Gå til innhold

Står fast i vonde tanker.


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg får ikke den samme lykkefølelsen som jeg brukte å ha. Smiler i hverdagen, men føler meg ikke glad selv om. Føler jeg leter etter problemer, å begraver meg i selvdestruktive følelser. Per dags dato føler jeg min egen verdi er lik null. Føler kjæresten min fortjener noen bedre enn meg, jeg er ikke bra nok på noen måter. Har stort nettverk, men få som står meg nær. Støttende familie men jeg er mislykket i forhold til de.. Alt er tungt, og jeg er ikke like sprudlende til medkollega eller omverden generelt.

Bærer på mye skam.

Jeg jobber nattevakt, og føler verden raser under meg. Mulig turnus og ADHD går dårlig sammen..

Bare en lite hjertesukk fra ubetydelige meg :)

Anonymous poster hash: 2e170...8b5

Skrevet (endret)

Jeg får ikke den samme lykkefølelsen som jeg brukte å ha. Smiler i hverdagen, men føler meg ikke glad selv om. Føler jeg leter etter problemer, å begraver meg i selvdestruktive følelser. Per dags dato føler jeg min egen verdi er lik null. Føler kjæresten min fortjener noen bedre enn meg, jeg er ikke bra nok på noen måter. Har stort nettverk, men få som står meg nær. Støttende familie men jeg er mislykket i forhold til de.. Alt er tungt, og jeg er ikke like sprudlende til medkollega eller omverden generelt.

Bærer på mye skam.

Jeg jobber nattevakt, og føler verden raser under meg. Mulig turnus og ADHD går dårlig sammen..

Bare en lite hjertesukk fra ubetydelige meg :)

Anonymous poster hash: 2e170...8b5

Jeg har lest at de som ikke sover om natten er mer utsatt for depresjon. NHD kan bekrefte eller avkrefte dette. Jeg har det på samme måten som deg. Føler meg også mislykket og får lett "sure" tanker. Hvis du vil kan vi brevveksle. Send meg en personlig melding hvis du føler for det. Jeg bruker antidepressiva som jeg innbiller meg hjelper, men er ikke sikker, Anafranil. Det er også noe som heter vårdepresjon og vårslapphet. Du har ingen grunn til å føle skam, men det er så altfor lett å få tanker som man ikke burde ha. Ellers så kan jeg anbefale trening; turer i naturen, på treningssenter eller hjemme. Du finner treningsvideoer på nettet. Meditasjon, yoga og avspenning kan hjelpe. Kognitive selvhjelpsbøker kan kanskje også hjelpe.

Endret av tjohei1
Skrevet

Jeg har lest at de som ikke sover om natten er mer utsatt for depresjon. NHD kan bekrefte eller avkrefte dette. Jeg har det på samme måten som deg. Føler meg også mislykket og får lett "sure" tanker. Hvis du vil kan vi brevveksle. Send meg en personlig melding hvis du føler for det. Jeg bruker antidepressiva som jeg innbiller meg hjelper, men er ikke sikker, Anafranil. Det er også noe som heter vårdepresjon og vårslapphet. Du har ingen grunn til å føle skam, men det er så altfor lett å få tanker som man ikke burde ha. Ellers så kan jeg anbefale trening; turer i naturen, på treningssenter eller hjemme. Du finner treningsvideoer på nettet. Meditasjon, yoga og avspenning kan hjelpe. Kognitive selvhjelpsbøker kan kanskje også hjelpe.

 

Jeg bruker alltid å få vinterdepresjon, men om våren bruker jeg som regel å blomstre igjen. Men denne gangen står jeg fortsatt fast, og jeg sliter meg selv ut. Det har jeg gjort i for lang tid nå. Legen min forsøkte ADHD-medisin, men jeg ble bare mer flat og nedstemt av de, så har ikke så god erfaring med medisinering. Jeg er aktiv, trener regelmessig og er mye ute i naturen. Det er godt der og da, men tar ikke lang tid før jeg kommer i det samme destruktive tankekjøret igjen... dessverre!

 

Jeg har i lang tid tenkt på yoga og meditasjon, men har ikke kommet så langt enda. Kan absolutt være verdt å forsøke, så tusen takk for alle gode råd :)

 

Det er ingen rundt meg som egentlig forstår hvordan jeg har det, da jeg utad virker som jeg er avslappet og fornøyd. Men tror folk har merket det mye mer i det siste, og jeg har fått kommentarer på at jeg ikke er så spurdlende som jeg en gang var.. 

 

Og stakkars kjæresten min!!! Som må leve med meg :( I denne perioden har jeg vært veldig søkende etter bekfreftelse, så tror jeg sliter han ut. Jeg tviler på hans kjærlighet ovenfor meg, og klarer ikke å nyte det fine vi har sammen. Fordi jeg leter etter tegn og årsaker til at han skal forlate meg, eller at jeg ikke er god nok.

 

Hvorfor kan ikke jeg bare slappe av? Og nyte livet akkurat som det er nå? Tror jeg som sagt lever med for mye skam, så tenker at jeg ikke fortjener noe godt her i livet. 

 

Takk for omtanken, og jeg skal sende en personlig melding :) Og bare send personlig melding selv om tankene blir for ille :) Jeg er flinkere på å gi råd, enn å følge de selv. 

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...