Endelig ferdig med forvernsamtalen!

[AnonymBruker]

Da har jeg vært på forvernsamtalen og jeg fikk tilbud om plass.   Lettet over å ha gjennomført turen og samtalen, men også utrolig sliten, sov i nesten 12 timer fra jeg kom hjem i går kveld til i dag tidlig – hadde nok litt søvn å ta igjen også.   

 

Mye informasjon på en gang, glad jeg fikk med meg et hefte med praktisk informasjon hjem, for jeg husker ikke så mye av det som ble snakket om. Jeg klarte ikke si så mye selv og hadde heller ikke klart å skrive ned noe på forhånd, men heldigvis hadde jeg med meg noen som kunne snakke for meg.  Det har den siste tiden blitt mye vanskeligere å sette ord på tanker jeg har. Før skrev jeg mye til timene og for min egen del, men nå klarer jeg ikke tenke på samme måte som før og det er dermed vanskelig å få tak i innholdet i det jeg tenker og å skrive det ned. Skriver nesten ingen ting nå, klarer ikke holde fokus og konsentrere meg slik jeg klarte før.    

 

Det er lagt opp til aktiviteter både på dagtid og på ettermiddager og i helgene, så det vil bli en stor forandring fra hvordan jeg har det i dag og jeg forstår egentlig ikke hvordan jeg skal klare å delta på alt sammen. Forstår jo at bedre struktur vil være bra for meg, men samtidig vil det kreve mye å skulle spise alle måltider i sammen med andre, ha nok energi til å være med på alt og være rundt andre mennesker så mange timer. Hjemme er det motsatt, de fleste timene i døgnet (dagene i uka) er jeg for meg selv, dit jeg skal er det en del av målet å være sosial fremfor å isolere seg på rommet. Veldig usikker på hvordan det skal gå, blir så sliten av å være sammen med andre.  Kjenner det bekymrer meg litt allerede hvordan det skal bli å reise dit igjen. Det at det er et stykke unna hjemme er vel kanskje ikke bare negativt, det gjør det i hvert fall ikke like lett bare å skulle reise hjem når ting blir utfordrende å stå i.  

Anonymous poster hash: 35339...4c2

Anonymous poster hash: 35339...4c2

Anonymous poster hash: 35339...4c2

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Godt begynt er halvt fullendt :-)

[XbellaX]

 

Da har jeg vært på forvernsamtalen og jeg fikk tilbud om plass.   Lettet over å ha gjennomført turen og samtalen, men også utrolig sliten, sov i nesten 12 timer fra jeg kom hjem i går kveld til i dag tidlig – hadde nok litt søvn å ta igjen også.   

 

Mye informasjon på en gang, glad jeg fikk med meg et hefte med praktisk informasjon hjem, for jeg husker ikke så mye av det som ble snakket om. Jeg klarte ikke si så mye selv og hadde heller ikke klart å skrive ned noe på forhånd, men heldigvis hadde jeg med meg noen som kunne snakke for meg.  Det har den siste tiden blitt mye vanskeligere å sette ord på tanker jeg har. Før skrev jeg mye til timene og for min egen del, men nå klarer jeg ikke tenke på samme måte som før og det er dermed vanskelig å få tak i innholdet i det jeg tenker og å skrive det ned. Skriver nesten ingen ting nå, klarer ikke holde fokus og konsentrere meg slik jeg klarte før.    

 

Det er lagt opp til aktiviteter både på dagtid og på ettermiddager og i helgene, så det vil bli en stor forandring fra hvordan jeg har det i dag og jeg forstår egentlig ikke hvordan jeg skal klare å delta på alt sammen. Forstår jo at bedre struktur vil være bra for meg, men samtidig vil det kreve mye å skulle spise alle måltider i sammen med andre, ha nok energi til å være med på alt og være rundt andre mennesker så mange timer. Hjemme er det motsatt, de fleste timene i døgnet (dagene i uka) er jeg for meg selv, dit jeg skal er det en del av målet å være sosial fremfor å isolere seg på rommet. Veldig usikker på hvordan det skal gå, blir så sliten av å være sammen med andre.  Kjenner det bekymrer meg litt allerede hvordan det skal bli å reise dit igjen. Det at det er et stykke unna hjemme er vel kanskje ikke bare negativt, det gjør det i hvert fall ikke like lett bare å skulle reise hjem når ting blir utfordrende å stå i.  

Anonymous poster hash: 35339...4c2

Anonymous poster hash: 35339...4c2

Anonymous poster hash: 35339...4c2

 

 

Dette var flott å lese, denne utfordringen besto du med glans. 

 

Du kan godt minne deg selv på at hadde du ikke opplevd deler av programmet som en kjempe utfordring hadde du heller ikke trengt å være innlagt.

 

Ang skrivingen, prøv deg på stikkord. Forsøk å fullføre tankerekkene dine med fulle setninger når du klarer, og når du kjenner det blir for mye og du er for ufokusert så hold deg til stikkord (Det at du aktivt jobber med terapien MELLOM timene er uhyggelig viktig, kjempe flott at du allerede nå er såpass vant med å bruke skriving).

 

Jeg synes godt du kan være stolt av deg selv så langt.

[AnonymBruker]

Dette var flott å lese, denne utfordringen besto du med glans. 

 

Du kan godt minne deg selv på at hadde du ikke opplevd deler av programmet som en kjempe utfordring hadde du heller ikke trengt å være innlagt.

 

Ang skrivingen, prøv deg på stikkord. Forsøk å fullføre tankerekkene dine med fulle setninger når du klarer, og når du kjenner det blir for mye og du er for ufokusert så hold deg til stikkord (Det at du aktivt jobber med terapien MELLOM timene er uhyggelig viktig, kjempe flott at du allerede nå er såpass vant med å bruke skriving).

 

Jeg synes godt du kan være stolt av deg selv så langt.

 

Du kan godt minne deg selv på at hadde du ikke opplevd deler av programmet som en kjempe utfordring hadde du heller ikke trengt å være innlagt. Du har et poeng her, skal prøve å huske på dette når jeg får lyst til å trekke meg unna vanskelige ting. Jeg er jo klar over hvorfor jeg skal dit og det er vel der fokuset mitt bør være, i stedet for å konstant tenke på alt som ikke går. 

 

Ang skrivingen, prøv deg på stikkord. Forsøk å fullføre tankerekkene dine med fulle setninger når du klarer, og når du kjenner det blir for mye og du er for ufokusert så hold deg til stikkord (Det at du aktivt jobber med terapien MELLOM timene er uhyggelig viktig, kjempe flott at du allerede nå er såpass vant med å bruke skriving). Jeg er bare ikke så vant med at det skal være så vanskelig å konsentrere seg som det har vært de siste ukene. Før skrev jeg masse og tenkte mye mellom timene, nå klarer jeg nesten ikke skrive noe og jeg tenker mye mindre enn før når tankene nærmest løp av sted av seg selv, selv om jeg prøvde å bremse opp for å få tak i innholdet. Nå er det bare helt "tomt" og jeg orker ikke noe om dagen - håper det går over snart.

 

Jeg synes godt du kan være stolt av deg selv så langt. Jeg er glad jeg gjennomførte det selv om det kostet mye bekymring på forhånd og energi å reise dit, men jeg reiste. Det hadde jeg ikke trodd om meg selv da jeg for et par måneder siden fikk høre forslaget om en innleggelse for første gang, så har da kommet litt på vei siden den gang...

 

 

Anonymous poster hash: 35339...4c2

[frosken]

Dette ble jeg glad av å lese:-)  Jeg tror dette kan bli et viktig vendepunkt for deg. Fikk du vite hvor lang ventetid du måtte regne med?

[AnonymBruker]

Dette ble jeg glad av å lese:-)  Jeg tror dette kan bli et viktig vendepunkt for deg. Fikk du vite hvor lang ventetid du måtte regne med?

 

Nei dessverre ikke, de skulle ha inntaksmøte til uka, så forhåpentligvis vet jeg noe snart. Jeg håper det kan hjelpe meg på en annen måte enn det jeg har prøvd til nå - som ikke har fungert optimalt. For jeg er helt klar på at jeg ikke kan fortsette å leve slik jeg gjør i dag, det gjør meg bare dårligere - nå må det snart skje noe som kan få meg videre.   

Anonymous poster hash: 35339...4c2

[AnonymBruker]

Godt jobba!

Anonymous poster hash: bb450...6c6