meg på en sprøyte uten å vite det" (evt. hatt sex med noen, e.l)

 

På helseangst-komponenten av lidelsen min føler jeg på en måte at Zeldox har hjulpet meg veldig med å korrigere troen/frykten/mistanken om at "jeg er en fare for meg selv" (og stadig søker bekreftelser på det motsatte). Det gjør at jeg lettere kan planlegge fremtiden min og glede meg over den, siden jeg i mindre grad tror at jeg kan utgjøre en fare for meg selv.

 

For OCD-komponenten er Zoloft best. Tankene av typen "hva om jeg tar den kniven og skader meg" responderer best på Zoloft.

 

Så spørsmålet er: For "ren" helseangst, er ikke AP vel så bra som SSRI, av hensyn til å bygge innsikt og redusere skepsis?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Men denne pasienten har ikke ren helseangst (se innlegg i går 19.44) , og det er henne jeg har svart i mitt innlegg.

 

Minner om froskens svar til deg.

[ISW]

Men denne pasienten har ikke ren helseangst (se innlegg i går 19.44) , og det er henne jeg har svart i mitt innlegg.

 

Minner om froskens svar til deg.

 

Beklager :-)

 

Det du sier er at jeg skal holde meg vekk herfra mer eller mindre?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

_{Frosken skrev: Jeg betviler at det er bra for deg å være så mye på en nettside som handler om psykiatri, som du er.}
 

_{Du svarte: Ellers tror jeg at Frosken har et meget godt poeng i det vedkommende skriver.}