NHD jobbe med et problem når jeg har det bra og det ikke er et problem

[Gjest]

Spørsmålet kommer ut fra tråden jeg startet om selvskading. Jeg vil akseptere at jeg har et problem som vil dukke opp i perioder. Men akkurat nå er det ikke noe problem. De andre er ikke enige med meg og nå er ikke jeg heller sikker.

Er det ikke best å skyve det vekk nå? Eller bør jeg ta tak i det nå for å unngå å gjøre det igjen? Egentlig vet jeg ikke hvordan jeg skal ta tak i det heller.

Hvis du leser tråden forstår du kanskje mer. Men du kan svare ut i fra dette også.

[missmas]

Bestem deg for å aldri kutte deg selv igjen, og vonde følelser de går alltid over.(enten man kuttet eller ikke) Kanskje lett for meg å si, men jeg sluttet.

[Gjest]

Bestem deg for å aldri kutte deg selv igjen, og vonde følelser de går alltid over.(enten man kuttet eller ikke) Kanskje lett for meg å si, men jeg sluttet.

Bra at du har klart det .

Det er lett for meg å si nå at jeg skal slutte, men det skjer noe med meg når jeg ikke har det bra. Det som ikke går ut over andre ser jeg ikke helt vitsen med å kjempe imot. Det som betyr mest er å klare å komme seg gjennom det. På hvilke måte har mindre å si.

[XbellaX]

Bra at du har klart det .

Det er lett for meg å si nå at jeg skal slutte, men det skjer noe med meg når jeg ikke har det bra. Det som ikke går ut over andre ser jeg ikke helt vitsen med å kjempe imot. Det som betyr mest er å klare å komme seg gjennom det. På hvilke måte har mindre å si.

 

Jeg ser ikke vitsen med at andre skal definere hva som er/bør være et problem for deg, dersom du ikke opplever at det er det.

 

Lever du greit med selvskadingen så fortsetter du i samme tralten, men da kan du i samme sleng heller ikke forvente at de følelsesmessige påkjenningene blir verken færre eller enklere å håndtere.

[Gjest]

Jeg ser ikke vitsen med at andre skal definere hva som er/bør være et problem for deg, dersom du ikke opplever at det er det.

 

Lever du greit med selvskadingen så fortsetter du i samme tralten, men da kan du i samme sleng heller ikke forvente at de følelsesmessige påkjenningene blir verken færre eller enklere å håndtere.

Akkurat nå både er det og ikke er det et problem. Det er ikke et problem for nå gjør jeg det ikke. Samtidig er det et problem for det er snakk om fremtidige takling av vanskelige følelser.

Når jeg skader meg så er det bare jeg som vet det. Så akkurat det er ikke det største problemet. Men jeg er voksen. Jeg er mor. Det verste som for meg kunne skjedd var at barna fant det ut. Jeg har jo prøvd å lære dem og mestre problemer på bedre måter. Så egentlig burde jeg hatt bedre vett enn å handle så destruktivt, men jeg vet ikke om jeg klarer det når det røyner på.

[Gjest]

Jeg ser ikke vitsen med at andre skal definere hva som er/bør være et problem for deg, dersom du ikke opplever at det er det.

 

Lever du greit med selvskadingen så fortsetter du i samme tralten, men da kan du i samme sleng heller ikke forvente at de følelsesmessige påkjenningene blir verken færre eller enklere å håndtere.

Hvis du henviste til dette innlegget så er det slik jeg tenker når jeg er oppi situasjonene. Jeg har en annen fornuftig side som ser at dette er helt galt.

[XbellaX]

Hvis du henviste til dette innlegget så er det slik jeg tenker når jeg er oppi situasjonene. Jeg har en annen fornuftig side som ser at dette er helt galt.

 

Jeg klarer ikke forstå hvorfor du ber andre om hjelp til å definere hvorvidt din selvskading bør være et problem eller ikke? Dette er det faktisk kun du som kan svare på.

[Gjest]

Jeg klarer ikke forstå hvorfor du ber andre om hjelp til å definere hvorvidt din selvskading bør være et problem eller ikke? Dette er det faktisk kun du som kan svare på.

Glem hele trådene. Nå skulle jeg ønsket de slettet alle 3 siste trådene. Jeg har utlevert meg for mye.

[XbellaX]

Glem hele trådene. Nå skulle jeg ønsket de slettet alle 3 siste trådene. Jeg har utlevert meg for mye.

 

Jeg kommer ikke til å glemme noe som helst. Fordi, det er synd om du føler du har utlevert deg for mye, men selv føler jeg du for første gang på lang tid faktisk har våget å være mer ærlig og oppriktig enn du tidligere har vært. Det kan lett bli sårt og oppleves utfordrende dersom noen drister seg til å pirke bort i den selvlagede tryggheten vi har lullet oss inn.

 

Det er opp til deg videre hva du ønsker å gjøre, det er ingen på DOL som kan bestemme dette for deg.

 

Og selvsagt er tankesettet ditt noe annerledes når du har det bra, det betyr likevel ikke at alt er som det skal. 

Endret 27. mars 2014 av XbellaX

[Gjest Gargamel]

Spørsmålet kommer ut fra tråden jeg startet om selvskading. Jeg vil akseptere at jeg har et problem som vil dukke opp i perioder. Men akkurat nå er det ikke noe problem. De andre er ikke enige med meg og nå er ikke jeg heller sikker.

Er det ikke best å skyve det vekk nå? Eller bør jeg ta tak i det nå for å unngå å gjøre det igjen? Egentlig vet jeg ikke hvordan jeg skal ta tak i det heller.

Hvis du leser tråden forstår du kanskje mer. Men du kan svare ut i fra dette også.

Jeg vet ikke hvordan man skal ta tak i et problem når problemet ikke er der. Blir tvangstanker borte hvis man tenker mye på dem? Jeg vet ikke.

Min magefølelse er i alle fall at du bør unne deg litt ferie fra tankene om selvskading.

[frosken]

Glem hele trådene. Nå skulle jeg ønsket de slettet alle 3 siste trådene. Jeg har utlevert meg for mye.

Jeg kan ikke se at du har utlevert deg for mye :-)

 

Jeg synes du skal ta opp dette temaet igjen den dagen du har bestemt deg for å slutte med selvskading - om du skulle komme frem til dette. Nå preges diskusjonen litt av en blanding av at du kunne ønske at du aldri selvskadet, samtidig som du ikke vil nekte deg selg å gjøre det - og det virker også som om du tenker at de av oss som snakker om å slutte helt ikke helt forstår hvordan dette er. Jeg tror du er på villspor når du tenker at våre utsagn er et resultat av manglende forståelse.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Generelt mener jeg at de gode periodene også er de beste til å jobbe med hvordan en skal takle nye, vanskelige perioder i livet.

[rose23]

Jeg er en "erfaren" selvskader, som ikke har skadet meg på mange år... Jeg vet at det er mye skamfølelse og skyldfølelse inne i bildet, og at det er mange som ikke forstår selvskading og gjerne slenger ut av seg sårende kommentarer.... Men når jeg drev med dette var det veldig effektivt mot vonde følelser.... Jeg fikk annet å føle på, blod var deilig å se på... Men så dagen eller dagene etter kom angeren og enda mer selvhat. Men det finnes håp :-) Faktisk   Dialektisk atferdsterapi er tingen :-) Her kan du lese mer: http://dbt.no/ . Folk som har gått gjerne 20 år i terapi og hatt en million innleggelser får et nytt liv med dette opplegget :-) Anbefales