Katastrofeangst og panikk.

[helseangst]

Kan panikkangst forverres etter langvarig (5mnd) bruk av sobril? Hvordan takler jeg dette? Angsten min blir så intens at det resulterer i panikk, og det føles som om jeg holder på å miste kontrollen helt. Tankene løper løpsk, og følelsene blir vanvittig intense. Jeg er så redd for at det er noe som har ødelagt meg for godt, og angsten virker altfor intens til at jeg klarer å stå i det. Når det blir helt uholdbart tar jeg sobril 15-20 én gang daglig), og da klarer jeg etterhvert å tenke fornuftig igjen. Men nå virker det som det bygger seg fortere opp mot panikk igjen mellom dosene. Hvordan skal jeg klare å bryte denne sirkelen. Når det er på sitt verste er jeg jo helt sikker på at der holder på å klikke for meg. Angsten har tatt fullstendig overhånd, og jeg er en skygge av meg selv.

[helseangst]

15-20 mg skulle det selvsagt stå. Hvor lenge er det forsvarlig å stå på en sånn dose?

[helseangst]

For det meste tar jeg 15 mg, men nå har angsten blitt sterkere og sterkere, så idag tok jeg 20mg istedenfor 15.

[ISW]

Det jeg synes er trist, er at du ikke får noen annen behandling mot angsten din enn Sobril. Det skyldes kanskje at du er redd for medikamenter, ref tidligere tråder.

Jeg tror du må ta en "samling i bunn" med deg selv nå og ta et valg. Vil du gå videre og dempe plagene med Sobril, eller vil du behandle roten til angsten? Å behandle roten betyr å se på årsakene til din angst, behandle disse, samt vurdere en skikkelig medikamentell behandling (f.eks SSRI og/eller en fornuftig dose Remeron).

Du kan ikke ha det sånn som dette. Jeg hadde også angst for medikamenter før, og jeg måtte tydeligvis få en skikkelig tvangslidelse før jeg revurderte dette. Du har vel ikke lyst til å la det gå så langt?

PS: for meg hjalp Pranolol veldig som akuttbehandling mot panikk, da jeg hadde det.

[helseangst]

Det jeg synes er trist, er at du ikke får noen annen behandling mot angsten din enn Sobril. Det skyldes kanskje at du er redd for medikamenter, ref tidligere tråder.

Jeg tror du må ta en "samling i bunn" med deg selv nå og ta et valg. Vil du gå videre og dempe plagene med Sobril, eller vil du behandle roten til angsten? Å behandle roten betyr å se på årsakene til din angst, behandle disse, samt vurdere en skikkelig medikamentell behandling (f.eks SSRI og/eller en fornuftig dose Remeron).

Du kan ikke ha det sånn som dette. Jeg hadde også angst for medikamenter før, og jeg måtte tydeligvis få en skikkelig tvangslidelse før jeg revurderte dette. Du har vel ikke lyst til å la det gå så langt?

PS: for meg hjalp Pranolol veldig som akuttbehandling mot panikk, da jeg hadde det.

Tusen takk for svar. Og gode råd igjen. Jeg er helt enig, det kan ikke fortsette sånn. De siste dagene har jeg googlet deg jeg kommer over av symptomer på psykose. Såklart kjenner jeg meg igjen i noe, men dette er også symptomer som går igjen ved angst, men det er ikke spesielt beroligende. Det jeg ikke har er vrangforestillinger og hallusinasjoner, og jeg har skjønt at det er ganske vanlig ved psykose. Jeg klarer ikke helt å overbevise meg selv om at noe som føles så vondt og ekkelt ikke er tegn på noe mer alvorlig enn angst og tvang. Jeg sjekker konstant etter beroligende informasjon på nettet, men det jeg finner gjør meg bare mer redd. Jeg skal til ny psykolog gjennom dose til neste uke, og det at jeg har byttet behandler etter mange år gjør meg ekstra redd. Det er på en måte en trygghet som har blitt borte. Samtidig skjønner jeg at det sikkert er lurt da jeg har stått på stedet hvil veldig lenge. Hun nye psykologen driver med kognitiv terapi, og jeg håper at det kan hjelpe meg litt. Grunnen til at jeg har store problemer med å møte angsten min er at panikkfølelsen gir meg grusomme flashback, og jeg synes det er kjempevanskelig å møte følelsene på egenhånd. Jeg vet med fornuften min at følelser ikke er farlig, men angsten min sier at det er livsfarlig og at jeg kommer til å miste kontrollen. SSri bør jeg nok prøve igjen, men min pilleangst gjør det så vanskelig for meg å prøve. Jeg vet at NHD mener at jeg må finne meg i å få det litt verre før det blir bedre, men den tanken er helt uholdbar når jeg føler at det er så jævlig som det går an allerede. Er det cipralex du har gått på, og som har funket for deg?

[helseangst]

Dps skulle det stå.

[ISW]

Hei!

Jeg går på Zoloft. Men hvilket SSRI du bruker er egentlig nokså likegyldig.

Merk mine ord: Du er ikke psykotisk. En person med aktiv psykose hadde ikke engang greid å skrive det du skriver her. Langt mindre faktisk vært klar over at noe var galt.

Du har ikke vrangforestillinger. En vrangforestilling bryter totalt med "konsensus" hos resten av befolkningen. F. eks hadde religion vært en vrangforestilling hvis ikke så mange hadde trodd på det. I angsttilstander frykter man jo, og tenker, mye rart (gjerne det verste), men det er overhode ikke det samme som en vrangforestilling. Men ja, det er klart at psykotiske mennesker har angst, for stemmene er ofte ikke så snille. Men det betyr overhode ikke at angst betyr psykose. Det er litt som å tro at alle fremmedkulturelle er overgripere bare fordi flertallet av overgrep mot fremmede skjer av fremmedkulturelle. Hvis du ser poenget :-)

[helseangst]

Hei!

Jeg går på Zoloft. Men hvilket SSRI du bruker er egentlig nokså likegyldig.

Merk mine ord: Du er ikke psykotisk. En person med aktiv psykose hadde ikke engang greid å skrive det du skriver her. Langt mindre faktisk vært klar over at noe var galt.

Du har ikke vrangforestillinger. En vrangforestilling bryter totalt med "konsensus" hos resten av befolkningen. F. eks hadde religion vært en vrangforestilling hvis ikke så mange hadde trodd på det. I angsttilstander frykter man jo, og tenker, mye rart (gjerne det verste), men det er overhode ikke det samme som en vrangforestilling. Men ja, det er klart at psykotiske mennesker har angst, for stemmene er ofte ikke så snille. Men det betyr overhode ikke at angst betyr psykose. Det er litt som å tro at alle fremmedkulturelle er overgripere bare fordi flertallet av overgrep mot fremmede skjer av fremmedkulturelle. Hvis du ser poenget :-)

Hehe, jeg ser poenget ja men noen skriver at de er grensepsykotiske, og da tenker jeg kanskje jeg er det. Aner ikke hva det vil si, men det høres skummelt ut, og da tenker jeg at det kan jo være. Det virker som om hodet mitt finner de ekleste ting å tenke på, og da henger jeg meg opp i den tanken, også går den på repeat. Og dagen etter finner jeg en annen skummel ting å tenke på, også går det på repeat. Osv osv. De dagene jeg ikke jobber går med på å gå lange turer for å unngå disse skumle og ekle følelsene og tankene. Og de dagene jeg jobber går med på å komme meg igjennom arbeidsdagen uten å "miste kontrollen" jeg trøster meg med at hvis jeg tar sobril så føler jeg meg normal og klarer å tenke klart og det hadde jeg vel ikke gjort hvis det var en psykose lidelse. For sobril fjerner vel ikke psykose. Men så blir jeg igjen redd for at jeg tar for mye sobril og blir avhengig av det, og kanskje ødelegger hjernen min for alltid. Skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg ut av denne destruktive tankegangen. Sånn jeg føler det nå burde jeg ha gått til samtale hver dag, men det er det jo ikke mulig å få til. Foreløpig er jeg ikke spesielt imponert over tilbudet fra dps. Jeg trodde det skulle bli bedre, men jeg var der i forrige uke og fikk beskjed om at jeg ikke kunne få time før om to uker. Min forrige psykolog hadde jeg i det minste mulighet til å ringe å prate med en gang i uken hvis jeg ikke fikk time, men nå føler jeg meg litt alene. Jeg har heldigvis en god venn som er psykolog, men jeg kan ikke akkurat bruke vennen min til psykolog. For en smørje. Det rare er at hvis jeg ikke har angst en dag så føler jeg meg litt rar. Det er på en måte fremmed for meg å ikke ha angst. Nå har jo angsten vært konstant og intens i snart ni måneder, så jeg føler liksom ikke at jeg klarer å se en tilværelse uten. Jeg er blitt litt avhengig av angsten rett og slett. Og jeg føler at min sprudlende og positive side har blitt borte. Er det virkelig mulig å få et normalt liv igjen? Skremmende tanke. Takk for at du tar deg tid til å svare, du virker som et godt menneske